Noen dager etter turen til Madonnaen i Sigdal så dro jeg og Ingun til Nesbyen for å sjekke ut Kjerringtorget. Ingen av oss hadde vært der tidligere, så vi var litt spente på hva dette egentlig var for noe og hvor omfattende det egentlig var. Det viste seg å strekke seg over hele Nesbyen sentrum omtrent.
Kjerringtorget arrangeres hvert år siste helgen i august i Nesbyen, Hallingdal. Torget presenterer det ypperste av norsk håndverkskunst - her presenteres og selges alt fra strikk og søm, til tresløyd og mat. Kjerringtorget er en medlemsorganisasjonstiftet i 1999. Hovedoppgaven er å arrangere Kjerringtorget en gang i året. I år er det slått sammen med Gubbetorget, så da var forventingene store.
Kjerringtorgets formål er å bidra til kvinners egenutvikling, synliggjøre kvinners kompetanse og arbeide med næringsutvikling knyttet opp mot kvinners behov og interesser. Alle kvinner som støtter organisasjonens formål kan bli medlemmer. Medlemskap gir rabatter på kurs og foredrag i vår regi. Ved å møte opp på årsmøtet og andre møter, har du mulighet til å være med å diskutere og påvirke hvordan Kjerringrådet skal utvikle seg videre.
Det var en gang i 1994 at sju jenter på Nesbyen; Anne Marie Kollhus, Astrid Garthus, Gunn-Sissel Storedal, Margareta Fridén (den gang Grønning), Torunn Bekkeseth, Bjørg Hatteland Lindahl og etter hvert Annette Kjær Riechert hadde en ustyrlig lyst til å gjøre noe sammen. Og det skulle være noe som var til glede og nytte for andre. De satte seg sammen og tenkte og tenkte. Plutselig var det en som fikk en lys idè. – Hva om vi lager et torg for alle de kreative kjerringer som finnes i det ganske land? Og som sagt, så gjort!
Hvem hadde vel tenkt at dette nysådde frøet skulle utvikle seg til en stor og velvoksen solsikke, som siden 1994 har spredd sine frø ut over meste parten av Norge – og også ut i verden? Slett ikke de sju kjerringene på Nesbyen. Det har blitt et av de største arrangementer av sitt slag, der ca 250 kvinner i alle aldre, med alle slags interesser og arbeid presenterer sitt virke. Gjennom årene har det vært mange trivelige og dyktige produsenter på Kjerringtorget, mange hundre i alt.
Langt de fleste kommer tilbake, år etter år. Næringslivet og kommunen støtter opp om arrangementet, og publikum strømmer til torget i store skarer. Kjerringtorget er utviklet av en kvinnenettverksgruppe på Nesbyen. Konseptet ligger nå inn under paraplyorganisasjonen Kjerringrådet som i 1998 mottok Buskerud Fylkes likestillingspris. De fleste av kjerringene har vært med siden 1995, og de er lett kjennelige i sine fargerike stakker.
I dag er Kjerringrådet et visningssted for kvinnelige etablerere og næringsdrivende. Her kan kvinner markedsføre seg og selge egenproduserte varer. For mange kvinner er det en drøm, på sikt, å gjøre hobbyen sin til et levebrød – men hvordan få produktet presentert og videreutviklet? Kjerringtorget er en arena og kan være et puff både mentalt og økonomisk for å komme videre. Arbeidet med Kjerringtorget har i alle år vært gjort på dugnad, og kjerringene har stort sett holdt seg til å ”bare” arrangere torget.
Her presenteres og selges alt fra strikk og søm, til tresløyd og mat. Du kan få kjøpt antrekk etter mål, eller ferdig sydd. Du kan få kjøpt rosemaling, smykker, strikkede sokker og votter, pølser, oster og briskjitreak. Det serveres og selges vafler og rømmegrøt, og forskjellige Hallingkostprodukter. Gardsmat som både er tradisjonelt laget og og økologiske framstilt kommer tilbake hvert eneste år. Inniblant har det også deltatt litt annerledes produkter, så som søm av seletøy til hest, og spåkoner med urter og tørka hønemøkk-gjødsel for å nevne litt. Ingen av disse så vi i år.
Det var et par der som solgte oljer, kremer og såper.
Slett ikke dyre sakene egentlig.
Litt usikker på hvordan de har klart å lage noe ut av brennesle, men dette sjalet var utrolig stivt.
Det var mye strikkeplagg i forskjellige størrelser og variasjoner.
Ingun endte opp med å kjøpe seg en hatt.
Demonstrasjon av garnfarging
Keramikk var det også noe utvalg av.
Sølvsmykker kunne du finne flere steder.
Til og med en egen bod for julenisser
Visdomsordene hang på rekke og rad
Leikesaker for unger eller bare dokkemenner til pynt.
Om ting var gamle eller de bare var laget sånn er jeg ikke så sikker på.
På sorenskrivergården fikk vi se alle tunene til Skranglebygd. Har du ikke hørt om Skranglebygd sier du? Da må du sjekke ut siden på Facebook, der det er både adventskalender og påskekrim. Nå er det snart advent igjen og det kommer sikkert ei ny fortelling fra Skranglebygd.
På sorenskrivergården tok vi en pust i bakken og satte oss på en krakk, Ingun kjøpte seg småmat og flatbrød.
Når man er et sted med stolper så plukker man med seg de i umiddelbar nærhet.
En liten avstikker på ukjent sti oppover langs elva Rukkedøla
Det var mange steder det var lagt ned jobb i å gjøre det koselig.
Mye smånips, men det var ikke så mye som fristet meg å ta med hjem. Jeg kjøpte litt alpakkaull, votter og tøfler, samt noen venninnejulegaver. Må jo passe på når man finner noe som passer utrolig godt.
Stolpejakta bragte oss over kirkegården på Nesbyen kirke, med graver fra 1900.
Vi trodde først dette var den gamle kirka, men det må være et kapell. Årstallet på spiret sa 1954.
Man får jo noen ideer om hva man kunne tenke seg å prøve å lage, særlig når en kanskje kan få litt hjelp av en pappa som er utdannet møbelsnekker. Denne gyngestolen må jeg da kunne klare å fikse med bitte litt hjelp? Litt liten gyng etter min smak når jeg prøvesatt den.
Om jeg finner drivved som er ferdig krympet så sprekker den ikke. Om jeg skulle kjøpe den så var det
4 000 kroner. Det var den ikke verdt synes jeg.
Genseren jeg fikk av Marius virket ikke i dag heller.
Det ble middagspause på ettermiddagen
Det ble husets biff med løk til middag
Knallgod varm eplekake med is til dessert
Etter middagen ble det en runde på andre siden av Hallingdalselvi for noen flere stolper.
Nesbyen stasjon
Det ble da noen poeng i dag også.
