Simba og Bella har endelig nådd mandagens turmål. Midttjernhuken i Heradsbygda. Begge fikk seg dagens bad og løp som gale rundt noen busker for å tørke etterpå. Etter en stund i sola gikk vi videre for å få en runde ut av det.
Tyrifjorden i det fjerne, det var omtrent det som var av mandagens utsikt. Men det ble en veldig trivelig skautur med Christine og Simba igjen. Det er ikke alle turene som blir ei mil, men halvveis kom vi nå på en runde i skauen. Litt mye klær så genserne ble knytt rundt livet på hele turen. Sola steika og vinden hadde løyet betraktelig i forhold til helga.
5,72 kilometer ble det med en god stopp ved gapahuken. Hundene måtte få slukke tørsten må du vite. Vi skulle absolutt hatt med oss en liten sup vann vi også, for det fristet ikke å ta seg en slurk eller to fra verken Gørrpytt eller Midttjern. Midttjern hadde så si all isen sin intakt ennå.
Både Simba og Bella kunne melde om flott badetemperatur og de la på svøm begge to. Bella litt mindre frivillig enn Simba.
Jeg var en anelse nære badenymfene så linsa fikk seg en liten sprut. Men helt rein linse er det sjelden en har når en har med hunder og det er vann i nærheten.
Jeg la ikke merke til vannspruten på linsa med en gang, så der ble noen skjønnhetsflekker på noen av bildene. Simba elsker pinner, så pinner i vann er den optimale luksus for en flat.
Da er det bare å ta sats og håpe at en klarer å hoppe helt bort på isen der pinnen landet.
Full sats med høyde isteden for tilstrekkelig lengde
Simba går inn for landing
Akkurat litt for kort
Så ferden endre i vannet på kanten av isen.
Han prøvde å krabbe seg opp på isen, men det klarte han ikke. Da var det bare å svømme til land igjen og prøve på nytt.
Bella prøver å være en hjelpende engel
Hun hadde faktisk skjønt at en ikke kom fra vannet og opp på isen, så hun valgte å gå ut på isen der den lå inntil land.
Det gikk derimot ikke helt etter planen virket det som. Isen var forholdsvis råtten.
Hva Simba tenkte skulle vært veldig interessant å visst, han gjorde ingen mine til å hjelpe henne, men bare avventet situasjonen.
Hun fikk raskt snudd seg og satte kursen mot land igjen.
Hun bare dro seg opp på myrkanten opp av vannet.
Da for det første ble det liv i Simba og kom styrtende til unnsetning.
Det så ut som han skuffet konstaterte at Bella ikke hadde med noen pinne tilbake til land.
Om hun var lettet over å komme på land, eller om hun skulle prøve å løpe seg tørr, eller om det bare var et skikkelig adrenalinkick er lettere usikkert. Men det ble noen runder med skikkelig fart.
Det var bare å skygge banen fant jeg og Christine ut. For de hadde ikke stoppet, men løpt oss rett ned.
Blåveisen blomstret ennå veldig villig i skauen.
"Christine har sånne Frolicker som hun deler ut når vi er veldig flinke"
Ved Midttjernhuken var det bålpanne og masse ved. Isen lå på tjernet så det ble ikke mer bading på noen av dem. Ikke testet de isen heller.
Men det er nok ikke veldig mange dagene før det er badbart her heller.
Simba fant seg et bein
Dette delte de gladelig på før de gikk lei og la det fra seg.
Sti skilt med navn bare ene veien gir grunn til spekulasjoner på hvor den andre stien ender... så neste tur blir den utforsket. Håper vi ikke må gå så veldig langt før vi lager en runde ut av det....