Jeg spurte om Marius ville være med på gruvetokt. Jo da Marius blir med på tur. Vi tok med vann, men ingen niste. Vi skulle jo ikke på noen langtur.
Helleramshula ligger bare et par kilometer forbi kiosken ved Damtjern. Inne i selve hula finnes det en meget sjelden soppart. Slike huler "skriker" etter å få besøk. Det var tilfeldig jeg kom over dette stedet, så da er det bare å notere seg så det ikke går i glemmeboka.
Vi parkerte på Damtjern, der viste det seg å være orienteringsstevne så det var trangt om plassen.
Vi tråklet oss fram mellom stier på kryss og tvers mellom unger i alle aldre med foreldre på slep. En litt vag veibeskrivelse, men man har jo alltid Norgeskart. Helleramshula står jo på kartet, da er det jo bare å leite seg fram.
Jo lenger unna vi kom, jo eldre ble deltakerne som løp rundt og leitet etter poster.
Vi fant stien som tok av fra den litt bredere kjerreveien.
Stien gikk langs hogstgruppa, så var det bare å følge med opp til høyre til vi så huleåpningen.
Noen busker som ikke var hogget ned, hadde blåst overende.
I det fjerne kan man skimte Storflåtan
Ingen tur uten bushin, så vi satte rett kurs mot hula.
Så fant vi hullet i fjellet. Ja for det var ikke rare hula.
Det ser langt ut innover der, men det er ikke langer enn du ser.
Noen morer seg når jeg skaller i taket på hula.
Bella og Hailey har god erfaring med å vente utenfor
Siden det var et sløyfebånd på en buske ved fjellveggen, det så ut som det gikk en sti oppover. Ja så tenkte vi at det var lurt å sjekke ut hvor den førte.
Forholdsvis bratt terreng
Vi kom opp til stien som gikk ned til Stubbdalssetera, så vi fulgte den tilbake til bilen.
Vi hørte sauebjellene før vi så sauene
Stubbdals setera
En idyllisk plass i skauen
Før vi fant bilen gikk vi på andre siden av dammen på Damtjern så hundene kunne få drikke litt og kanskje bade litt.
Bella og Hailey vasset rundt
Det var godt og varmt, så vi kunne badet vi også.
Varga hentet ei rot
Etter noen svømmeturer så var hun klar for turen hjem
Godt å være hund på tur og få bade før man drar hjem
