I en av Københavns forsteder gjør politiet et uhyggelig funn. En yngre kvinne er drept og etterlatt på en lekeplass. Den ene hånden hennes er skåret av. Over henne henger en liten kastanjemann. Den unge etterforskeren Naia Thulin settes på saken. Som makker får hun den utbrente etterforskeren Mark Hess. Han er nettopp blitt sendt hjem fra Europols hovedkvarter i Haag. Snart oppdager de at den lille kastanjemannen har et fingeravtrykk fra en jente, som politiet tror er blitt drept. Sosialminister Rosa Hartungs datter, som forsvant ett år tidligere. En mann har tilstått drapet på jenta, og saken regnes for oppklart. Kort tid etter blir enda en kvinne funnet drept. På stedet finner politiet en ny kastanjemann, som også har fingeravtrykk fra den savnede jenta. Thulin og Hess leter nå etter en sammenheng mellom sosialministerens forsvunne datter og de myrdede kvinnene. Drapene skaper angst over hele landet. Thulin og Hess kjemper mot tiden, de frykter at morderen har en plan og at flere liv står i fare.
Et par stykker på jobben hadde sett serien på Netflix, det hadde ikke jeg. Så jeg fant ut at jeg skulle lese boka først. Boka hadde i overkant mye unødvendige detaljer og en langtrekkelig handling. Hvem som var morderen skjønte jeg midt i boka omtrent. Jeg skal ikke se serien på tv, og hadde jeg startet på tv så hadde det nok ikke biltt mer enn en episode, toppen to. Selvgod politisjef som hoverer og ikke vil høre når andre har innvendinger har jeg ikke noe til overs for. Jeg synes ikke den var noe å skryte av. Det er det sjeldent med det som "alle andre" synes er kjempebra.
