Rallarvegen del 2

 

Rallarvegen går over fjellet og komme ned i Flåm. Så når jeg først hadde kjørt den første delen av den, så måtte jeg liksom kjøre litt på slutten av den også når jeg kom til Flåm. Vestlandet er smale veier og tuneller, så når en er der så må man passe på å få dosa si så det holder en stund. 

Vestlandet er også fosser og grønt vann. Det ble rikelig med dokumentasjon på det også iløpet av turen.

Litt fasinerende når vannet kommer ut av et hull i fjellet.

Veien krysset jernbanen

På denne siden av fjellet var folk mye flinkere til å bruke hjelm når de syklet, enn det de var på andre siden. Kunne kanskje ha litt å si at været ikke var så steikende hett denne dagen som dagen før.

De kunne gjort mye mer ut av selve Rallarvegen, men mange flere informasjonsskilt.

Mange yndige fotomotiver

Ikke før vi var vel nede igjen til kirka kom toget oppover bakkene. Dette er en spektakulær og bratt togstrekning som strekker seg fra høyfjellstasjonen Myrdal (867 m.o.h.) på Bergensbanen og ned til Flåm (2 m.o.h.) som ligger innerst i Aurlandsfjorden.

Den 20 kilometer lange togturen viser norsk natur på sitt vakreste og mest storslåtte og er et mesterverk av norsk ingeniørkunst. Flåmsbana er en av verdens bratteste jernbanestrekninger på normalspor og er kjent for sine spektakulære vendetunneler som går i spiral inn og ut av fjellet. 18 av de 20 tunnelene på Flåmsbana er bygget for hånd.

Flåm kirke ble bygget i 1667.

Kirka ligger idyllisk til ved elva.

Når en først er ved en så gammel kirke så tok jeg like godt en titt inn.

Ikke mange graver som var veldig forseggjort som var vanlig i gamledager. De er vel ikke særlig sikre med så mange turister som ruslet rundt der.

Velstelt kirkegård

Engler er sjarmerende, men jeg forbinder de mest med jul. Men egentlig så hører de vel kirken til?

Lav dør som en måtte bøye seg for å komme inn. 

Har du sett alle de små krusedullene som er på veggene?

Om det ikke var utskjæringer så var det malerier

Dagens byggverk eier jo ikke detaljer

Det er rart egentlig at de lager turistattraksjon av noe som er hellig.

Jeg er ikke så stabil i kirkehistorien, men det har sikkert noe symbolsk for de som er kristene. For meg så ser det ut som et maleri fra 1001 natt...

Kirken var i ordinær drift, for det var høyttalere montert rundt om kring.

Tipper dette er den gamle kirkestua, der det ble holdt kirkekaffe etter prekenen.

Over fjellet til Flåm

 Om ikke fjellet er rasert av hytter så er det laget demninger. Jeg er ikke så enig i alt som blir forandret av det som skulle være uberørt natur. Jeg skjønner at vi trenger litt vannkraft, men må alt være så mye da? Kunne ikke ting vært litt mer med måte?

Jeg hadde egentlig tenkt meg til Flåm på søndagen, men da ble jeg stoppet ved tunellen etter Østebø. Tunellen skulle egentlig bare ha nattestengt, men det hadde gått et nytt ras så de måtte rydde veien først. Den ville trolig ikke åpne før dagen etter. Jeg snudde da og dro til Rallarveien isteden. Men på mandagen var det åpent ned Aurlandsdalen.

 Godt en ikke er så nøye på å følge planer. Jeg har en gang gått Aurlandsdalen, lurer på om det var klasse tur på ungdomsskolen. Når jeg kjørte nedover der nå, så kjente jeg at nei, jeg skal ikke gå den en gang til. Har ingen gode minner fra den gåturen der nei. Mange andre steder som er mye finere å gå.

Idyll med gammeldags seterliv i fjellet.

Vestlandet er jo tuneller, med mer eller mindre lys i taket. Når jeg var liten ville jeg til Vestlandet for å kjøre tuneller. Nå kjenner jeg at det godt kunne vært en anelse mindre tuneller rundt om. Det har blitt alt for mange og lange tuneller her i landet. Skulle ikke være nødvendig å lage tuneller på ei mil eller mer. Jeg velger gamleveien der det er mulig, for å se naturen og ikke kjøre i mørket. 

Det er små glipper med utsikt, før en stuper inn i mørket igjen. Har du flaks er det laget et lite sted å stoppe.

Et lite glimt nedover Aurlandsdalen

Når tunellene er så smale at de har satt opp permanent lysregulering.

Endelig nede i Flåm og et sted jeg ikke har vært på 30 år. En god del forandringer og jeg er ikke i tvil. Flåm har solgt sjela si til turistene. At det går ann å ødelegge ei så fin bygd for å skaffe seg kommersielt grunnlag for eksistens.

Det lå et forholdsvis stort cruice skip til kai, så det vrimlet rimelig tett av kaklende turister i tillegg til alle de som var der med bil.

Jeg har aldri vært så glad i store folkemengder, og jeg har vel ikke blitt noe mer begeistret for det de seinere årene.

Jeg parkerte nå på en grusbane, som trolig var fotballbane når turistene hadde dratt for sesongen. Vi måtte jo gå en runde når vi først hadde kommet dit.

Jeg tor de hadde vært på konsulenttur til Bergen og kopiert fisketorget på brygga der. 

Jeg ser ikke helt sjarmen med å trykke en haug med forskjellige ting sammen på en knøttliten plass.

Veldig mye strikkede plagg, men meg fristet det ikke å kikke på vinterting i 25 varmegrader. Da holder jeg heller en knapp på Merethe at hun strikker litt om behovet melder seg.

Fredheimhotell var der når jeg var der når jeg var liten også. Da hadde vi rom i annekset som lå i gangavstand. Det bygget var revet nå og hotellet var bygget på, så det var dobbelt så stort som da. 

Togstasjonen hadde også fått en oppgradering.

Togene sto klare for å klatre seg oppover fjellsiden til Myrdal. 

Der var det titallsmeter med sykler til leie 450 kroner for en dag, mener jeg å huske.

For de som var for late til å sykle var det turisttog som tøffet rundt i sentrum.

På vei tilbake til bilen gikk jeg ned til elva så hundene skulle få seg litt drikke. Der satt det folk på rekke å rad for å se laksen som hoppet seg oppover elva. Jeg så ingen mens jeg stor der å ventet på at de skulle få avkjølt seg.