Pompel og Pilt, eller bedre kjent som Ronja og Bella fikk tur i helga. En liten rusletur fra Follum og opp til Hensfossen. Vi parkerte ved den lille parkeringen der hvor gangbrua går over Hofsfoss bort til Follum. Vi skulle ikke over brua, men skulle bare sjekke vannstanden i elva. Det er noe fasinerende med fosser.
Ulempen er at det er så mange høye gjerder der, for noen kunne jo komme til å havne på jernbanen eller i vannet. Folk klarer jo ikke å passe seg lenger, så alt må sikres og lages utilgjengelig alle steder.
Hundene kunne fint sittet i bilen, for jeg skulle ikke på tur over her, men videre oppover veien mot Begnamoen. Men dette er fin trening for hunder å gå i trange smug og over bruer som man kan se rett ned mange meter under en. Steder det bråker fra fossen under beina våre og ellers ting som ikke er helt dagligdagse.
Med bra vannstand så sikler jeg på en ny tur til
Kverrvilljuvet, og det ligger ann en dag til helga om Hr Yr er like medgjørlig som det kan se ut som nå. Åsa har også lyst til å se denne mektige elva og fossene oppover. Vi snudde jo for tidlig sist vi var på tur dit med
Wenche Lill.
Men om man strekker seg på tå med kamera over kanten, så slipper man i det minste å få gjerdet med på bildene. Om bildet blir bra er litt så som så, men da har man i det minste prøvd.
Hofsfoss er en 12 m høy foss i Ådalselva drøye 2 km nord for Hønefoss. Hofsfoss er også navn på selve industristedet som har vokst i ett med Follum og Begnamoen og med Hønefoss tettsted. Hofsfoss kraftverk, et elvekraftverk i Begnavassdraget som er en del av Drammenvassdraget, ble satt i drift i 1978. Brutto fallhøyde på knappe 27 meter, installert effekt er 28 MW, en kaplan rørturbin og en midlere årsproduksjon på 153 GWh. Hofsfoss kraftverk eies av Buskerud Kraftproduksjon AS, et datterselskap i Energiselskapet Buskerud (EB-konsernet) i Drammen.
Norske Skog Follum var en papirfabrikk som ligger ved Nedre Hofsfoss (Follumfossen). Fabrikken ble grunnlagt som Follum træsliberi i 1873 og byttet senere navn til Follum fabrikker. Fabrikken og området har fått navn etter storgården Follum som ligger på høyden vest for elva og fabrikken. Opprinnelig lå det flere papirfabrikker rundt fossene i Ådalselva nord for Hønefossen. Follum træsliberi og Hofsfos træsliperi og Papirfabrikk lå opprinnelig på vestsiden av Nedre Hofsfoss, mens tidligere Hofs Brug lå på østsiden av samme fossen.
Etter hvert ble imidlertid disse fabrikkene slått sammen, og slik oppsto Follum fabrikker, som i 1989 fusjonerte med Norske Skogindustrier og Tofte Industrier. Deretter ble navnet Norske Skog Follum. Norske Skog Follum har vært en hjørnesteinsbedrift på Ringerike helt fra starten. På det meste hadde fabrikken åtte papirmaskiner og godt over 1 200 ansatte. Før sysselsetter den 428 personer og har to papirmaskiner, PM1 og PM7 med en årlig kapasitet på ca. 280 000 tonn papir. Den ble vedtatt nedlagt i 2012 og mange av lokalene ble revet etter at maskinene var flyttet ut.
Den store samferdselsutbyggingen i Norge på siste halvdel av 1800-tallet baserte seg på en kombinasjon av jernbane båttrafikk på de store innsjøene. Etter langvarige undersøkelser og forhandlinger ble så Drammen- Randsfjordbanen med sidelinje til Hen besluttet bygget den 13. juni 1863. Samtidig ble det bestemt å gjøre elva fra Hen til Sperillen farbar for mindre dampskip.
Til dette arbeidet ble det bevilget kr. 40 000. Men før statsmyndighetene vedtok
jernbaneutbyggingen, var et stort kanalprosjekt på bane. Det gjaldt intet mindre enn kanalisering av hele Drammensvassdraget, slik at det kunne gå båter fra Drammen helt og opp i Randsfjorden, Sperillen og Krøderen. Dette er hva som måtte til for å komme opp til Sperillen fra Tyrifjorden med et dampskip:
Vi fulgte veien langs elva oppover forbi Begnamoen under E16.
1 dam og 7 fallsluser ved Hønefoss
2 dammer og 9 fallsluser ved Hofsfoss
3 dammer og 2 fallsluser ved Svinefoss
4 dammer og 8 fallsluser ved Hensfoss
Kanaliseringen var beregnet til å koste noe over 4 millioner kroner. Siden Randsfjordbanen ville koste omtrent det samme, ble dette alternativet valgt. Ådalskanalen ble imidlertid til en viss grad realisert. I 1868 startet dampskipstrafikk fra Hen og etterhvert helt opp til Sørum i Begnadalen. Ved Killingstrømmen ble det bygget en sluse. Kanalen var imidlertid sårbar både for lav vannstand om sommeren og ising om vinteren. I 1926 erstattet
Sperillbanen fra Hen til Finsand ved Sperillen en del av kanalen. Dampskipene gikk så videre fra Finsand til Sørum. i 1933 ble kanalen og båttrafikken på Begnavassdraget nedlagt for godt.
Kaldbekk. Her kjørte folk land og strand fra for å hente drikkevann. Klart er du vant til vannverkvann, så smaker jo alt mye bedre enn det. Kaldbekk er en rennende grunnvannskilde som kommer til dagen ved Munkevad under Kilemoen, like nord for byggefeltene på Begnamoen. Kilden ligger lett tilgjengelig, i veikanten langs Kaldbekkveien i Ringerike kommune. Vannet fra kilden er krystallklart og holder konstant 3–4 ℃ gjennom året.
Veien følger elva et godt stykke oppover.
Ganske idyllisk i padde flatt terreng mellom elva og jernbanen.
Eviggrønt ugras var jernbaneskråningen full av.
Siden Ronja var med den dagen ble det litt tusletempo, med en god del bilder. Man skal ta litt hensyn til gamle damer.
Det var litt godt å være på tur i joggesko og ikke fjellstøvler for en gangs skyld. Men når man skal gå kun langs vei så trenger man ikke støtte på anklene. Men det var nok av sølepytter å snuble i, så kanskje det slett ikke hadde vært så dumt å hatt dem egentlig.
Det hadde nok vært et hus her for mange år siden, for det var bare trappa som sto igjen mellom trærne. Hageplanter hadde spredt seg som ugress mellom furuene.
Ekornet satt musestille og håpet på at jeg ikke fikk øye på det.
Jeg hadde ikke så lyst til å forlate veien for å prøve å se det fra ande siden. Jeg regnet med at det hadde forsvunnet lenger opp i buska om jeg hadde nærmet meg og da var jeg jo like langt.
Jeg hørte flaggspetten i en stolpe litt lenger opp i veien.
Halvveis opp i veien så si kommer en til neste kraftstasjon,
Svinefoss. Denne fossen var det plent umulig å se noe til fra denne siden av elva. Men jeg har mange fine bilder når jeg var på andre siden av elva i 2016. Trodde ikke det var så lenge siden før jeg fant igjen dette
gamle innlegget om fossen.
Når jeg vaset nede i hølet bak kraftstasjonen kom jeg på at jeg skulle jo vært på kraftverket som ligger like ved Kistefoss også. Der går nok også fossen rimelig stor nå om dagen.
Det er høye forseggjorte bygg disse kraftstasjonene.
Noe annet som er sikkert er at de har høye gjerder og adgang forbudt skilt.
Jeg kunne tenkt meg en omvisning inne i et kraftverk og fått sett disse turbinene på nært hold.
Enda godt søpla var samlet i konteinere så langt til skogs.
Etter en snau time hadde vi forsert en bom til og kommet fram til Hen kraftverk ved Hensfossen, som var turens mål. Det er mange år siden jeg hadde vært der. Tror ikke det var bom på veien sist jeg var der.
Her hadde de store planer for hele stedet var fylt opp av Senneseth anleggsbiler.
Som du ser har denne kraftstasjonen adskillig bedre kapasitet enn den forrige.
Her var ikke på langtnær høy nok til å holde kamera over gjerdet.
Her var det til og med piggtråd på toppen.
Dette er en svær kraftstasjon
Det ser ikke ut som de er ferdig med det første heller.
Kunne tenkt meg en liten titt på innsiden av gjerdet her også jeg. Men da må man vel kjenne noen som kjenner noen...
Gamle Hen mølle. I dag er det ikke mølle der, men AmCarklubben som har lokalene.
Siden det var forandringer siden jeg var der sist, eller at jeg rett og slett ikke husket. Jeg gikk over brua for å komme nærmere fossen.
Her gikk det ann å klatre opp så jeg fikk kamera over kanten. Alle ble ikke like vellykket som du ser.
Rart ingen har raftet nedover her.
Solid båt, så er det jo bare å holde seg fast nedover.
Har du ikke vært ved Hensfossen så kan du jo ta deg en tur, du trenger ikke gå en meter. Det er bilvei helt fram om du velger en annen vei enn meg.
Jeg fant kjapt ut at jeg måtte tilbake over brua og komme meg opp bakken mot jernbanen for å få til et bra bilde.
Jeg var lettere usikker på om det kom tog på disse jernbaneskinnene, lørdag eller ikke. Så jeg kom til den konklusjonen at de fikk vente. Materialene var våte og veldig sleipe i og med at jeg bare hadde joggesko denne dagen.
Det ser bredt ut, men det er nok ikke mye plass til overs om det skulle komme et tog.
Det er litt fasinerende med store vannmasser.
Det er plass til mye mer vann her.
Da jeg hadde gjort det jeg kom for var det bare å ta samme veien tilbake til bilen. Hele turen ble 9 kilometer omtrent.
Takk for turfølget alle sammen, snart er det nye turer du kan følge med på...
