Litt fornøyd med fjellturen i går med Anne og tre av hundene hennes. De trengte litt trening til sauesankingen på fjellet om noen uker. Hr Yr var ikke i det beste lune, men hadde det vært særlig bedre vær så hadde det blitt i overkant varmt for hundene. Det var varmt nok som det var egentlig. Jeg gikk mye av turen i singlet, men til tider måtte en kle på seg da det kom litt kald vind.
På veien oppover til Høgevarde kom tåka rullende mot oss. Vi håpet den skulle forsvinne, for vi går på fjelltur for å få litt utsikt. Ellers kunne man jo gått i skauen.
Pink og Zett satte stor pris på fjelltur og gikk javnt og trutt oppover fjellsiden.
Etter en stund var vi kommet opp på Høgevarde og kunne skimte kafeen i det fjerne. Vi fant ut at vi skulle gå litt nærmere før vi svingte inn mot Ranten for å gå til Gråfjell. Planen var nemlig å lage en runde ut av turen.
Mens Anne jobbet med å få dandert hundene så vi kunne ta bilde av dem med turisthytta i bakgrunn så kom og gikk tåkedåttene, Men med en pose tålmodighet så er det utrolig hva man får til.
Med litt godvilje så kan du se turisthytta litt til venstre for hundene.
Pink smisker
Da vi skulle til å gå da lettet tåka og vi håpet på en sånn noenlunde tåkefri tur resten av dagen.
Det var nesten ikke folk i fjellet, det var ikke mange vi møtte på rundturen vår.
Det er alltid spennende å krysse bekker med hunder i bånd. Noen ganger hopper de lenger enn båndet og andre ganger så stopper de for å drikke. Vi klarte oss stort sett veldig bra ved bekkeforsering.
Så satte vi kurs mot Gråfjell.
Før vi startet på siste bratte bakken opp på Gråfjell, så satte vi oss for å spise nista vår og kose oss meg litt godt. Trenger litt sukkerpåfyll når en er på tur. Særlig når det viser seg at turen blir bitte litt annerledes enn den var planlagt.
Utover dagen glimtet det til med slitt sol til tider, da kjente vi at det var godt det var overskyet for det meste. Ellers hadde det blitt en veldig varm tur både for oss og hundene.
Neste tur på Norefjell så regner jeg med at det blir høstfarger på bildene.
Ikke mange snøskavlene som ligger igjen i fjellet nå, men det er ikke lenge før det kommer nye.
Toppen av Gråfjell og over halve runden er fullført trodde vi...
I løpet av turen hadde vi en høydestigning på 1001 meter og en reduksjon på 1005 meter, så det var en rimelig kupert tur. Foss poserer villig for å dokumentere at vi har klatret oss opp på Norefjells høyeste punkt på 1466 meter over havet.
Zett reagerte hver gang kamera knipset. Så det så ut til at han er klikkertrent, men det var dårlig med godbiter som kom dalende når det klikket i kamera.
I ettertid så så jeg at det var her vi kom litt ut av kurs for å gå ned til bilen igjen. Vi holdt alt for langt til venstre og bommet på fjellryggen vi skulle fulgt nedover. Får skylde på dårlig husk siden sist jeg var der.
Sola glimtet stadig til på slutten av dagen.
På toppen av Høgevarde hadde vi stått noen timer tidligere på dagen. Hele turen ble på sju og en halv time, men den liten matpause, så det var ganske mye effektiv gange der.
For å se om hundene trengte litt avkjøling så gikk vi bort til et lite vann på toppen. Det var ikke dypt, så da ble hundene skikkelig skuffet.
Foss var kjempeklar på å bade, så klar faktisk at han nappet meg av steinen jeg sto på ved land. Da ble det et par kjappe plask fra både meg og han gitt.
Zett klar for selskap. Han løp over hele pytten og forventet at han kunne svømt, men så dypt var det ikke der.
Det ble ikke dypere ved andre gangs sjekking heller gitt...
Selv om Zett iherdig prøvde å dykke.
Gutta koset seg så vannspruten sto.
Hva skjer nå? Skal vi inn til land igjen? Får vi ikke bade mer?
Nei Foss ville heller bade.
Vi skjønte at noe var igjære på hundene, for de sporet alle sammen. Vi trodde det hadde tuslet noen sauer forbi, men når vi kikket litt rundt fikk vi se to store flokker med reinsdyr som koset seg.
De hadde vi faktisk ikke fått sett om vi hadde gått der vi egentlig skulle gå.
Både vi og hunene ble stående og se på dem en god stund før de ble vare på oss.
De gikk og spiste fredelig, de merket oss ikke før vi begynte å bevege oss nedover fjellsiden,
Jeg begynte å telle i den ene flokken når de sto sånn nogenlunde rolige, da kom jeg til 50 dyr. Den andre flokken som var lenger opp i dalsøkket var like stor.
Rudolf var litt langt unna tror jeg til å få med seg hva jeg ønsker meg til jul.
Flotte dyr å se i sitt rette element
Neste år så er det reindrift på Veme...
Det var mengder med mølter på fjellet, mer eller mindre modne.
Det er noen ganger man bare må stå klar med kamera.
Men det ble ikke noe blinkskudd denne gangen, de klarte seg veldig bra begge to.
Vi kom over ei myr der det ikke hadde vært en sjel å plukket. Det var i tidligste laget, men det ble nå ei stor drikkeflaske full med multer.
Zett lager multesyltetøy
Pene hunder da, ingen tvil på at det er oppmerksomme hunder. Men på slutten av dagen begynte de å bli litt slitne de også.
Pink la seg rett og slett til å sove når vi jobbet med multeplukking.
Det var vel her vi skjønte at vi var litt vel ute av kurs. Da vi kikket over kanten befant vi oss midt på Fyrisjøen og ikke nær enden. Men googel maps påsto at det gikk vei rundt hele vannet også, det fikk vi konstatert ganske raskt at det IKKE gjorde. Vi fant ut at Anne hadde fått tak i plantegningene til vegvesenet for neste år.
Foss leder ann, det viste seg at det lønte seg å følge etter han når det ikke var fult så oversiktlig som her.
Helt til høyre i bildet i enden av vannet har vi parkert bilen,
Det ble til at vi gikk litt lenger opp i fjellsiden igjen når vi fant ut at det faktisk ikke gikk vei rundt vannet av like vel. Så fulgte vi alle myrdragene ned til hyttene, for kratt er ikke så enkelt å forsere med tre hunder i bånd.
Plutselig satt beinet mitt fast i myra og Foss bare fortsatte i samme drivet... da ble det myrbad på meg til Annes store glede. Godt det ikke var høsten og kaldt vann.
