Pelle, blomsten og bien

Det er litt kjedelig å være Pelle når man må være med på jobb om dagen. Når man må passe på ekspedisjonskontoret når ikke Glenn er der.

Da er det litt hyggelig å bli tatt med ut på en luftetur på Hensmoen synes Pelle. 
 

Det er forholdsvis stort område med gras som blir klippet langs veien. Der lufter alle hundene sine, av de som har dem med på jobb. De som jobber på andre siden av veien lufter også hundene sine der, så det er reine hundeparken.

Når det er så varmt som det har vært nå de siste dagene, så er det greit for meg å ta meg en runde ute i litt luft også. Nå er det månedsavslutning og snart ny ferieuke.

Vi holdt oss ikke bare til gresset, men tok runden rundt kvartalet når vi først var i siget. 

Det er mye rart å snuse på inne på et industriområde

Pelle fant en hanske som han gikk til angrep på

Den skulle filleristes, i håp om at den var skikkelig død virket det som

Hansken ble med et stykke bortover veien, helt til det var noe annet interessant å snuse på. 

Da la han ifra seg hansken og glemte å plukke den opp da vi gikk videre

Folk på avstand må inspiseres

Og sykelister som passerer skal angripes. Den var ny på denne turen, så neste gang må jeg være litt obs. Jeg er jo vant til å gå tur med mine hunder som ikke gjør stort ut av seg når noe passerer.

Hindringer som sju andre hunder har markert på tidligere må utforskes

Litt markering må også til. Man må jo si ifra at man har vært på tur her. Legge igjen en signatur til andre som lufter seg. Reine lokalavisa dette for hundene på Hensmoen.

En liten Ferdinan som lukter på blomstene

Vi unngikk veps og bier på denne runden også, så det ble ingen hoven snute

For å gå rundt må vi et lite stykke langs Hensmoveien der det kjører endel lastebiler i løpet av dagen. Det er mange bedrifter på området.

Siste mulighet for tissing før vi skal inn igjen for ny oppbevaring på ekspedisjonskontoret

Takk for turen Pelle

Hund kidnappet på Hensmoen

Pelle etterlyst for manglende tilstedeværelse i eiers nærvær!

 

Pelle var med på jobb på tirsdag da han hadde time hos dyrlegen for sjekk av ørene. Siden det er både flytting av hall, sykdom og biler som skal både lastes og losses, så engasjerte jeg meg litt i lufting i dag. 

Pelle virrer litt mer enn mine når vi er på tur, men jeg var jo på bytur med Pelle tidligere, så det var ikke noe nytt.

Jeg var innom og skulle hente faktureringsgrunnlag og da ble Pelle helt i hundre når han så meg, så da var det ikke bare å lukke døra og gå igjen. Det syntes ikke Pelle i alle fall. Så jeg tok han med inn på mitt kontor. 

Sendte bare ei melding til Glenn, men han sjekket jo ikke telefonen sin. Jeg visste ikke at Pelle skulle til dyrlegen, så da ble det litt desperat leiting etter Pelle. Mange var involvert og de klødde seg litt i hodet da både bikkja og båndet var borte fra ekspedisjonen og dørene fremdeles var igjen. 

Jeg og Pelle var bare litt nysgjerrige vi og fulgte med på heisingen av hallen som var flyttet fra en side av bygget til den andre siden. Pelle var virkelig nysgjerrig. Jungeltelegrafen gikk for fult både på kontorer og i fabrikken og brått ble vi oppdaget.

Det ble ikke utlovet noen dusør så jeg ble ikke rik på tirsdag heller. Da er det bare å krysse fingrene for lottoen i kveld.

Pelle har skjønt at folk betyr potensielle klømaskiner. Men å følge etter noen som kjører truck for at han kanskje skal bli snakket til, det får han overtale Glenn til å holde på med.

Det ble en liten luftetur etter lunsj også, før jeg dro hjem for å gå tur med mine egne hunder. Så tirsdag ble en aktiv dag. Ettermiddag ble det kos med middag  på verandaen. Jeg nyter hvert måltid jeg kan spise ute.

Bytur med Pelle

 Nå er det lenge siden jeg har vært med på jobb, så jeg lurte på om Pelle kunne tenke å være med på en bytur på lørdag. Alle hjemme var slett ikke sikker på om jeg var så stor jente at jeg kunne fly rundt på byen med gutta sånn på egenlabb. Men jeg fikk fikset bydate med Pelle jeg.

Sjekk, han har blitt stor siden sist vi var på jobben. Det var en hoppende gjensynsglede fra vi hoppet ut av bilen. Vi startet litt utenfor byen og tok en runde med noen nye elementer.

Når vi kom ned på Søndre torg tok Pelle bitte litt av. Det var en annen kongepuddel i sikte.

Det var ikke vanskelig å få lov å hilse på dem. Jeg trengte ikke å føle meg til overs selv om gutta tydeligvis foretrakk hverandre. Han vi møtte var en gammel herremann, men han sa ikke neitakk til litt kos han heller.

Vi la turen innom byens kjøpesenter for å kjøre heis. Glenn hadde ikke helt trua på at Pelle ville det, men vi gikk foran inn i heisen og jammen fulgte ikke gutta etter oss, isteden for å stå i gangen og vente på oss.

Vi brydde oss ikke om vi kjørte opp og ned i et lite rom. Pelle var veldig fornøyd med å få dratt med seg Glenn inn i heisen. Det var nesten så det vanket en godbit på Glenn også. Jeg var heldig også, for jeg fant ut at om jeg så veldig sjarmerende opp på Glenn så fikk jeg godbit jeg også.

Det var mye mer biler i parkeringshuset der heisen var, så det var litt skummelt med så mange bilder på alle kanter. Men om øra var litt bakover til tider, så var vi kjempestolte når vi kom ut på fortauet. Da var vi super glade og gjett om vi fikk mye ros! Skikkelig mestringsfølelse for småpelser fikk vi høre.

Etter så mye folk og så mange biler fortjente vi en stille sund hvor vi bare kunne sjekke ut alle andre som hadde gått der før oss. Elvelangs på vei tilbake mot der vi hadde parkert bilen.

På vei til stadio'n møtte vi to to jenter som spurte om å få lov å hilse på oss. Klart de fikk lov til det, så vi fikk kos i alle bauger og kanter begge to. Masse ros om hvor fine vi var også. 

Når vi kom ned til Schjongslunden fikk vi tilbud om vann fra elva, men vi var ikke særlig tørste. Vi fortsatte bare å snuse på de som hadde vært der før oss.

Dette er byens turområde i sentrale strøk så her var det mange forskjellige lukter. Da hadde vi ikke mye tid til hverandre altså.

Langs den "nye" elveparaden møtte vi noen hunder, men der var ikke eierne særlig interessert i at vi skulle hilse. Pelle var kjempeflink da og satte seg rolig til de hadde passert, men da spratt han opp og ga et lite bjeff. Men den siste hunden som passerte på turen så klare han å være helt rolig og ikke si noe. Da fikk han mange godbiter av Glenn. 

Jeg fikk lurt med meg Pelle opp den bratte lange trappa som man kan se igjennom. Det er andre gangen jeg går det, men det var bare bitte litt skummelt. Pella kom hakk ihjel med meg og klarte seg kjempebra. Gjett om vi var to stolte småpelser når vi hadde fast bakke under føttene igjen.

Nesten tilbake til der vi hadde parkert var det på tide og sjekke om det passet at Glenn og Pelle skulle bli plukket opp igjen.

Vi trengte ikke stå mange minuttene før Silje dukket opp. Så da gjenstår det bare å takke for turselskapet. Hyggelig bytur med gutta.

Jeg ble skikkelig trøtt av denne byturen så jeg sto over når de andre gikk tur med Sofie etter at vi kom hjem.

Ingrid og Kenneth kom hit, for den stor vogna hennes står her fra Sofie overnattet i påsken. Hun startet turen med å gå selv. Jeg sov hele tiden de var borte og koset meg inne sammen med kattene. De andre hundene måtte jo få tur om dagen de også. Det var litt spennende å være helt aleine hjemme, det var første gangen jeg hadde fult ansvar for kattene, Som regel er de andre hundene hjemme når vi er aleine, men jeg klarte meg uten å lage en dam på golvet. Så fikk jeg enda mer ros når de kom hjem igjen.

Til lading

Etter ei uke på østlandet må jeg si jeg er rimelig godt fornøyd med mitt nye hjem. Jeg kunne fort ha havnet et mye verre sted enn det her. Her deler jeg hus med to andre som jeg kan plage litt. Bella blir med meg på leiken. Hailey har jeg lært at jeg må smyge meg bort til så får jeg sove inntil henne. 

Jeg har vært med på jobb hele uka. Der har jeg fått hilse på alle de andre kontorhundene også. Ja bortsett fra lagottoen, hun kommer på mandag. I går var Pelle med på jobb igjen. Han er visst bare med på fredager. Pelle er en måned eldre enn meg, og han prøvde å sjekke meg opp.

Han var snill og grei med meg han altså, vi kan nok bli skikkelig gode kammerater etterhvert vi.

Pelle er lettlurt, jeg smetter bare under magen hans og vipps så tror han at jeg er borte.

Neste gang må vi finne et sted vi kan være løse. Vi er ikke helt stabile på innkalling noen av oss, i alle fall ikke i sammen.

Pelle som er stor gutt går på sånt kurs han, sammen med mange andre sånne som oss. Jeg har ikke kommet meg på sånt kurs ennå. Jeg må bli litt eldre først visstnok.

Det regnet og snøen var veldig våt i tillegg i går, så vi så ut som to druknede valper etterhvert.

Litt regnvær stoppet ikke oss, men jeg fant fort ut at det ikke var så mange som var veldig glad i å kose med meg når jeg var våt. Jeg måtte vente til jeg tørket litt, fikk jeg høre. 

Innen vi var ferdige hadde Pelle mistet ei tann og jeg var full av blod. Da var det på tide å gi seg for dagen og sove litt mer kontortid. Tørke opp litt før vi skulle kjøre bil hjem. På kvelden kom "alle unga" hjem på middag, Sofie og naboene kom også. Da var det godt det ble kveld og jeg kunne snike meg med i senga til Patran igjen. Hun kan godt komme hjem hver helg hun altså.

I morgen har jeg hørt rykter om kloklipping og på mandag blir det bestilt time hos veterinær for  ny vaksine før påske. Ei ny uke på jobb blir det visst også. Jeg går til verandadøra så blir jeg sluppet ut for å tisse, så siste døgnet har det vært tørt etter med inne.