Noen ganger må man bare finne ut hva man vil eller ikke vil. I år veit jeg hva jeg vil. Jeg veit også hva jeg ikke vil. Så dette blir et bra år tror jeg. På fredag var første dagen siden juleferien jeg ikke hadde overtid, i dag var første helga med fri. Også presterte jeg å bruke halve dagen på å bruke vaskebøtta, ommøblere i stua og lage pizza til kvelds. Kattene synes ikke noe om ommøblering. De får liksom ikke lagt seg der de pleier. Hundene tar det på strak labb.
Jeg visste at det ikke ville være mye sol når jeg kom hjem i går, så jeg tok en liten runde med telefonen. Litt solskinn må man ha om dagen, og en liten runde med sol i fjeset fortjener en om dagen. Nå er det snart bare tre uker før jeg har sol inn på kjøkkenet mitt.
Det er bare å erkjenne at overtid og avstemninger ikke er min greie. Da hjelper det på å ha noe pent å hvile øynene på. Alle orkideene mine på jobben står i blomst nå. Det er endel varianter, og egentlig er ikke en eneste en av dem mine. Det er fra to andre som har jobbet der tidligere, som satte de igjen når de gikk ut i svangerskapspermisjon. De kom tilbake, men orkideene forble i min vinduspost. Nå er de begge sluttet og blomstene ble mine.
For å finne alle norske orkideer i sine rette habitater må du reise på kryss og tvers i Norge fra sør til nord og fra øst til vest. Orkideer stiller spesielle krav til voksested, og er disse kravene tilstede vil du oppdage at orkideer ikke er sjeldne. Det finnes også orkieer viltvoksne i Norge.
I morgen er planen å oppsøke et sted sola skinner, jeg trenger helt klart litt sol. Hr Yr lover nå litt solskinn i det minste, så jeg tar med meg fotoapparatet og kjører en tur for å fylle litt bensin i det minste. Så få jeg se hva jeg ender opp med.
Hundene fikk en runde i skauen i dag. Snøen gikk litt over skoa til tider, men det ble nå noen bilder da, av både hunder og natur. Det var skikkelig trist at all snøen ble enten stein hard eller som sukker med masse kvister og barnåler. Jeg hadde en følelse før jul at det kom til å bli en sånn skikkelig drittvinter. Og det ser det nesten ut som det blir.
Men gladmelding på vegne av drivhuset har jeg kommet fram til. Så bare det blir bart nå så skal pappa hjelpe meg med å lage et drihusskjellet i treverk, så skal jeg skru på platene med skruer. Så blir det forhåpentligvis drivhus på med til våren. Det er ingen av glassene som er ødelagte, bare metallet som har vridd seg. Så plan A er å prøve å få til noe med restene av noe som så ut som det var overkjørt av traktor etter stormen i høst.
Lag deg en god søndag, jeg har trua!
