På onsdag stoppet vi ikke i noe fjøs. Jeg hadde tenkt at vi skulle kose oss litt hjemme her. Tiden går jo så fort til hun skal legge seg. Så er vi innom et fjøs så er det nesten bare å spise middag, bade i badekaret og kjøre henne hjem.
Vi var innom butikken en tur for å kjøpe litt middagsmat. Jeg hadde tenkt å storhandle etter jobb på torsdag, for fredag skulle Patran komme. Så da var det dårlig med middag i hus til oss to. Når vi kom hjem hadde pappa gått i fra traktoren midt på gårdsplassen mens han var inne og spiste middag. Da var det jo klart at den måtte prøvekjøres. Rydde litt i småtteriet som lå og slang også, måtte til.
Når man kjører traktor er det viktig å være fastspent. Så sikkerhetsselen må sjekkes om den virket. Det er litt tungt å dra den helt ut, men Sofie er sterk,
Oldefar hadde ikke nyvasket traktor, så Sofie påpekte at det godt kunne vært kostet litt på golvet.
Når hun var ferdig inne i traktoren var neste geskjeft steinsamling. Jeg hadde tømt lommene hennes for stein før vi dro fra barnehagen, så derfor var det god plass i lommene til steiner.
Når hun hadde fylt opp sine egne lommer, så prøvde hun seg på mine lommer. Da var jeg glad for at jeg hadde trang olabukse på meg så det ikke gikk ann å putte steiner i lommene mine.
Jeg holdt på å få lurt henne med meg inn for å lage litt middag, men da fant Oliver det for godt å dukke opp på gårdsplassen. Da måtte det jo pusekos til må du vite. Middag ble utsatt igjen.
Jeg hadde henne på gli igjen, men da var pappa ferdig med å spise sin middag så han kom ut til oss. Ja da måtte jo han snakkes med og vises forskjellige ting.
Bak uthuset vokser det bringebær, så den dagen ble det dessert før middag. Jeg var nemlig begynt å bli skikkelig sulten.
Det ble bringebærspising på høyt nivå og ingen skulle gå til spille på bakken.
Jeg vet ikke hvor mange never jeg plukket til henne jeg, men det var ikke få. Det var ikke så enkelt for henne å plukke selv, for de som var i hennes høyde de nådde også hundene opp til. Da ble Sofie litt treg i avtrekkeren i forhold til de tre som langet i seg etter beste evne.
Blomster er til for å luktes på
Ingen skal si at hun gir opp før hun har prøvd iherdig på ting. Men hun fant til slutt ut at det var greit å stå å vente på meg og ikke være med inn i dette vilnisset av villbringebær.
Hun synes jeg var skikkelig treg med overleveringen av bringebær.
Noen av dem minnet mest om hagebringebær på størrelsen.
Om det var for tredje eller fjerde gang vi nærmet oss ytterdøra for å gå inn og lage middag vet jeg ikke, men Oliver hadde fanget røyskatt og lagt den foran døra mi. Sofie ble veldig fasinert av dette dyret her og løftet den opp. Den hadde vært død en god stund, for den var blitt stiv og det var ikke blod noen steder.
Den ble både klappet på og nøye studert.
Klart slike skatter måtte vises til oldefar som fortsatt holdt på i uthuset. Og jeg måtte konstatere at middagen ble utsatt på ubestemt tid igjen. Røyskatten ble begravd og på veien mot døra igjen passerte vi kummen som er på gårdsplassen.
Der sildrer det vann fra flere kanter. Og hva gjør små jenter når de har lommene fulle av stein?
Jo de graver opp en neve eller to for å slippe de ned i sprekken i kommen.
Pappa skulle tømme hengeren for en stillase, og jeg skjønte rimelig raskt at jeg burde også hjelpe til. For noe middag ble det ikke snakk om før hun var ferdig med å hjelpe til med lemping av stillasedeler fra hengeren og inn i uthuset.
Noen ganger blir det litt omveier før ting kommer dit de skal.
Tung jobb dette her, så da må man ha en liten pust i bakken.
Når hengeren var tom for alle delene måtte jekkestroppene samles inn.
Tung jobb dette her med tanke på at hun gikk med reine vektbuksa. Det var fremdeles ganske mye stein i hver av lommene hennes.
I halv seks tiden ble det endelig mid.dagsservering på oss
