Fra fjøs til beite

Nå er alle jeg kjenner ute fra fjøset sitt og på beite, Resten av sommeren kommer det bare bilder fra beite. Det er mange måneder til dyra skal tilbake i fjøset igjen. I år har jeg fått med meg det meste, men noe fødsler har det ikke blitt i år,

Traktoren som fraktet kvigene og oksen til beite, kom for å kjøre kalvene. Det var ikke plass nok til alle på bilen, så da var det en grei fordeling. Bilen kom like etter og lastet inn mødrene og oksen. Disse skulle på et annet beite. De fikk på seg nofence brikka og skulle på inngjerdet jorde for å venne seg til varslene brikka gir fra seg før utmarksslipp.

 

* *

Brått var det ikke bare fotografering jeg måtte gjøre. Det var litt stor gloppe mellom bilen og gjerdestolpen. Så da ble det brått min oppgave å tette åpningen med ei plate. Kuene jogget bort til hengeren med kalvene på, og vips så var de gjenforent.

* *

Ei ku måtte få på seg brikka, før resten av flokken kunne gå av bilen. Det er kjekt med avdelinger inne på lasteplanet, så da har en kontroll på de under transport og ved på og av lasting.

Det er ikke så ofte jeg filmer, det er liksom bilder som er min greie. Men når en får på lyd så blir det brått litt mer stemning enn når man kun har bilder. 

Så var Nofence'n aktivert og kuene klare på beite. Dette er en genial oppfinnelse. Man slipper rett og slett fysiske gjerder.

Det ble noen runder på kuene på egenhånd sammen med oksen. Til å begynne med hadde kalvene lagt i vei helt på egenhånd sammen med et par kuer. Resten nøt barnefri noen minutter.

De stoppet for å spise litt, men de hadde ikke veldig mye ro i rumpa. Skjønner dem godt jeg, når de endelig har sluppet løs.

De spiste seg over kanten og nedover mot dæla. Før de ble borte noen minutter.

Så kom de dundrende tilbake i full fart.

Tydelig å se at de satte stor pris på friheten sin.

Boksen under haka er ikke bjeler, men nofence'n som gir signaler til kua om den beveger seg utenfor området sitt.

Det var en målbevisst gjeng som la i vei nedover jordet igjen.

Etter en liten stund fikk de samlet seg med kalvene og nede i dæla ble de til jeg dro hjem igjen.

Bare å nyte sommeren... i morgen starter den på kalenderen.

Kveldskos

Om det er kveldskos eller ettermiddagskos, eller kos en annen tid på døgnet... ja så er jeg vel som katten. Nei jeg ligger ikke og sover på kanten av rekkverket, men jeg koser meg. Jeg har kuttet ut alt som gjør at jeg ikke koser meg. Livet er for kort til ikke å kose seg.

Varga koser seg også stort, fortsatt litt ugang på gang, men hun koser seg. Noe hun ikke skjønner helt er egentlig to ting. Bord, det er ingen hindring i bord. Bord er til å gå over og gjerne renske det som befinner seg der. Det andre er at hun ikke ser hensikten med å gå ut på do hver gang. Jeg har aldri hatt noe valp som ikke er reinslig når de er 5 måneder, 

Men innkallingen sitter som et skudd og alt annet er bra med henne. 

Jordbærene blomstrer masse, om det blir kart på alle blomstene så kommer det til å bli mye jordbær i sommer.

Squashen vokser seg større dag for dag. Litt tidlig for blomstring ennå, men om en måneds tid bør de vel komme.

Druene blir stadig større og flere også.

Sukkerertene bør bindes opp snart, de begynner å bli kraftige.

Etter at Varga kom i hus så har kattene inntatt rekkverket. 

Alle vårblomstene blomstrer og endel av dem er på hell. Etter all varmen kom det endelig regn, så nå er det på tide med litt plenklipping når det blir opphold igjen.

Mandag plukket jeg opp Sofie i barnehagen, så møtte vi Kenneth og Ingrid på Plantasjen. Det var på tide at de hentet ut innflyttingsgava. De fikk velge seg en busk hver, så det ble både plomme, rips og bjørnebær, Jeg har kjøpt meg stikkelsbær, solbær og rips, så det blir litt planting her også. 

Dette innlegget blir det dårlig med flyt i,  jeg får liksom ikke satt meg ned for å gjøre det ferdig. Det er alt for mye annet som blir gjort, eller ikke gjort. Det blir mye lesing på kveldene. Sitte på verandaen og nyte kveldssola isteden for å knote med en skjerm. For skjerm og solskinn er ikke en god kombinasjon. Men nå som det er litt ruskevær, så er det litt tid til blogging. Jeg har jo alt for mange bilder i forhold til ord å komme med.

Men det er vel det som er sommer i et nøtteskall? Nå er peonen som blomstrer tidligst i full blomst, men innen dette innlegget blir publisert så er de så si avblomstret.

Det er alt for få blomster som blomstrer veldig lenge. Blomstene avløser liksom hverandre og gir liv i hagen hele våren og sommeren.

Varga og Hailey nyter skyggen. Nå som det har vært så varmt har det blitt dårlig med turer på dem. De har ikke mer lyst enn meg til å ta seg en runde langs veien.

En enslig pinselilje dukket opp blant brenneslene. Flere dager etter at pinsen var over.

Når jeg tusler rundt med fotoapparatet er Oliver hakk i hel. Den katten er så nysgjerrig og tror at han kommer til å gå glipp av både det ene og det andre.

Vel tilbake på verandaen så våknet Lurven opp. Noen som strekker seg mer enn katter og hunder når de har sovet vet jeg ikke om. Katter er nesten hakket mer ivrig på det enn hundene egentlig.

Det er ikke bare framkroppen som skal strekkes, men bakbeina også.

Så kunne jeg sette meg på verandaen med både brus og ei bok. Da holdt jeg på med Insektgutten, ei veldig bra bok med endel overraskende twister under veis.

 

Svalene har kommet, men det er ikke på langtnær så mange som det var for noen år siden.

Denne linerlehannen tror jeg ikke har funnet noen make, han er fast inventar på strømkabelen eller på toppen av stolpen. Han burde være i full gang med å finne mat til maken sin og etter hvert til ungene i reiret.

Nyt sommeren, det skal jeg.

Sommeridyll

Innimellom så blir det noen impulsbilder når man venter på at noe skal bli ferdig på grillen. Jeg og Patran var invitert til Kenneth på grillmat i Pinsen.  Mens vi ventet tok vi med Pink og Sofie ut i løvetann enga på andre siden av veien.

Pink stortrives bare hun får være med der det skjer noe.

Sofie er også godt vant til å bli tatt bilde av, så det er bare å si hva hun skal gjøre.

Pink lar seg villig kose

Kos sier ikke Pink nei takk til.

Disse to trives veldig godt i  sammen

Det ble noen bilder av meg og Sofie også. Men jeg trives egentlig best bak kamera.

Gleder meg til å ha noen dager ferie med denna i juli.

I helga var Merethe og Marius hjemme, da kidnappet jeg henne noen timer om dagen, så  det ble mye Sofie tid. Det er ikke så ofte Merethe og Marius er her så da må vi jo benytte anledningen til å låne henne. Litt bestikkelser fredag ettermiddag, så var det bare kos resten av helga. Sånne små husker ikke så lenge om gangen. Folk blir raskt fremmede om de ikke har jevnlig kontakt. På lørdag var det helt greit å sitte på fanget til Marius også.

I drivhuset spirer og gror det som aldri før, der blir det fort tørt, så hver ettermiddag gjøres det klart for vanning der. Da er ikke Varga vond og be.

Varga setter også pris på sommeren. Vannslangen er veldig grom. Når noen skal prøve å vanne litt, da stiller hun iherdig opp som medhjelper.

Jeg må snart klippe plenen, for knotten kommer om kvelden. Jeg har aldri vært plaget med knott om kvelden på verandaen tidligere. Men i år er det helt ille. Så jeg håper det hjelper med litt plenklipping.

Utørst for en periode i det minste

Kos på beite

 

Kuene satte stor pris på å komme ut på beitet for å kunne spise så mye gras de orker.

Når kua begynner som hundene oggni hodet fram og tilbake på bakken.

Også så lenge som hun holdt på med det der.

Jeg var litt usikker på om hun hadde tenkt å legge seg, eller hva neste trekk var.

Jeg får nok stikke innom en dag snart for å se på dem igjen.

De fortsatte med hopp og sprett lenge etter de hadde kommet inn på beite.

Alt må sjekkes ut.

Men som for de aller fleste dyr, så er det maten som gjelder.

Bare å nyte koltbordet

Løping er litt smittsomt, så når en starter så slår flere følge

Da er det bare å skygge banen og gjøre plass til dem

Her ser du opphavet til halve utvalget du ser i hyllene på matbutikken

Så var det på tide med en liten spurt igjen

Men det var ingen som slo følge denne gangen

Sofie begynte å bli trøtt, så det var på høy tid å komme seg hjemover.

Med litt leiking så virker turen tilbake til bilen litt kortere.

Alltidklar for nye sprell 

Det er ikke mye som skal til for å få lokket fram en trillende latter.