Noen krever mer kos enn andre

Ja du husker disse sauene som kun ligger inne i en tett granskau? Ja de som bare ligger og titter på meg, men sauer som ligger rolig i tette omgivelser, de er det ikke enkelt å få sjekket om det er noe galt med dem.

Jeg sjekker ikke de i utmark hver dag, men annen tredjehver dag. Disse sauene har holdt seg veldig rolig i varmen, så denne morgenen var det på tide å lokke de fram fra skyggen for å se om alle var der som skulle være der, og ikke minst at de kunne gå uten noen skader alle sammen.

Etter en sjekk i appen for å se om de hadde rikket seg av gårde, så fant jeg ut at nei disse lå på akkurat samme stedet. De går nok noe ut og inn fra skogholtet, for det har blitt skikkelig sti fra veien og inn i skauen der de lå.

Jeg ristet på bøtta og de kom stormende så småskauen knaket og kvister knakk. Utrolig hvilken påvirkning mat har på både folk og dyr.

Da var det bare å telle for meg. De kom på rekke og rad ut av skauen og alle sammen var i samme flokk og tok for seg av kraftforet som jeg hadde tømt i to striper på bakken.

De kom praktisk talt så støvføyka sto til alle kanter. Hos Nedre Veme Gård på Facebook kan du følge dagliglivet fra Bondekonas perspektiv gjennom året. Så tar jeg meg av dokumentasjonen når de er på ferie.

Det er synd å si de er hvite å fine etter å tilbringe timesvis i knusk tørr grusholdig jord. Men ei regnskur eller to fikser sikkert det i løpet av sommeren.

Sauene sjøl er storfornøyd med slik SPA behandling

Bonden og bondekona får rapport etterhvert som tilsynet går framover. Tror de setter pris på litt bildeoppdatering under frokosten eller om det er middagen på kvelden. Isteden for bare ei melding om noe skulle være galt.

Ulla vokser veldig raskt, nå har sauene midtskill på ryggen allerede. Det er ikke så lenge siden de ble klippet.

Så oppdaget det ene lammet den andre stripa med kraftfor

De små er like flinke som de store til å plukke med seg kraftforet mellom grastustene

Skjønner meg ikke på de som ikke trives med dyr jeg

Alle oppegående og ingen haltet, så da fikk de spise resten i fred. Kopplammene hadde fått frokosten sin så nå gjensto det bare å sjekke de søyene som sto igjen på beite ved fjøset.

 Virker som de kun er ute av fjøset på natta eller tidlig morgen. For når jeg har vært innom med frokost til kopplammene når jeg skulle på jobb, gikk de stort sett ute og beitet. Når jeg er innom på ettermiddagen ligger de inne i fjøset i skyggen. Jeg satte opp porten litt i andre enden, så det skulle bli litt gjennomlufting der. Det er ganske tett inne hos dem seint på dagen. Det ble mye bedre luft dagen etter. Så jeg har latt porten stå åpen.

Hysj, hysj ikke si noe til bonden og bondekona, men de fikk et par håndfuller med kraftfor disse også. 

Du ristet på bøtta, hvor er maten?

Hæ, hørte jeg kraftfor?

De få som er hjemme på gården kom fra flere kanter når de hørte skranglingen i bøtta.

De satte stor pris på litt smågodt, det var jo tross alt lørdag og da skal man kose seg litt ekstra.

Bondekona har stor tiltro til meg, som gir meg gartneroppdrag i tillegg. Det gikk ikke akkurat i min favør når jeg hadde samme oppdraget i fjor. Men jeg har nå husket å vanne ganske ofte denne sommeren. Og betalingen er å spise opp det jeg klarer å berge til de kommer tilbake fra ferie. 

Sauene er bare halve jobben, så jeg kjørte ut i utmark og håpet at kuene holdt seg sånn nogenlunde der de hadde vært på morgenen når jeg sjekket telefonen. Om de ikke er for langt unna veien så kommer dem når jeg roper på dem. De vil både ha kos og er litt nysgjerrige, så da får en sjekket om det er noen som er skadet eller ellers virker greie og oppegående.

Det måtte ha kommet ei skikkelig regnskur der, for det var sølepytter i veien og skikkelig vått i graset. Kua som lå på Flismoen  hadde noe grimete fjes, så hun hadde nok hatt litt veistøv på seg når det begynte å regne.

Jeg gikk ut av bilen og kikket meg rundt etter alle de andre. Litt rart om hun skulle ligge der helt aleine. Kuer er gjerne noen som beveger seg i flokk. Jeg begynte å snakke til dem og rope litt på dem. Da kom det noen ut av skauen rett ved siden av meg. Og det tok ikke lange tiden før jeg hørte rabalderet av knekte kvister og tunge dyr som beveger seg gjennom tett skau. 

 

* *

Når man veit de er i nærheten, for det ser man på kartet. Så roper man og etter 3 sekunder kommer hele flokken. Da koser jeg meg. Skjønner at det kan komme overraskende på folk som er på bærtur i skauen, så kommer flokken med kuer, fordi de har tenkt å spise akkurat der. Ta hvilepausa si akkurat der.

Ikke sikkert jeg hadde vært like høy i hatten om jeg hadde møtt denne flokken uten at jeg har hatt jevnlig kontakt med dem gjennom vinteren. 

Ikke la deg omringe eller noe sånt er vel en av Kuvett reglene. Jeg har alltid bilen innen rimelig rekkevidde når det er mange av dem. Det er ikke mye fjæring om 500 kilo skulle dumpe borti deg, sånn bare fordi de skvatt av ett eller annet. Jeg har også alltid telefonen i hånda, om man skulle være uheldig så er det greit å få ringt noen. Man skal aldri stole 100% på dyr. 

Jeg er aldri redd, men ved å være føre var så er man trygg.

Det er alltids noen som ikke bryr seg om noen verdens ting.

Når de skjønte at jeg ikke hadde med noe kraftfor til dem, så begynte de å spise gras og lunte litt rundt meg isteden.

Jeg begynte å kikke etter Una, for hun kommer vanligvis stormende for å få kos når de står i fjøset.

Det var et par andre som kom, men ville ikke ha kos, de stoppet på et par meter avstand og bare strakte hals og snuste når jeg strakk fram hånda.

Det er flere som vil ha kos når de er i fjøset, men ute er de ikke så interessert. Følg Kuvettreglene, ikke gjør som meg om du IKKE kjenner kuene du møter på i utmark. 

Man må ha litt øyne i nakken når man har så stor flokk rundt seg. Kommer du mellom ei ku og bilen så blir du nok litt mørbanket. Ikke mye fjæring på noen av dem.

Jeg hadde nesten gitt opp håpet om at Una skulle dukke opp.

Men sjansen for kos lar ikke Una gå fra seg.

* *

Når Una oppdager meg så er det bare å slutte med både filming og fotografering. Hun har krevd kos fra hun var bitte liten. Alle skulle hatt sin egen Una.

Se som hun koser seg. Jeg kunne sikkert stått der ennå om det var opp til henne.

Under haka og på kinnene er favorittstedene hennes

Jeg har aldri rein bil om sommeren, det sier vel sitt på hvor jeg stort sett ferdes... 

Jeg fikk flyttet noen kuer så jeg kom meg inn i bilen igjen, men det er ikke så enkelt å få kjørt heller.

Jeg fikk snudd bilen og kunne kjøre hjemover.  Jeg hadde ikke spist frokost, så jeg begynte å bli sulten.

Mer kukos blir det garantert seinere i sommer.  Det er en stund før ferien er over.

Når veien ser slik ut, så veit du at det tar litt tid før du kan få deg frokost.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Fjelltoppjakten på Rishuet

 

Jeg og Hilde møttes på Veme i regnvær og noen kuldegrader. Vi parkerte på Sofas og planen var en innsjekking på Rishue. Jeg dro hjemmefra i gråvær, men hadde ikke kjørt mange meterne før de første regndråpene viste seg. Disse hadde ikke Hr Yr nevnt noe om dagen før. Vi hadde ikke gått langt før Hilde fant ut at mobilen lå igjen i bilen. 

Denne siste dagen i november ble avsluttet med en tur til Rishue sammen med Hilde. Jeg har kun vært der en gang tidligere, men da gikk jeg ikke helt inn til Rishuesetera, men kuttet av mot Kasino. Denne dagen var det Fjelltoppjakten som la planen for dagens turmål.

Før vi kom til skaukanten hadde jeg tråkket skikkelig på tærne til ei vi møtte med to hunder. Når hun stopper og gauler 50 meter fra oss at hun ikke klarer å passere oss med sine hunder for de kom til å bli helt ville. Om hun trodde vi skulle snu eller hva hun forventet av oss er jeg ikke sikker på. Jeg gikk opp i ei avkjørsel til et hus og sa at jeg kunne stå der så hun kom seg forbi. 

Det ble stille lenge, men hun dukket ikke opp i veien. Så ropte hun igjen at hun kunne gå i skaukanten og holde dem så kunne jeg passere på veien. Så nevnte jeg at dette kunne da ikke være noe problem om hun hadde hatt litt oppdragelse på bikkjene sine. Nei det hadde ikke noe med oppdragelsen å gjøre. Eh passering av andre hunder er vel ganske basis på valpetrening eller...

Da vi hadde passert gården jeg ser etter sauer på så slapp jeg hundene mine løse. Regnet med at om vi møtte flere folk oppover mot Rishue så var det jegere som er litt mer oppegående enn hysteriske kvinnfolk. 

Siden jeg hadde vært der en gagn tidligere, så tenkte jeg at vi kunne gå en annen runde enn det jeg gjorde da. En titt på kartet så kunne vi ta av veien før bommen ved Ristjern og følge oppover der skiløypa kommer ned fra Igletjern. Litt oppi der skulle det ta av en blåmerket sti som gikk til Ellingseterkoia og inn på Vassfarstien.

Det viste seg at den blåmerkede strien var en traktorvei til å begynne med, så det var ikke noe problemer å se hvor den tok av fra veien.

Hailey var veldig fornøyd med dagens tur, for hun fant opptil flere steder å bade skikkelig.

Stien var nok nymerket oppover, etter all hoggingen så fikk vi mye utsikt iløpet av denne runden. Skal jeg ta turen til Rishue flere ganger så tror jeg nok jeg kommer til å velge denne blåmerkede løypa flere ganger. Det er triveligere på tur på sti enn vei.

Javn stigning, men ikke mye kvister å forsere til at vi gikk i kanten av hogstfeltet.

Regnet ga seg raskt og det ble mer og mer blå himmel. Sola kom fram og det ble mange varmegrader. Jo høyere i terrenget vi kom jo mindre snø ble det.

Etter hogstfeltet går stien rett innover i skauen i riktig retning.

Rart det ikke er flere som er på tur dit. Det var ikke mange innsjekkingene før oss og alle hadde vært der i november.

Brått er det høye fjellskrenter.

Glimtvis med utsikt mot Kasino var det også.

Noen er modigere enn andre. Selv om vi hadde gått for piggsko begge to, så er de ganske glatte på isbelagte trær. Jeg valgte å hoppe over bekken isteden. Piggsko er heller ikke særlig vanntette i forhold til tursko. Vi ble ganske våte på beina begge to innen vi var tilbake til bilen. Det finnes ikke tæla i bakken, så der det ser bløtt ut er det virkelig vått.

Godt stien var tett merket, for vi datt av innimellom. Der det går dyr og beiter om sommeren, så er det fort gjort å plutselig følge ett dyretråkk isteden for riktig sti til målet.

Her var det noen som i tillegg hadde skåret ut en firkant rundt malingen. Hva hensikten med det skulle være er vel lettere uvisst.

Rishuesetra ligger riktig så idyllisk til.

Ellingseterkoia har jeg aldri vært, så spørs om det blir et turmål til våren.

Tenk å sitte på trappa der i solnedgangen...

Ingen tur uten at det blir litt bushing. Etter kartet skulle vi et stykke nedover stien før vi måtte ta en avstikker opp til Rishue for å få sjekket inn på fjelltoppjakten. Det var antydning til sti rett opp kollen, så om det var sti eller det var et dyretråkk er lettere usikkert, men den løste seg opp iløpet av kort tid. 

Vi kom opp på en topp for langt bort, men litt utsikt ned mot Heggelia og vannene som lå på rekke og rad er jo ikke feil å ta med seg. 

Så var det ned ei hump og opp en skråning før vi var på Rishue,

Da vi kom opp der var det lettere glasert for å si det mildt. Piggskoa fikk litt dårlig tak i og med at fjellet var så ruglete.

468 meter over havet og utsikt utover bygda.

Vi har hatt en utrolig flott novembermåned i år.

Fra toppen er det bare et lite hufs før vi kom ned på en firhjulingsti, som vi fulgte ned til veien igjen.

Nyter slike dager og lader opp til de siste arbeidsukene før jul.

Kom over noe jeg tror er gaupespor

Nede på veien igjen og vi kunne sette kursen mot Flismoveien som går til Ellingseterkoia.

Det virker som det ligger snø bare sånn halvhøyt i terrenget. Når man kommer høyere opp er det bart i forhold til nede i bygda. Her nærmer vi oss Flismoen og det ligger brått mer snø i terrenget og ikke minst is på veien.

Når vi kom tilbake til bilen var det 5 varmegrader, så jeg hadde mer enn nok klær på meg. Hadde ikke tenkt å ha softshelljakke utenpå flisgenseren, men i og med at det regnet når vi startet var det kjekt med jakke da.

Nå er det snart trygt med skøyter på Ristjern. Ja om ikke varmegradene slår til for fult framover.

Brått er jeg ute på ny tur...