Sånn går det når landkrabber skal bade i havet på Kefalonia... men gøy var det og for en opplevelse for kroppen å bli kastet rundt i bølgene og ende opp langt oppe på stranda både gul, blå og oppskrubbet... Naturens eget boblebad med innlagt spabehandling. Vi hadde ingen ligge flat på stranda ferie og nyte sola. Orker ikke det i 35 grader varmt, men det var en avkjølende vind stort sett, ellers hadde det blitt uholdbart.
Helt grei utsikt fra varandaen på rommet dette her...
Siden rommet var vestvendt fikk vi solnedgangen og ikke morgensolen inn på rommet.
Disse bildene er tatt på stranda som filmen Campein Corino ble spilt inn på. Ja det er en strand for fotografering, for en mer voldlig strand har ikke jeg vært på noen sinne. Det var ikke en eneste bølge før 3 meter fra land, men da var det kraft i dem skal jeg si deg.
Vi var på havna for å se havskilpadder i det fri. De kom inn for å spise fiskerensket fra fiskebåtene som kom inn hver morgen.
Vi ble rodd rundt i en grotte som det kom vann ut av fjellet. Dette vannet rant tvers gjennom hele øya, en tur det brukte hele to uker på. Vannet var godt og kaldt, men ennå hadde det en salt smak.
Etterpå var vi i en dryppsteinsgrotte. Dette var kalde innslag i en hvet hverdag.
Så derfor nyter jeg ...
eller...
eller...
Etter middagene og noen ganger etter lunsjene så ble det banansplitt og andre nydelige desserter. Man skal da nyte ferien når man bare har en uke i året som man ikke har hunder og andre forpliktelser... Kanskje ikke så rart at buksa strammet bittelitt når vi skulle kle på oss for å dra på flyplassen igjen?
Havet var godt og varmt, nesten varmere enn bassenget på hotellet.
Merethe tok mange bilder...
Det er noe eget med Hellas synes jeg...
En rundtur på øya var absolutt verdt det... mange nydlige avkroker.
Men som alt annet godt så må det en gang ende...