Viser innlegg med etiketten Dagens dikt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dagens dikt. Vis alle innlegg

onsdag 19. august 2020

Utenfor min kontroll


Livet er fult av tilfeldigheter og blant disse tilfeldighetene har du et valg. Innimellom føles det som ting bare skjer, men i underbevisstheten ligger det et valg. Du kan la det skje, eller du kan velge å ignorere hva som ligger foran deg. Livet ditt er fullt av mange variabler og faktorer … og en av dem er tilfeldigheter. Til tross for det faktum at du tar det for gitt at du har et fast grep om virkeligheten din, er du faktisk mest i tilfeldighetenes grep. Men det er veldig vanskelig for oss å akseptere det uventede når det kommer til tilfeldighetene ved livet. 

Det verste med uforutsette hendelser er at de aldri kommer alene. De bringer vanligvis med seg flere forandringer og uvissheter. Midt blant disse situasjonene hjelper det ikke å klage, angre eller stå stille. Du må respondere og handle.

Om du visste hvor mange ganger jeg tenker på deg om dagen, hvor mange ganger jeg sjekker telefonen for å se om det har kommet en melding fra deg.
Særlig i dag... tenk om det ikke ble noe av... tenk om du ikke vil allikevel...
Tenk om du får kalde føtter og jeg blir forlatt...
Det beste er at jeg kjenner deg.
Men av like vel så er alt nytt.
Det har aldri vært kun deg og meg, sånn aleine...
Med sommerfugler som flakser i magen og maur som kribler i blodet...

søndag 9. august 2020

Siste uka før ny ferie


Akkurat nå
Hvem trenger vel viltkamera for å se de som bor i skauen, når man har samme synet fra verandaen. Mye verandakos når det ikke skjer noe annet. Med hunder med løpetid så er det ikke så lange turene på dem. Litt dumt å annonsere rundt hele bygda at det er sånne tilstander her. Men man trenger ikke være så aktiv hele tiden hjemme, når man blir litt aktiv av å sjekke andres dyr. Siden jeg har ferie igjen så blir det litt lesing på verandaen utover kvelden og ellers veldig lite som skjer egentlig.

Ukens tanke

Varje minut lämnar någon denna tillfälliga värld bakom sig.
Vi står alla i "kö"
Vi vet aldrig hur många människor som är framför oss i ”kö”
Vi kan inte flytta till längst bak i ”kö”
Vi kan inte gå ut ur ”kö”
Vi kan inte undvika ”kö”
Så medan vi väntar i ”kö”:
Gör prioriteringar.
Gör tiden.
Gör dina gåvor kända.
Gör din röst hörd.
Gör de små sakerna stora.
Gör någon att le.
Gör ändringen.
Gör fred.
Se till att berätta för dina nära att de är älskade.
Se till att du inte har någon ånger.
Se till att du är redo.
Se till att du förstärker din tro som lär dig om sanna kärlek
Se till att du förlåter.
Se till att du hjälper andra.
Se till att du är uppmärksam
Se till att din medkänsla är större än ditt ego.
Se till att du lever ett lyckligt liv med mening och värderingar som bygger upp
Älska mer
Ge mer

Ukens skrekk
På onsdag gikk jeg tur med hundene hjemme her etter at jeg hadde kjørt Patran på jobb. Nesten hjemme igjen så napper Tessy i båndet, det skummer ut av munnen og hun gaper. Tunga blir større og det som slår meg er at hun har spist en veps. Hun raver over veien og segner om i grøfteskråningen. Gisper etter luft og blir "borte" for meg. Hun himler med øynene og jeg får liksom ikke blikkontakt med henne heller. For en gangs skyld hadde jeg med meg telefonen for jeg ventet på at Patran skulle ringe og si når hun var ferdig. Så jeg ringte pappa, da jeg regnet med at han var hjemme så han kunne hente oss med bilen. Jeg var sikker på at Tessy kom til å dø i armene mine akkurat der og da. Innen pappa kom så hadde Tessy kommet til seg selv og sluttet å skumme i munnen. Hun stavret seg på beina og lurte på om vi ikke skulle gå hjem igjen. Vi tuslet nå etter henne og hun holdt normal fart, jeg kansellerte skyssoppdraget og innen vi var hjemme ti minutter seinere så  var hun helt seg selv igjen. Min konklusjon ble at hun rett og slett hadde et epileptisk anfall. Så jeg tør ikke ha henne med på noe fjelltur, eller annen langtur uten tilgang til bil. Det er begrenset hvor langt jeg klarer å bære henne om hun ikke kommer seg like raskt neste gang.


Ukens oppturer
Mandag ble det en runde med ei veninne på Sokna. På torsdag var jeg og Patran på kino og så på Unhinged.. Merethe og Marius kom en tur i helga. På lørdag ble det pizza med mamma, pappa og Kenneth . Jeg hadde "fjøsvakt" så noen kunne få kose seg borte ei helg. 

Ukens nedtur
Å finne ut at jeg i et halvt sekund vurderte å kjøre over en person, men jeg gjorde det ikke. Selv om han egentlig hadde fortjent det. Forøvrig en dust til også, men der hadde jeg ikke sjansen til å kjøre over...

Neste ukes mål
Kort og greit FERIE!

Ukens anbefaling

Ukens selvskrevne
Gud hvor jeg elsker deg.
Elsker å kjenne armene dine rundt meg.
Hvor godt du holder meg.
Hvor dypt du kysser meg.
Da jeg ser deg inn i øynene forsvinner hele verden.
Du krever ingenting, du bare er der.
Innerst inne så tror jeg at du føler sånn for meg også,
men du vil ikke innrømme det for deg selv.
Hver time uten deg er en plage.
Tankene mine er hos deg hvert minutt.
Jeg har aldri følt sånn for noen før.
Da vi danset passet vi så bra til hverandre.
Jeg ville ha mer allerede da.
Jeg trodde aldri hjertet mitt ville banke for noen igjen.
Men jeg tok feil.
Det har aldri banket heftigere for noen annen.
Du tok meg med storm...
La meg beholde deg lenge.
La meg ta del i livet ditt.
La meg få vise at jeg elsker deg.

lørdag 1. august 2020

Ukas hverdags gleder

Ukas hverdags gleder er en ny variant. I går ble det en ny måned og en må jo ha et positivt fokus, så ordner alt seg. Det er det alle sier i det minste, så skal jeg prøve det i hele august. Så siste uka i juli ble en liten forprøvelse med å finne de små positive tingene hver dag. Ja og rett og slett drite i de uforutsette dumme ekle sakene som måtte ha dukket opp. For det en ikke nevner, det forsvinner bare har jeg hørt rykter om.


Jeg fikk ny bok tilsendt i posten. En kombinasjon mellom fotografering og litt tankestyring. Så får vi se hvordan det går. Det kommer til å gå knallbra! Må jo ikke glemme å være positiv allerede etter første dagen da. Første dag etter ferien og stilte opp på jobb pen i tøyet og med et strøk maling i fjeset. Klar for å møte dagens utfordringer. 


Jeg handlet inn kaffe og juice før jeg dro på jobb i dag tidlig. Det var ganske tomt for det meste når jeg kom igjen fra ferie i går. Surt og kaldt med regn på dagen, da gjør det ikke noe å sitte inne hele dagen og jobbe. Litt overtid i dag også, men nå har jeg hodet litt over vann etter ferien og jeg kan gå månedsoppgjøret med forholdsvis friskt mot. Jeg ble sittende å se i den nye fotoboka på ettermiddagen, begynte så smått å forberede innlegg som skal komme etterhvert som jeg løser de 55 oppgavene boka byr på. På kvelden ble det en time i badekaret med ei bok. Merkelig nok nesten samme oppbyggingen som den boka jeg leste for noen dager siden. Det er en jeg person som forteller om sine opplevelser til en annen person. Sånn bok liker jeg. 


Skikkelig hverdagsglede i dag da jeg og Bella møtte Kjersti og Frida for en runde i byen på kvelden. Stille og rolig og jentene fikk litt sosialisering både gatelangs og i parken. Noen andre hunder som ville hilse også, så det ble kos på dem også, ikke bare oss. 


Etter jobb i dag ble det litt handling og så bar det rett til Guro og Andreas på litt opplæring for helga jeg skal være dyrepasser hos dem. Så i dag ble det klapping av silkehøner, en kanin, lamunger, griser og ikke minst Ask. Jeg skal passe dem fra fredag til søndag, så det gleder jeg meg skikkelig til. Jeg fant fram Garmin klokka igjen, for i august er latmannslivet over igjen og det skal litt innsats til. Jeg har jo hatt like lat sommer i år som jeg hadde i fjor, men da hadde jeg Bella som valp å skylde på.



Jeg lot plen være plen etter jobben og tok med meg de tre jentene med løpetid opp på Nedre Kollsjø'n for et bad og ikke minst en liten tur så de får leet seg litt. Vi møtte på en fisker, men jeg tror ikke han fikk noe for han var dratt da vi kom tilbake. På kvelden ble det verandakos i solnedgang.


Men jeg rakk en fjelltur, det får du seg bilder av i morgen. Kort oppsummert så har det vært en bra uke med mange gleder.





 


Vi står her stille i havbrisen.
Bare oss to.
I horisonten er det en smal stripe av lys.
Du holder godt rundt meg,
forteller stille om kone og barn.
Spruten da båten treffer bølgene skjuler tårene mine.
Det er salt uansett.
Ingen sier et ord om å holde kontakten når vi går iland.
Nei hvorfor skulle vi det?
Du har ditt liv, jeg har mitt.
Det var skjebnen som krysset dem...


søndag 26. juli 2020

Når en planløs ferie skjærer seg


Jeg hadde ingen direkte planer for disse to ukene, men jeg må jo innrømme at jeg hadde visse forhåpninger. Men når alt skjærer seg og alt blir gæli, når det ikke er en eneste ting som er i nærheten engang. Regner det ikke, så blåser det iskaldt. Kaldeste julimåned på 30 år sier dem, og roper om global oppvarming. Ikke en fjelltur og ikke en overnattingstur. Hvem gidder det når regnet kan bøtte ned på to minutters varsel liksom. Resten av forhåpningene skal jeg heller ikke ramse opp. 


I juli har jeg kjørt en liten intensiv for å se hva jeg kunne få til med denne bloggen. Jeg er ikke så opptatt med hvor mange lesere jeg har, men har mer lyst til å dele bildene jeg tar og kanskje skrive litt. Jeg er ikke ute etter å få noen toppblogg med tusenvis av lesere som kan henge seg opp i detaljer og kritisere og bli en engen diskusjonstråd på kvinneguien på nettet. Jeg har neste delt alle innleggene på Facebooken min, men statistikkmessig så er det ikke der leserne kommer fra i store tall. I juli har jeg vært med på en bloggutmaning, der har jeg kun brukt arkivbilder. Jeg har svart på kommentarer som har blitt lagt inn på bloggen, kommentert mer på andre blogger. Jo da lesertallet har økt, men i august tror jeg det går tilbake til det gamle, da er det jobb igjen og innsatsen ligger vel heller andre steder enn her. 


Bilder skal jeg fortsette med, men de lange turene frister ikke lenger. Alle løper jo rundt i fjellet og stimler sammen i kø. Jeg likte meg bedre når jeg jobbet mindre og hadde fri hver onsdag. Da hadde jeg stort sett alle stedene helt for meg selv. Jeg trives bedre og bedre kun i eget selskap. Så mye at jeg snart får en diagnose tenker jeg. Ja det er jo en diagnose for alt nå om dagen. Skal ikke mye til å få en heller har jeg skjønt. Ikke er det sikkert det kommer et bidrag om dagen lenger heller. 

Mandag

Dagen ble ikke som jeg hadde tenkt i det hele tatt. Siden Patran ikke skulle jobbe var planen en fjelltur. Frokosten ble inntatt på verandaen og Ronja kom for å legge seg ved siden av meg. Hun lå å småskalv som om hun frøys, men det var slett ikke kaldt ute. Jeg la teppe over henne, men hun hoppet raskt ned og ble borte en stund. Da hun kom igjen hadde hun dobbelt så stor snute som hun pleier og seigt slim kom ut av munnen. Dette har jeg sett tidligere, så jeg antar at hun har kjempet hardt mot hoggorm. 

Jeg har tidligere hatt to hunder som har blitt bitt, så det er sånn hvert 10. år omtrent det skjer. Så isteden for fjellet ble det dyrlegen. Der ble hun værende ut dagen for å få væskebehandling. Til tross for hovenheten klarer hun fint å både drikke og spise, så næring får hun i seg. De ville ha henne tilbake i morgen for å se på henne da hun hadde noe feber i dag. Hun fikk noe smertestillende også, så det var bare å komme tilbake om hun skulle bli dårligere utover kvelden.

Tirsdag

Kenneth lurte på om jeg kunne lufte Terri i dag for han kom til å bli seint hjemme igjen fra jobb. Jeg visste at han og Ingrid har fuglerede i blomsterpotta ved døra. Så da benyttet jeg anledningen med å titte ned i den. Der lå det tre fuglunger og sov tungt. Ingrid har stadig sendt snapper fra eggene kom, til de ble klekket og nå måtte jeg passe på før de ble så store at de fløy ut på egenhånd.


Ny tur til dyrlegen med Ronja for mer antibiotika og intravenøs væskebehandling. Siden det er elendig ferievær og Ronja ble bitt, så tenkte jeg at det var en ypperlig anledning til å ta alle sorgene samtidig og like godt røntge Bella. Så på torsdag har jeg time til det. Jeg dro innom på jobben siden jeg ikke har skriver her og skrev ut papirene jeg må ha med til dyrlegen. På vei hjem begynte venstre bakhjul å pipe, når jeg bremset ga det seg, men når jeg kom hjem var felgen varm.  Oh yes tenkte jeg, kan vel ikke håpe på bra resultater av noe røntging nå. Kenneth kom på middag og sjekket bilen, da peip det ikke. Konklusjonen ble at det trolig var en stein som hadde kilt seg fast ved bremsecaliperen.

Onsdag

Ronja er fortsatt i dårlig form, så hun tusler mest fra verandaen og ned på plenen for å komme seg på do. Forholdsvis mye sol, men en skikkelig sur kald vind. Men jeg fant fram solsenga i en lun krok, ei ny bok og tok dagen på verandaen. Boka leste jeg forøvrig ut i løpet av dagen, men hva er det med forfattere eller er det forlaget som bestemmer? Jeg er så lei bøker som begynner med hvordan det ender. Jeg er ikke interessert i å lese hva som skjer fram til slutten når jeg allerede vet hvordan det ender. Noen ganger får du bare misstanke om hvordan det ender, men "På broen" så var prologen spoiler, så jeg var skikkelig skuffet når det ikke var noe twist på slutten, men det var akkurat slikt det endte. Litt hopping fram og tilbake i tid, men det er det snart i alle bøker. Det er også en forferdelig uting de driver med i bøker. Det var få personer involvert, og boka var skrevet i jeg form. Det var bra.

Torsdag

Ny tur til dyrlegen, men ikke med Ronja. I dag var det vaksinasjon for Bella og Hailey. Utenfor vinduet gikk det ei hoppe og et nyfødt føll. Patran selger papir så vi plukket opp litt av det, før vi var innom butikken for å handle. På kvelden var det hjemmelaget pizza med Patran og Kenneth.

Fredag

Startet på ei ny bok, som heller ikke var blant de helt store. Mye elendige forfattere som får publisert bøkene sine. Var litt flink og klippet plenen, for det er ikke lenge mellom hver regnskur. Både Bella og Tessy har løpetid, så en vask trengs også, men det ble ikke i dag. I kveldinga dro jeg og Patran for å se til sauene. Anne og Lars er borte i helga, så da må jeg se over. De hadde fått beskjed om ei som haltet, så da måtte det sjekkes. For meg så det ut som den var støl og ikke hadde vondt egentlig, ikke så vi noe på beinet som skulle tilsi at det var noe galt heller.

Lørdag 

Siste dagen av ferien som Hr Yr påsto at det var solskinn. Frokost på verandaen og så var det på tide å kjøre Patran på jobb. På vei hjem var jeg innom på Rusta for å kjøpe litt jeg trengte og endte opp med noe jeg ikke trengte også. Utrolig hva man finner til tross for at jeg ikke hadde med meg hverken kurv eller trille. Da ender mye mer med fram til kassa. Før jeg dro hjem var jeg igjen innom på beite og prøvde å finne søya som haltet i går. Tror jeg fant henne og hun var mye bedre i beinet sitt. Så bar det hjem til solsenga med ei ny bok som Patran hadde fått i posten. Knallfin hittil,


Et par helger til nå så er det nærkontakt.

Søndag
Med regnvær og Patran på hyttetur, da må jeg vel være litt fornuftig. Så det ble golvvask og støvtørking, skifte på senga og unna litt klær inn i skapet sitt. Da kan jeg ta resten av dagen i feriemodus.


Ukens tanke
Hvorfor fristet du meg?
Hvorfor kunne det ikke bare ha vært en flørt? 
Måten vi danset... jeg har aldri blitt mo i knærne før.
Måten du så på meg... jeg har aldri druknet i øynene til noen før.
Hvorfor ville du sitte på?
Hvorfor ville du ha meg med inn?
Måten du kysset meg på... jeg har aldri blitt kysset slik.
Måten du kledde av meg på... jeg har alltid kledd av meg selv.
Hvorfor ville du ikke mer?
Hvorfor angret du?
Måten du ser på meg... som du gjerne ville fortalt med noe.
Måten du tar på meg... som du ville tatt mer på meg.

søndag 19. juli 2020

Første uka av ferien er gjennomført


Akkurat nå
Jeg var veldig fornøyd med å bli med på bloggutfordringer, særlig de med bilder. I en lang stund så var jeg med på Gems Weekly Photochallenge, men i år ble det så mange dumme ord. Ser det er flere enn meg som har kuttet ut den utfordringen. Folk vil ha ting enkelt tror jeg. Da de i tillegg var svenske ord som hadde dobbeltbetydning så ble det mer pes enn glede. Har vurdert å sette igang noe lignende selv, men ikke før til høsten tenker jeg. Nå på sommeren så har de fleste mer enn nok å holde på med på egenhånd, men den krever litt forberedelse. Får vel lodde stemningen litt i forkant tenker jeg. Om du liker utfordringer så så har du en oversikt over 189 stykker her, regner med at listen oppdater seg fortløpende. Jeg er ikke glad i det som går på engelsk, så de hopper jeg glatt over.


Ukens tanke
"Jeg unner ikke min verste fiende dette" sier mange, da mener dem at de har det riktig ille. Det eneste jeg tenker da er "da har du jammen ikke opplevd mye trist fra en annen person".  Jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg som jeg har opplevd som jeg ikke unner x10 noen jeg ikke har noe til overs for. I dagens samfunn har vel ikke hvemansen så mange fiender, direkte uvenner eller i den gata. Men folk en ikke har noe til overs for, de finnes. Og påstår du at du liker alle som har krysset din vei like godt, nei da tror jeg deg ikke.


Ukens favorittdag
Patran er hjemme og Kenneth stikker innom i ny og ne for å snike seg litt vannmelon. Jeg har ferie og det regner ikke hver dag, så uka har vel sju favorittdager... ingen som har skilt seg ut så langt. Kanskje fredagen da jeg startet på sauepassejobben min fram til søndag.


Ukens irritasjon
Været, helt klart regnværet. Jeg kan ikke fordra regnvær. At kortet mitt ble sperret da det hadde blitt skimmet forrige uke, og at det tok en uke for kortselskapet å utstede nytt kort. Med postgang annenhver dag som det har blitt så tok det sin tid før jeg fikk nytt i posten. Så med bomveier opp på fjellet som nå er bare et kamera som du må logge på nettet å betale i etterkant om du ikke har registrert kreditkort hos selskapet, så er det fryktelig tungvindt å ta en tur til fjells. Når det regner så er fjelltur ikke noe alternativ engang. 


Ukens opptur
Var vel kanskje torsdag da jeg møtte på den største grevlingen jeg noen sinne har sett oppe i havna her. Midt på ettermiddagen valset den rundt og ble nok like paff som meg over å møte noen oppe der. Bare så innmari dumt at jeg ikke hadde med meg kamera.


Ukens nedtur
Man skal ikke gi opp. Jeg har jo tross alt lagt godt grunnlag på turen til Tjøme tidligere i sommer. Du fikk med deg "Lykkeklørne" vi kastet over skuldrene og ut i dammen?


Neste ukes mål
Nyte nok en uke med ferie!


Ukens selvskrevne
Hvorfor danset du sånn meg meg?
Hvorfor ville du ikke slippe meg?
Hvorfor presset du kroppen din mot min?
Hvorfor ville du ikke slippe meg?
Du holdt rundt meg.
Presset leppene dine mot mine.
Først bare et øyeblikk, så lenger, mer krevende.
Du trodde du klarte å stoppe.
Jeg visste du ikke klarte.
Du trodde du hadde alt under kontroll.
Jeg visste at det hadde du ikke.
Det som smertet mest var dagen etter.
Da alt måtte være ved det gamle.
Ingen måtte tro noe,
ingen måtte vite.
Jeg husker ennå hva du sa...
"Det er ikke en slik gutt du vil ha, det er ikke en slik gutt jeg vil være heller"
Du er den første som har beklaget...


Ukens generelle tips
Jeg vet ikke hvem som har skrevet dette, men noen setter endelig ord på det jeg har tenkt og jeg kunne ikke vært mer enig!
Jeg er lei av covid-19.
Jeg er lei av svart vs. hvit.
Jeg er lei av konservativ v Labour
Jeg er lei av homofile vs. rett og slett.
Jeg er virkelig lei av media.
Jeg er lei av at språket blir brukt og pusset over hele media...
Jeg er lei av at ingen får lov til å mene hva de vil & føle hva de gjør uten å krenke noen.
Jeg er lei av folk som er der ute og hopper på bandvognen for å protestere bare for å forårsake masseforvirring og mer hat og opprør, plyndre og ødelegge...
Jeg er lei av å skylde på verden for syndene til noen få.
Vi er en rase - Menneskerasen. Vi er alle MatteR!!
Vil du støtte konservativt? Du gjør det! Det er ditt valg.
Vil du støtte Labour? Greit... også ditt valg!
Vil du tro på Gud? Ok, tro på Gud.
Vil du tro på magiske skapninger som flyr rundt og drysser støv for å gjøre livet bedre? 
Fantastisk... du gjør det!!
Men hva med å være moden nok til å kunne takle at alle ikke har det samme tankesettet som deg. Å ha våre egne sinn er det som gjør oss alle til individer og vakre. Hvis du ikke takler det faktum.... beklager jeg!! Jeg trenger ikke å være enig i alt du tror på.
Så vær et anstendig menneske.

Livet var litt enklere før Internet kom på banen.


Naboen hadde besøk av feieren


lørdag 11. juli 2020

Det er kaldt


Dagen gryr og mørket må gi seg.
Sakte kommer kulden krypende.
Kulden blir forsterket av kulden i hjertet.
Den kulden som ikke vil slippe taket.
Hver kveld, hver natt, hver dag...
Alltid er det kaldt.
Hjertet frosset til is, en gang for lenge siden.


Akkurat nå
Er det første dagen i sommerferien min. Jeg vil ha fint turvær i to uker framover. Jeg vil kose meg i to uker framover. Jeg vil ha det akkurat som jeg har lyst til i to uker nå. Er litt greit å være egoistisk to uker framover, ingen vekkeklokke, ingen som sier at nå må du... Nå ja nå må du er det vel ingen som sier til meg som kommer noen vei med det. For er det noe jeg MÅ, som andre sier at jeg må. Nei da er det vel 99% sikkert at jeg ikke må akkurat det nei. Iallefall ikke da de sier at jeg må det. Nei nå er det ferie og det eneste som gjelder da er... jeg vil!


Ukens tanke
«Vi trente hardt, men hver gang vi begynte å få fram grupper som fungerte, skulle vi omorganiseres. Jeg lærte senere i livet at vi har en tendens til å møte enhver ny situasjon med en omorganisering, og dessuten hvilken fantastisk metode dette er til å skape en illusjon av fremskritt, mens det som egentlig oppnås er kaos, ineffektivitet og demoralisering» Gaius Petronius


Ikke ofte det er perlemorskyer i juli.

Ukens favorittdag


Må være fredag etter klokka 1430, da slo ferien til og feriefølelsen skal lades opp utover i uka. Eller fredag morgen da Merethe bekreftet at hun hadde fått garnpakka jeg hadde bestilt til henne. Eller kveldskosen på verandaen fredag kveld med vaniljeis, jordbær og blåbær med en neve peanøtter på toppen.


Ukens irritasjon
Jeg fikk sms fra Danske Bank på mandag om at noen hadde brukt kortet for å betale 824 dollar til et kinesisk navn, så det var midlertidig sperret til jeg ringte dem. Jeg lot dem sperre det helt og får nytt kort tilsendt i posten. Håper jeg får det før jeg tar ferie, ellers må jeg dra på sykkelferie og telt. Spise bær i naturen og drikke i bekker. Neida, fult så ille er det ikke, godt en har noen kroner på kontoen. Men jeg pleier å fylle bensin på kreditkortet slik at jeg får rabatter. Bensin er jammen dyr nok som den er om en ikke skal betale mer enn nødvendig også.


Ukens opptur
Må vel passe meg litt for å kalle vasking opptur, men det er godt når en er ferdig i det minste. På tirsdag vasket jeg alle hundene, hunderommet og startet med å vaske hundetepper for å henge de ut til tørk etterpå. Siden det regnet så fikk noen av dem litt ekstra skylling. På onsdag vasket jeg kjøleskapet og frøys av fryseren som hører til. Kastet litt dårlig mat som hadde gått ut på dato for en god stund siden. Da var det bare å handle og fylle opp igjen på torsdag etter jobb.


Ukens nedtur
Litt trist at jeg har tent i vedovnen tre ganger i juli. Det er da juli og det er noe som kalles sommer på kalenderen. Trist at det skal komme ei regnskur eller sju hver dag, frister ikke å legge i vei opp i fjellet da nei.


Neste ukes mål
Rett og slett ingen verdens ting, da har jeg ferie og målet er å sove til jeg våkner, lange varme kvelder på verandaen og bare kose meg! Håper på mange turer på fjellet så jeg virkelig får ladet opp til jeg skal på jobb igjen.


Ukens anbefaling
Det må være å nyte verandalivet, godis, brus, is og alt annet som bare kan nytes. Her blir det to uker nytelse!


Ukens generelle tips
Kjøp en blomst, eller gi noen du setter pris på, litt oppmerksomhet. Plutselig er de borte...


Så er det vel bare å nyte ferien da, så får jeg se hvor mye oppdatering det blir gjennom de ukene.