Ei natt på Dalbo

 

Natt til første mai skal det i tradisjon tro ligges i hengekøye med Sofie. Ingrid har vært med hun også, men i år var Ludvig litt liten til å overnatte ute, så de dro hjem på kvelden og kom igjen på formiddagen igjen.

Kvelden før hadde jeg og hundene vært på en liten rekogniseringsrunde for å sjekke solforholdene på kvelden. Vi hadde et par alternativer, men enten så var det tidlig solnedgang, eller bråkete. Bråk er jeg litt ømfintlig på når jeg skal kose meg.

Valget falt på en gapahuk på Dalbo, en liten odde på Langvannet som ligger i Brekkebygda. Når man skal ligge i hengekøye er det kjekt å ha et sted å oppbevare bagasjen om natta. Vi valgte et sted vi kunne simpelthen kjøre helt fram for å gjøre det litt enkelt for Ingrid med Ludvig i vogn.

Etter jobb på torsdag stakk jeg bare innom hjemme og plukket med meg litt mat fra kjøleskapet og hundene. Resten var ferdigpakket kvelden før. Jeg var litt usikker på om det var noen på plass ved gapahuken allerede, det var jo tross alt langhelg siden 1. mai var en fredag.

Jeg hadde rekt å pakke ut og henge opp hengekøya mi før Sofie valset inn i leiren med sekken sin. Hun gledet seg stort og hadde virkelig forberedt seg.

Hundene tok litt av når Kenneth kom, så da måtte det hilses på før det ble gjort noe annet.

Jeg hadde tatt med en håndfull skinnfeller, selv om det var mange og tjue varmegrader på dagtid, så blir det kaldt på natta så tidlig på året.

Ludvig var aktiv og både armer og tunga gikk.

Bestemorprivilegiet er å kunne kose seg når anledningen byr seg. Jeg og Sofie er veldig flinke til å kose oss, så nå er det bare å lære opp Ludvig i å kose seg også.

Gleder meg til mange flere turer med disse framover

Jeg får si som pappa pleide å si når jeg var liten, "Lurer på hvordan middelklassen har det nå"

Kvelden nærmet seg og det var på tide å pusse litt tenner på Sofie.

Man må benytte enhver mulighet for kos. Best å sitte på armen når vasken er så stor når man skal skylle tannbørsten. 

Padder stiller mannsterke på disse tider av året. Det gjorde de når vi hadde hengekøyetur natt til 1. mai i fjor også. Ta en titt på innlegget og se filmer av froskene i fjor ved Åbbortjern,

Kveldskos for leggetid, det er ikke enkelt å sovne når sola ikke har gått ned ennå.

Ingrid koser seg også med Ludvig. Det må rapes etter at man har spist... mår slutter man med det?

Køyekos

At hun sovnet i både solskinn og med skvaldrende kanadagjess er egentlig imponerende.

Hundene hadde mer enn nok å følge med på. Det ble en kveldstur på dem bortover veien før set var på tide å krabbe ned i soveposen.

Når sola gikk ned og da kom myggen i hopetall. Det var faktisk så mye mygg som stimlet sammen på snuta til hundene, så da var det bare å lempe de inn i bilen. Det ble ganske kaldt i løpet av natta også, så det ble et varmere alternativ for dem også.

Fuglene var veldig nysgjerrige på oss. De tok seg noen runder, men endte alltid opp i nærheten av leirplassen igjen. Mer eller mindre kaklende.

Sola gikk ned, men det holdt seg lyst lenge etterpå.

Kanadagjessene nøt også de siste solstrålene

Når unga sov så ble det fisking på foreldrene. Jeg har nemlig ikke tålmodighet til slik aktivitet.

Virkelig godt med myggnett.

Godt det er noen som er mer tålmodig enn meg her i verden.

Så kan man jo si at komikvelden startet så smått. Til tross for en heller mislykket testing av utstyret for noen uker siden, ja så gikk Kenneth for den nye hengekøyesaken sin. Jeg la igjen nyanskaffelsen hjemme og gikk for den gamle hengekøya og tarpen jeg fikk av Patran til jul.

Det ble mye latter og konklusjonen ble vel at Ingrid hadde fått seg ny hengekøye.

Ingrid stakk hånda ned i vannet og Nordpadda svømte rett inn i hånda hennes. Og når hun løftet opp hånda så holdt den seg skikkelig fast.

Jeg prøvde å lirke på frambeinet, men at noen med så små bein kan være så sterk er helt utrolig!

Men tilbake i vannet hadde den ikke lyst til heller,

Når det begynte å skumre kom fullmånen over åskammen. 

Grillkullet holdt lenge, så Kenneth fikk varm nattmat

Vi krøyp opp i køya i elleve tiden og fullmånen lyste sterkere enn hodelykta til Kenneth.

Det var bare å justere soveposen så en ikke ble blendet. God natt fra Langvannet og velkommen mai måned.