Elskeren

 

Rikke jobber som forsker og er lykkelig gift med ungdomskjæresten Åsmund. Sammen har de barna Emma og Lukas, og en leilighet i Oslos beste boligstrøk. Da familien var på visning i firemannsboligen på Tåsen, falt alt på plass: Her kunne livet bli helt perfekt. Harmonien brytes da naboen i etasjen over blir funnet drept. Eller var den brutt for lenge siden?

Ettersom firemannsboligen inntas av politi og presse blir det vanskeligere og vanskeligere for naboene å holde hemmeligheter og ugjerninger skjult for hverandre. Drapet på Jørgen angår dem alle, ikke minst Rikke, og i takt med at etterforskningen skrider frem konfronteres hun med hvor lite hun egentlig vet om dem som lever vegg i vegg med henne.

Jeg har også lest den forrige boka hennes som het Terapeuten, som jeg ikke var veldig imponert over. Denne boka her var betraktelig bedre. Jeg hadde mistanke til komplottet ganske tidlig, men var litt overrasket over noe av handlingen. Boka er veldig godt skrevet, så liker du sjangeren er den absolutt verdt å bruke tid på. Den er bygget opp som en page turner på en måte.

Terapeuten

Den unge psykologen Sara driver privatpraksis for ungdom fra et kontor over garasjen i den store, arvede villaen hun er i gang med å pusse opp sammen med sin ambisiøse og overarbeidede arkitektmann, Sigurd. Men det går trått med både jobb og oppussing, og en dag legger Sigurd igjen en underlig beskjed på svareren til Sara for så å bli borte. Det gamle, halvferdige huset føles langt fra trygt. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen, og er det fottrinn Sara hører på loftet om natten? Med Terapeuten markerer Helene Flood seg som et stort litterært talent og en fornyer av den psykologiske thrilleren. Terapeuten skildrer forvirringen som oppstår i et menneske når omgivelsene plutselig ikke lenger går i hop.

Den store spenningen uteble. Det var mange småting, men ikke veldig overraskende slutt om man la merke til detaljene du fikk underveis. Jeg liker ikke sånn "oppklaringssamtale" på slutten av boka som presenterer løsningen. Det er mangel på fantasi.