Tåketur på Holleia

 

Elgjegerne sto i kø langs veien, men det tok jeg ikke særlig tungt. Nei om en elghund ikke klarer å jakte med litt selskap, da er det ikke en særlig tess hund. Planen var egentlig ikke noe mer enn en tur på Holleia med Marius, men etterhvert fant jeg ut at jeg skulle gå til Setertjern som jeg hadde tenkt å komme ned til sist jeg var på Holleia. Nå tenkte jeg det var smart å gå motsatt vei.

Vi kom inn til Langsletthytta og fulgte stien videre inn til Setertjern.

Når man endelig har kommet opp på Holleia så er det rimelig flatt terreng. Men innimellom så stikker det opp slike knauser.

Tåka ble tettere og tettere etter hvert som vi gikk innover til Setertjern. Hundene var i bademodus, men det er litt bløtt i kanten så det var ikke så enkelt å komme hverken opp eller ned. Hvit hund er bitte litt dumt i myr, hun ble ikke seende ut. Godt vi hadde igjen mange kilometer før vi skulle inn igjen.

Tåketur er nesten like trivelig som solskinnstur når man skal ta bilder. Litt trolsk stemning skaper litt magi.

I enden av tjernet så kom vi over litt halvgjortjobb. Tanken var sikkert god om det var vannet eller skauen som trengte litt kalk. Men den gjør særdeles dårlig jobb inne i sekken fortsatt.

Vi fant ikke helt den stien som jeg hadde gått for et par år siden, så da ble det mye bushing. Man er jo kjent der man har gått mange ganger, så man har jo en anelse om hvor man skal for å komme inn på en eller annen sti eller vei.

På Skurrmyr sto ennå barhytta som er satt opp for mange år siden. Bella forsvinner nærmest i tåka iløpet av få meter.

Jeg hadde ikke med meg klokka, så jeg veit ikke hvor lang denne runden ble, men jeg vil tippe på ei mil eller så. En god del i bløtt terreng, så jeg var litt spent på Tessy dagen etter. Hun er tross alt 10 år om et par uker. Det viste seg at Hailey var den som ble stiv og støl i løpet av kvelden. Så søndag ble det bare en runde i havna på dem etter at jeg kom igjen fra utstillingen. 

Etter hvert som vi nærmet oss den blåmerkede stien på Tolvputtmyra fikk vi se hele tre barhytter, så der kan det nok hende vi skal ta en tur til våren for å høre på orrhaneleik. Jeg fant til og med orrhanefjær, så det er håp om at det er fugel der. Ulempen er at det er forholdsvis langt fra bilvei, så da er det vel skier som gjelder da?

Jeg har aldri vært plaget av hjortelus når jeg har vært på tur på Holleia tidligere, men på lørdag plukket jeg av meg 2-3 stykker. Marius plukket 4-5 på turen så det ble fintinnet kam på hundene når vi kom hjem igjen. Bella fant vi ingen på, Tessy hadde 3 som kravlet seg fram. Men Hailey hadde 20 og jammen fant vi 3-4 stykker på henne dagen etter også. Så at en blir beskyttet med hvitt... akkurat det tror jeg ikke det døyt på.

Myra er forholdsvis stor å gå rundt, så vi tok sjansen å vabbe rett over. Det var det til tider forholdsvis vått, så jeg tråkket skikkelig ista en gang. Men man har vel ikke vært på tur om man ikke er våt til midt på leggen?

Så kom vi innpå den blåmerka stien som går over til Ask og Hovinkoia til turistforeningen. Herfra er det omtrent en time hjem, erfaringsmessig. Tror ikke vi brukte noe lenger tid i helga. Totalt ble runden på nærmere fire timer, så da smakte det med hjemmelaget pizza til kvelds.

Nede på snuplassen møtte vi på jaktlaget som hadde frakta elgkua ut av terrenget, så nå manglet de bare ku og kalv. 

Årets elgjakt

Jeg stoppet innom for å hilse på storfeene før de skal inn for vinteren. Skulle ta noen bilder, for mellom regnskurene så var det jammen meg noen glimt av sol til og med. Da blir det mye finere bilder enn inne i et mørkt fjøs kan du skjønne. Men før jeg fikk kommet meg i bilen og dratt, så kom jaktlaget tilbake med skutt elg. 

Jeg har aldri sett en død elg, så jeg var litt nysgjerrig på hvordan dette her foregikk. Så mannsterke de stilte opp så måtte det her være en kjempejobb. De diskuterte litt fram og tilbake hva som skulle gjøres for å få den til å ligge mest anvenlig.

Jeg mente at med så mange barske mannfolk så skulle ikke det være noe problem å få hufset litt på en liten elg. Men da ble det reaksjon gitt. For denne oksen her var visstnok ikke liten. Eh... nei vel. Jeg syntes den så ganske liten ut iforhold til de levende jeg har sett som står på beina sine.

De fikk bindt opp beina og startet på hvert sitt bein med å skjære av skinnet. Så ble det dratt og skåret nedover, ja eller rettere sagt oppover benet. Elgen skulle kles av og klauene skjæres vekk. De var stadig i lomma etter slipestål til knivene sine, for dette skinnet her var ekstremt seigt. Det virket som de hadde leikekniver hele gjengen. Da skjønner jeg ikke hvorfor elgskinnet ikke blir brukt til flere praktiske ting om det er så solid. Eller kanskje det bare er det når det sitter fast å elgen. Hva veit jeg.

Det er enklere å grave å spørre når det ikke er så mange kjentfolk. Jeg visst hvem alle unntatt en var, så jeg forholdt meg merkverdig taus til denne seansen iforhold til andre ting jeg ikke har noe greie på. Kanskje jeg skjønte at dette kom jeg ikke til å få bruk for siden, for slakte elg skal jeg ikke gjøre. 99% sjanse for at jeg ikke skal bli sammen med en jeger heller, så da tidde jeg stille isteden. Se og lær var dagens filosofi.

Ikke mye fett på den kroppen der, så han hadde nok jogget rundt i skauen i hele sommer og spist salat. Overraskende underbitt og en solid størrelse på spiserøret, eller om det var luftrøret. Det lignet på en grov utgave av sånne ledningsrør med riller som elektrikeren bruker når han skal legge opp skjult anlegg i hus. 

Kunne tatt bilde av veggen i uthuset, der alle trofeene fra tidligere elgjakter henger, men de går ingen veier. Tipper disse havner opp på veggen også. Jeg husker når jeg var liten så hadde bestemor og farfar et utstoppet elghode i stua. Det ble litt svidd i kantene når det brant, så det kom aldri opp på veggen igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de hadde det heller, for ingen i min familie driver med jakt verken av de med to eller fire bein. Kanskje det var min oldefar som hadde skutt den? 

For å komme til ryggen så ble den heiset opp etter krok i bakbeina. Jeg hadde egentlig stått der mer enn lenge nok, for jeg skulle jo bare innom en snartur for å ta noen bilder. Men hver gang jeg reiser innom der uten at jeg skal gjøre noe, bare stikker innom på innskytelse så skjer det noe som gjør at jeg blir stående. Det har vært både kufødsel, sauefødsel og nå elgslakting... tror ikke jeg tørr å bare stikke innom en gang til. Jeg må nok skulle noe, så jeg er sikker på at det ikke blir noe mer drastisk neste gang.

Om denne var stor, hvor liten er ikke elgkua da, eller kalven fra i fjor?

Jeg får takke for titten og lærdommen. Så dukker jeg opp igjen en og annen gang tenker jeg.