En uvant side

 

Nå har det vært mye aktivitet i det siste. Kino på torsdagskvelden og fredagkveld var jeg på kirkekonsert i Tyristrand kirke med Morten Grøtnes. Da fikk vi se en litt annen side av Morten enn han disker opp med på Hønefoss revyen, eller på Fosserock. Jeg var ikke på noen av disse tilstelningene i sommer. Jeg er ikke få flink på slike husmorpoeng, men du verden hvor jeg sanker andre typer poeng.

Han bød på seg selv og hadde noen humorinnlegg, snakket mellom hver sang og forklarte litt av budskapet eller bakgrunnen.

Jeg har stor sans for han som sanger. Han har et spekter i stemmen sin som bare et fåtall har. Han hadde en operalåt denne kvelden også, Så hadde han endel ukjente viser, og noen kjente. Litt U2 og Pink Floyd. Han avsluttet med O'Helga natt, som jeg forbinder med jula. Men det er ikke sikkert alle synes det er en julesang.

Han fikk flettet inn en egenskrevet sang om oppussing og hva kona pålegger mannen i en slik situasjon. Så humoren glimtet til innimellom, ellers kjørte han en veldig alvorlig og sanger til ettertanke stil den kvelden.

Med keybord og kontrabass så låt det bra.

Jeg vet ikke hvor kjent han er utenfor Hønefoss, men om du har muligheten, så ville jeg benyttet sjansen var jeg deg.

* *

Glimt fra fredagens konsert fra en Sigvart Dagsland vise.

Pärleporten

Fred Blom skrev i 1917 en vakker lovsang som på folkemunne går under navnet «Han skal åpne perleporten». Uttrykket «perleporten» er malerisk, det fester seg lett i sinnet og danner bilder. I åpenbaringsboken fortelles det om «Det nye Jerusalem» som kommer fra himmelen, som en brud pyntet for sin brudgom. Byen er beskrevet i kap 21, og det heter om den at den ikke har noe tempel og heller ikke sol eller måne, for Gud Herren er selv dens tempel og dens lys. 

Det dreier seg altså om «Gud immanent». Det etterlengtede møtet mellom himmelen og jorden, hvor Gud bor hos menneskene. En hovedsak ved byen er de 12 portene i bymuren(v.21): «Og de 12 porter var 12 perler; hver av portene var en perle….» Hver port er en perle. Det er vel en av disse perleporter sangen minner oss på. Det er også det eneste stedet hvor en port sies å være en perle.

 

USS Gerald R. Ford

Når verdens største hangarskip kommer til Oslo, ja da må man planlegge litt for å kanskje kunne få til å ta noen bilder av den. Jeg fulgte med på trackingen av skipet på nettet, etterhvert som innseilingen i Oslofjorden startet. Etter lunsj på onsdag så hadde den passert Nesoddtangen og la seg til ro inne i fjorden. Da var det bare å saumfare kartet for å finne en egnet parkering. I følge nettavisene var det helt kaos alle steder, så da var det bare å finne hr Yr også for å se etter en dag med solnedgang, en dag seinere i uka. 

  Jeg og Patran endte opp med å parkere ved Ljan kirke er en langkirke fra 1932. Derfra gikk det en sti i retning både jernbane, E18 og havet. Det er ikke alle parkeringer i Oslo som er gratis, men jeg hadde tro på ei kirke i et byggefelt var bankers. Vi sto i kø en god stund, og politiet sto i avkjøringene og nektet folk å kjøre inn om de ikke kunne bevise at de bodde på Malmøya, Ulvøya eller Ormøya. Folk er late og vil jo kjøre helt til bryggekanten på et sted som omtrent ikke har plass til egne innbyggere engang.

USS Gerald R. Ford er et amerikansk atomdrevet hangarskip. Det er det første i en klasse nye amerikanske hangarskip, og det første hangarskipet utstyrt med elektromagnetiske katapulter. Norge og USA har et langvarig og nært forsvarssamarbeid. Det er i norsk interesse at allierte øver og opererer sammen med oss i våre områder. USS Gerald R. Ford besøker Oslo før fartøyet skal seile videre i Norge og norske nærområder.

Forsvaret av Norge bygger på NATOs kollektive sikkerhet og forholdet til nære allierte, i tillegg til nasjonal forsvarsevne. Det tette forsvarssamarbeidet med USA har vært viktig for Norge i mer enn 70 år. Besøket er et viktig signal for det nære bilaterale forholdet og øker troverdigheten av kollektivt forsvar og avskrekking.

USS Gerald R. Ford, som er oppkalt etter den tidligere president Gerald Rudolph Ford jr. begynte sjøprøver med den amerikanske marinen i april 2017, og ble formelt levert 22. juli samme år. Det var etter forsinkelser erklært innledende operativt i desember 2021. Skipet har betegnelsen CVN-78.

Jeg har vært såpass mye i Oslo at jeg vet hvor det blir brukbare solnedganger om sola er på himmelen uten for mye skyet. Derfor hastet det ikke å dra innover til byen før godt etter middagen var spist. 

Skipet er det første i Gerald R. Ford-klassen, som er planlagt å bestå av ti nye hangarskip som skal bygges frem til 2058. Klassen er konstruert og utstyrt for å kunne operere effektivt med en mindre besetning enn Nimitz-klassen, har nye atomreaktorer og har blant annet erstattet mye hydraulisk utstyr med elektrisk utstyr. Den første gang et fly lettet ved hjelp av en elektromagnetisk katapult, var 28. juli 2017 da en F/A-18F Super Hornet tok av fra USS Gerald R. Ford.

Som du kanskje skjønner så tok jeg bitte litt mer enn ett bilde. Men du skal få slippe å få alle sammen. Men det ble en drøss med flotte solnedgangsbilder av båten.

Det var nok av sikkerhetsbåter rundt skipet.

Det var en litt rar følelse å se på et krigsskip som er utrustet for kamp med jagerflyene linet opp på dekk. 

Det var ikke bare ett fly heller liksom,

Kan minne litt om en oljerigg.

USS «Gerald R. Ford» er det største krigsskipet som noen gang er bygget. NTB har samlet flere tall som viser hvor store dimensjoner det er snakk om:Skipet er 333 meter langt. Bredden er på 41 meter ved vannlinjen, mens flydekket er 78 meter bredt. Toppfarten til skipet er på over 30 knop.USS Gerald R. Ford er utstyrt med to atomreaktorer som driver fire propeller. Skipet har et mannskap på omkring 4500 og har kapasitet for opptil 90 fly og helikoptre.

Etter en times tid begynte sola å nærme seg horisonten.

De fire propellene i bronse veier 30 tonn hver og er 6,4 meter i diameter.

Ifølge de offisielle tallene har skipet plass til over 75 luftfartøy om bord, mens andre kilder opererer med opp mot 90 fly og helikoptre. Under dekk finner man en gigantisk hangar hvor flyene kan stues tett i tett.

Skipet har også 11 våpenheiser, et søppelforbrenningsanlegg.

For mannskapet har de egen frisør, tannklinikk, sykestue, butikker og en Starbucks-kafé.

Prislappen på skipet, som ble påbegynt i 2009 og døpt i 2013, var på 13,3 milliarder dollar – noe som med dagens kurs tilsvarer 145 milliarder kroner.

Himmelen i brann

Om jeg hadde fått en mulighet til å være med dette skipet en tur i Atlanterhavet i litt ruskevær så hadde jeg slått til helt uten tvil. Om jeg hadde vært ung nå, så hadde jeg gått for en jobb ombord. Kanskje jeg har set "TopGun" litt for mange ganger...

Så var det tilbake til bilen og dra hjem. Om en stund skal skipet videre nordover.

Stolpejakt på Røyse

 

Dagen startet kipt med snø og regnvær, men utover dagen hadde Hr Yr lovet solskinn, så jeg tok sjansen på noen Stolpejaktenkart. 1. mai ble det sluppet to kart på Røyse og kursen ble satt til Bønsnes kirke.

PÅ Bønsnestangen hadde de miniloppemarked. Det var ikke noe som fristet meg den dagen, men man kan jo stikke innom om man er på de kanter i sommer og se om det havner noe nytt der,

Joda det ser ut til  at Hr Yr kom til å få rett. Man må jo ha trua når planen er gåtur og scanning av stolper.

Både fioler og blåveis bugnet det av i skauen. Jeg hadde ikke tatt med meg kamera, for det var forholdsvis grått når jeg dro hjemme fra. Akkurat det angret jeg på, for når jeg kjørte hjem dro jeg forbi et jorde som hadde fult av traner som spiste. Planen var å ta med kamera i bilen dagen etter for å se om de var der da.

Det er mange turstier på Røyse og jeg tror jeg har gått de fleste av dem i forbindelse med Stolpejakter og Geocaching opp gjennom.

I år tror jeg det er flere enn tidligere som holder på med dette. Det er i allefall mange flere hyggelige folk. I fjor kan jeg ikke huske at jeg snakket med noen andre når jeg holdt på. I år har jeg snakket lenge med en hyggelig dame på Storøya. Jeg tok igjen en mann i dag og ble gående sammen med han et stykke og delte erfaringer. Han hadde begynt ett annet sted enn meg, så vi gikk i hver får retning nede på veien. 

Fortsetter det som nå så kan det bli veldig mange hyggelige samtaler før stollpeåret er over. 

Dagen ble avsluttet med kartet på Helgelandsmoen. Der var det forholdsvis vått i terrenget på en av stiene. Sikkert lurt å vente til det har tørket litt opp før den tas egentlig.

Her er det noen som har jobbet iherdig og lenge. 

Runden på Helgelandsmoen gikk på alt fra våt bekk, tørr sti i diverse bredder og noen meter på asfalt. 

På Helgelandsmoen fulgte jeg etter en mann, men han gikk bare fortere og fortere for å unngå å gå samtidig med meg. Det var litt gøy, for han gikk forbi et par stolper bare for å få litt avstand.

Etter dagens resultat så har jeg tatt 75 stolper, så dette tyder bra på årets sesong i forhold til tidligere sesonger. Ja om jeg ikke går lei da... Stolpejakt er godt egnet for turer i nye områder, jeg som holder på med Garminutfordringer, så er stolpejakt grei for å få både høydemeter og lengde meter. 

Energipåfyll

 

Når en er på tur med hundene, en god venninne og planlegger sommerens event. Når sola går ned i vest og hele himmelen blir rød i det fjerne. Kan jo ikke bli betegnet som noe annet enn energipåfyll i hverdagen. Lette litt på hverdags frustrasjon og få senket skuldrene. Nyte kvelden i god temperatur. 

Kirka på Sokna er ikke så fin i dagslys, men i solnedgangen er den slett ikke så verst.

Hva som skaper energi påfyll for hver enkelt varierer veldig. Noen får påfyll med mye folk og mye aktivitet på store steder. Jeg får det på steder som er stille og fredlige, steder som er folketomme i naturen.

I går var jeg litt barnepike, for Ingrid hadde en avtale og Kenneth hadde ikke kommet hjem fra jobb ennå. Dua var litt småforkjølet, men vi trillet en tur ut til Veme og tilbake. Vel inne igjen så sov hun fortsatt, og det holdt hun på med i nesten tre timer. Hun sto inne i gangen når vi kom tilbake og jeg fikk forberedt både det ene og det andre i påvente av at hun skulle våkne. 

Fra 1615 til 1900 sov hun. Så melka jeg hadde laget til når vi kom inn var passe drikkbar etter å ha stått på benken til avkjøling. Tørr bleie og hun var utrolig blid og sjarmerende til hun ble hentet litt over 2000. Det er sånn kos å ha henne med på trilletur og kunne passe henne litt etterpå. I går var det Bella og Hailey som ble med på turen. De trenger å lee litt på seg di også.

Etter jobb i dag ble det handling av mat til helga. Da kommer Merethe og Marius en tur. Marius hentet bilen min etter jobb i dag, så det blir ivertfall spennende å se hva jeg har kjøpt i morgen. Ikke hver dag en svir av så mye penger uten å ha sett tingen annet enn på bilder i annonsen på Finn.no. Finn er en enkel sak å kjøpe bil på, man har utallige valgmuligheter over hva som finnes. Så haker en av det en vil ha på bilen og klikk så dukker det opp bare biler med de kriteriene du har valgt. Da slipper en å se gjennom 100 vis av uinteressante biler. Til og med farge kan du velge i forkant.

Jeg skal være barnepike i helga også, så denne helga her tror jeg virkelig blir bra. Blir mye kos og bra mat. Jeg har planer om å lage god mat, være ute i flott vær og bare kose meg i helga. Hundene får nok også litt ekstra kos når de kommer. Bella er ikke verre enn at hun setter seg på fanget for å få oppmerksomheten hun.

Litt kipt med handling etter jobb, en sjau med vaskefilla og litt middag. Så er jeg klar for helga!