Økonomidamer på utflukt

 En stykk impulsiv feriedag på torsdag ble det, så nå har jeg bare igjen de dagene jeg skal ha i uke 38 og de i jula. Jeg satte vekkeklokka på 5 og karret meg opp. Planen var dagstur til Vestlandet. Avtalen var å plukke opp Wenche Lill på Sokna klokka 6. Jeg må jo si at det er litt tungt å stå opp når det er mørkt ute ennå. Men når man skal noe man er litt spent på, ja så er det bare å gjøre seg klar og hoppe i bilen.

Første stopp ble Hemsedal, både for bilde og en liten stopp på bensinstasjon for litt mat. Det er ikke mye annet som er åpent på de tider av døgnet.

Jeg hadde funnet noe på det store internettet som jeg kunne tenke meg noen mil hjemmefra, ja da er det greit å ha ei venninne som blir med uten alt for langt varsel. Med regnskapsjobber begge to, med en vei vi måtte kjøre som potensielt kunne få snø innen kort tid. Som aktive bestemødre som stiller opp som barnevakt for barnebarn. 

Stopp nummer to ble for å fotografere en reinsdyrflokk som gikk helt i veikanten. Ja også overrakte vi ønskelista for julen til Rudolf, slik at Julenissen får den i god tid før jul.

Med en allerede avtalt overnattingstur i fjellet utfra de samme kriteriene. Ja da var det ikke flust av datoer å velge mellom i kalenderen. Ikke nok med å få ting til å passe med kalenderen, vi måtte jo ta oss en feriedag fra jobb før neste månedsavslutning.  Når man drar i 3-4 timer med bil for å kjøre en strekke på 800 meter med nesten 16% helling, ja da sier vel sunn fornuft at en bør google bitte litt for å se om det er noe annet en kan finne på i samme slengen, på de kanter av kartet.

Det er mye jeg har fått krysset av på lista mi over steder jeg skulle være i sommer og høst, men jammen har det kommet til noen flere steder også. Så til tross for mye dårlig vær så har jeg vært på mange turer synes jeg. Noen har vært impulsturer og andre har vært nøye planlagte. Innsatsen på Youtubekanalen er ferdig nå som det er en ny måned på gang. Nå skal jeg ikke innom i hele september, så får jeg se om den lever sitt eget liv, eller det går rett i kjelleren med statistikken. September er turmåned, da vil jeg ha bra turvær og nyte turer både på fjellet og i skauen. 

Første planlagte stoppen var ei parkering inne i Utledalen, så vi kunne gå inn til Vettisfossen. Oppdrag utført, Våte av svette innover og jammen fikk vi en dusj fra oven når vi var nesten tilbake til bilen. Kort fortalt så var vi glade for at vi hadde med skifte fra ytterst til innerst. Til og med underbuksa kunne vris.

Nyskiftede så satte vi kursen mot dagens egentlige mål, Ofredalstunnelen. Den ble kjørt begge veier, for der stoppet nemlig veien, langt nede i dalen.

Ruta ble på 540 kilometer omtrent, Det ble mange fjelloverganger som vi skulle få med oss gjennom dagen. Vi startet med Hemsedalsfjellet over til Tyin, over til Øvre Årdal, Ofredalen og Lærdal. Der ble det middagsstopp etter at vi hadde vært på overraskelsesbesk hos Anne Sofie. Siden jeg tydeligvis hadde gått glipp av noe da jeg og Patran hadde kjørt Snøveien over Aurdalsfjellet første ferieuka mi, ja så måtte vi jo kjøre over der for å komme hjem. 

Det blås surt over fjellet der, så det fristet ikke å stoppe for å ta naturen i nærmere øyesyn enn en stopp i ny og ned i bilen. Måtte jo ha noen bilder fra fjellovergangen,

Jo det så jo litt ut som månelandskap, men jeg synes nå turen over fjellet i juni var finere enn nå som snøen er borte.

Jeg må nok ta en tur over der når det er mindre vind og ikke yr i lufta så en kan gå en skikkelig runde der,

Noen tåkedotter kom sigende og gjør at ettermiddagen får en trolsk stemning.

Det kom noen større regndrypp innimellom.

Noe av snøen forsvinner nok aldri, for nå er årets nysnø rett rundt hjørnet i fjellet.

Fjellet er absolutt best utenfor turistsesongen.

Det ble en kjapp stopp ved Stegastein da det var en ledig parkering der. Der var det ikke sjans til å få parkert nåe jeg og Patran var på tur der.

Det er en flott utsikt ned i Sognefjorden.

Sola må nok skinne for at en skal få fram det skikkelig grønne vannet. Vel nede i Aurland la vi i vei over dagens siste fjellovergang. Fra Aurland til Hol er det en mengde tunneler, mer eller mindre opplyst. Mer eller mindre svingete.

Når vi var ferdig med tunnelene så begynte klokka å bli så mye at vi kunne håpe på en solnedgang. Men det nærmeste vi kom var et lite gulskjær over landskapet.

Fjellet bærer preg av kraftutbygging

Innover Raggsteindalen var det solskinn, mens over fjellet senket stadig mørket seg. Innover der var jeg på fjelltur i 2022. Strandavatnet var forholdsvis fult av vann nå i forhold til sist jeg var der.

Takk for en veldig hyggelig dag med mye skravling og bilkjøring. Jeg parkerte hjemme i garasjen kvart på tolv om natta, så vi holdt dagen kan du si. Vi skal snart ut på nye sprell med overnatting. Dette var bare en test av formen.

Panoramavegen fra Hemsedal til Valdres

Jeg og Patran så skiltet til Panoramaveien når vi var i Lærdal tidligere i år, så når jeg foreslo at vi skulle kjøre den en dag før skolen startet opp igjen, så ble hun med på det.

Panoramavegen fra høyfjell til stølsvidde. Flott bil-/sykkeltur fra Hemsedal til Fagernes i Valdres. Panoramavegen er nesten 5 mil lang og går fra Hemsedal til Fagernes. Kontrasten mellom mektig høyfjell med bratte stup og bølgende setervidde med stølsgrender, fiskevann, elver og bjørkeskog er betagende. Mange støler er fortsatt i drift.

Det var overraskende mye storfe som gikk langs veien. Både fritt og innenfor gjerder. I ei innhegning gikk det en flokk kalver. Da ble det en stopp så jeg fikk filmet en liten snutt til Youtubekanalen. Må jo smi mens jernet er varmt der. Litt aktiv i august, så får vi se om den blir selvgående utover, eller jeg må fortsette å legge ut noen snutter fra tid til annen.

Lykkja er Norges høyest beliggende jordbruksgrend. Her ble Lykkja Kapell innviet i 1961. Fra Panoramavegen er det mektig utsyn mot Hemsedals- og Valdresfjella. Underveis ser du også over til stølsgrenda Grunke, der den nordiske bestselgerforfatteren Margit Sandemo holder til på «Huldrehaugen». Rett etter Nøsen ligger Reinsennvannet (922 m o.h.) med fine bademuligheter. 

Panorama og panoramavei, jeg veit ikke helt jeg. Joda det var fint over der, men noe storslått var det slett ikke. Jeg må snart lære at jeg ikke blir imponert av det som andre lar seg imponere av.

Kuene holdt seg forholdsvis langt ut i myrterrenget og det svuppet godt når de flyttet på beina sine.

Det var både store og små vann vi passerte på veien. Det ble noen stopp på turen, men de lange turene på beina ble det ikke, for det var en iskald litt skarp vind. 

Men et stopp ved damanlegget ble det, Vi passerte og møtte mange sykelister også. De som syklet "feil vei" måtte slite med mye motvind. 

Nei sykkelturist kommer jeg aldri til å bli.

Glimtvis så vi skilter til melkeveien, som er en populær sykkelvei. Nei jeg skal ikke innover den heller, hverken med eller uten sykkel.

Det ble noen mil i bilen denne dagen, først opp til Hemsedal, over til Valdres, fra Fagernes over Golsfjellet og opp til Storefjell med en runde i fjellet der, før vi dro til Gol Skysstasjon for å kjøpe oss middag, før vi dro hjem.

Når vi kom til en slik sandstrand så må man stoppe og strekke litt på beina så hundene fikk litt luft og litt drikke.

Vi stoppet ikke så lenge der, holdt med ei tissepause for hundene og de var ikke særlig tørste heller.

Det var ikke alle stølene som var like funksjonelle

Med slike beitemuligheter så burde dyrene stortrives gjennom sommeren.

Det var ikke bare melkekyr som fikk tusle rundt på viddene der

Det var en ganske stor flokk som gikk i veikanten der

Kurs mot Vestlandet

 Årets første ferietur ble på ei overnatting, men man trenger ikke mer. Planen var Lærdal og overnattingen ble booket noen dager før. Mandag morgen satte jeg og Patran oss i bilen og vi hadde kurs mot Vestlandet. Jeg har alltid likt meg på Vestlandet. Vill natur, høye fjell og grøntvann. Smale veier og tuneller. 

Vi dro ikke vekkeklokke tidlig, for det er ikke mer enn en tre timers tid herfra til Lærdal. Vi la ruta om Hemsedalfjellet. Der er det mye flotte fjelltopper med snø på ved disse tider. Noe av snøen så ut som den hadde kommet for kort tid siden.

Passe kjøreetappe før første stopp er Rjukandefossen. Den har jeg besøkt tidligere, når jeg og Bella hadde en runde på ferietur for noen år siden. Rjukandefossen er et fint skue som er verdt å stoppe ved for en liten beinstrekk eller tissepause for hundene.

Forholdsvis mye vannføring etter smeltingen på fjellet. Ikke så stor forskjell egentlig fra jeg var der i august 2021.

Det er ikke mulig å se fossen fra veien, så en må følge med på skiltingen. Stor parkering nede i skaukanten og en stripe oppe langs riksveien om det er fult nede.

Varga labbet over den smale brua over det dype juvet.

Stien gikk et lite stykke oppover på andre siden av brua. 

Jeg klarte faktisk å begrense fotograferingen litt dette døgnet vi var borte. Tror ikke det ble noe mer enn rundt 450 bilder og to videoer.

 Hundene fikk både tømt tanken og fylt opp igjen, så satte vi kursen over fjellet mot Lærdal. Siden jeg kjørte hele ferieturen i fjor på Island, så kjørte Patran hele denne ferien. Fa kunne jeg ta bilder uten at vi behøvde å stoppe om det dukket et bra motiv eller to.

Vi merket godt at det egentlig ikke var ferietid ennå, for vi møtte knapt en bil. Langt mindre bobiler på rekke og rad.

Vel nede i Lærdal tok vi hundene på en luftetur i Gamle Lærdalsøyri før vi kunne sjekke inn på Lærdal hotell. 

Dette er et helt greit hotell som godtar hunder og yter kjempeservice. Kokken var nok byttet ut siden sist jeg overnattet der. Men servicen var den samme. Hotellet ligger på bryggekanten til den gamle fergekaia, som ble nedlagt for mange år siden.

Jeg luftet hundene en runde mens Patran dusjet før middagen. Med middag klokka 1900 så er det greit at hundene er skikkelig luftet så de sover på hotellrommet når vi spiser.

Etter at den nye tunnelen kom er det dårlig med trafikk på gamleveien. Vi gikk på den ennå eldre veien som går på ytterkanten av fjellet.

Jeg har alltid likt meg godt på Vestlandet, og har feriert der i mange år.

Du kjenner lukta av villnyperosene lang vei.

Når dagen har gått i ett og man har spist en sein middag, da gjelder det å holde øynene åpne så en får luftet hunder før man finner senga. Om man lufter for tidlig, så må man bare opp grytidlig. Det er begrenset hvor lenge de klarer å holde seg.

Vi gikk mot campingen og Gamle Lærdalsøyri på kveldsturen, så hundene kunne få sjekket litt der også.

Vi var akkurat litt for tidlig ute for å kunne nyte solnedgangen.

Vi prioriterte å finne senga for å kunne få en brukbar start på morgendagen. 

Noen god natt søvn ble det vel ikke, for Varga hadde fått i seg ett eller annet og måtte ut to ganger med jurpemage, før jeg hadde tenkt å stå opp egentlig. Patran var blitt smittet av Sofie, så hun var tett i nesa og måtte snyte seg flere ganger i løpet av natta. Så det var egentlig greit når klokka ble halv ni og vi kunne starte dagen som vi hadde tenkt. Med frokost og utsjekk.