Varga på bytur

 

Etter en dag på jobb, fikk jeg jammen lovtil å svinse rundt på bytur også. Vi skulle nemlig lage ferdig innlegget om skulpturer i Hønefoss. Da var det noen bilder som manglet av noen av skulpturene, måtte vi ta en runde i byen for å ta siste rest også.

Siden to av skulpturene befant seg ved rådhuset, så parkerte vi ved brakkene på andre siden av veien. På den kanten av byen har jeg aldri gått tidligere, så det var sosialisering. Mye trafikk og mange folk. Alle skulle hjem fra jobb eller skole.

Det var så mange spennende lukter som jeg måtte sjekke grundig.

Det var ikke bare blomsterlukter for å si det sånn.

Etterhvert kom vi oss opp til torget og der var jeg kjent. Der har jeg jo vært flere ganger.

Det blås så vannet sprutet langt utenfor der det skulle av fontena.

Ikke alle bilister skjønte at de skulle stoppe slik at fotgjengerene hadde fri passasje over gangfeltet. Men vi fikk sneket oss over veien uten å bli overkjørt.

Vi gikk gjennom et byggefelt før vi kom inn til Søndre park der det står noen minnesmerker.

Vi møtte ingen i parken.

Dette var et minnesmerke over internasjonale operasjoner.

Reist til minne om Fortjente sangere og musikere på Ringerike.
 

I søndre park er det en forholdsvis stor dam. Om det er salamandere der ennå er jeg ikke sikker på, men det var visst det tidligere. Jeg fant ingen da jeg snuset rundt der.

Det ble til at vi tok stien ned til elva for å gå elvelangs et lite stykke.

I elvekanten plasket det noen fugler, de var veldig spennende.

Jeg hadde trodd vi kunne gått nærmere, men nei da. Vi måtte holde avstand.

Så klatret vi oss oppover samme trappa som jeg har gått oppover tidligere, men denne gangen var det mye mer vann i elva enn det var da.

Jeg er kjempeflink til å gå åpne trapper som jeg kan se mange meter ned. Fossen bråket, men jeg nølte ikke.

Fra toppen av trappa hadde vi flott utsikt til Oppgangsaga.

Vi gikk gjennom kulverten for å slippe å gå fram og tilbake samme veien som vi kom.

Så gikk vi tilbake til bilen igjen. Vi måtte hjem til middag,

Fengselshagen med minneplatene over Hønefoss i gamle dager.

Jeg gleder meg allerede til neste bytur.

Varga på jobb

 

På tirsdag fikk jeg være med på jobben igjen. Jeg trengte visstnok sånn sosialisering uten flokken min. Som om jeg noen gang trenger å gjøre noe. Men det er knallgøy å gjøre ting på egenhånd. 

Sånne jobbdager er skikkelig slitsomme, jeg må sove mellom slagene.

Jeg får noen runder i veikanten så jeg får både tisset og lest litt lokalstoff siden sist jeg var med på jobb.

Best å oppdatere seg på naboene.

Det er blomstrende veikanter på Hensmoen.

Jeg var ikke bare på tisserunder og lå i buret for å sove.

Det er godt å strekkelitt på beina og gjespe høyt. Det er litt kjedelig å måtte være på et kontor, når det er mye annet jeg heller kunne fått være med på.

Når man er på kontoret, så er det jo andre hunder der også.

Milo har kontor innerst i gangen og stikker innom for å hilse på når han skal dra for dagen.

Det er ikke bare firbeinte som kommer innom for å hilse på. Mari har alltid god tid og jeg sovner nesten i fanget hennes.

På besøk hos Mumi

 

Jeg har vært på besøk hos Mumi igjen. Vi hadde det skikkelig kult, alltid gøy å få være med på nye plasser. Sist jeg var hos Mumi var det endel snø fremdeles. Vi har begge vokst ganske mye på den måneden som har gått siden sist.

Kjekt å være på besøk hos henne så får jeg sjekket ut litt av nærmiljøet. Når jeg blir litt eldre så er det stor sjanse at det blir gåtur hjemmefra og ut til Mumi for å gå hjem igjen etterpå. Ikke sikkert jeg orker å leike så mye da....

På torsdag løp vi om kapp, sjekket ut pløya og litt småskau. 

Vi hadde et par diskusjoner om hvem som var sjefen, det må jo være lov å prøve seg...

Det er gøy å løpe sammen med noen som løper like fort som meg og som er like stor som meg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor de skulle drive med inkallingstrening når vi var så godt i gang med å leike. Vi sneik oss rundt hjørner og gjemte oss bak storballer og hadde det knallgøy. Så ropte de  navnet vårt og da måtte vi jo løpe tilbake til dem da... 

Men vi brukte ikke mange sekundene på å løpe avgårde igjen etterpå, gjerne i motsatt retning. Det var jo ikke sikkert de fulgte med på oss hele tiden, så vi kunne sjekke ut litt mer.

Regner med at det snart blir en playdate til. Vi trenger jo å få utfolde oss litt. 

Det er gøy å være valp og oppdage nye ting og nye steder. Jeg fikk være med aleine på tur i helga også. Det er gøy når de to andre må være hjemme og jeg får lov å tusle med på tur. Jeg skjønner at de andre trenger tur også, men jeg liker aller best å være med aleine.

Gjeterhunden ble avlet frem i grensetraktene mellom Skottland og England. Først etter 1900 ble navnet border collie brukt. Før dette ble den antagelig kalt “working collie dog” eller lignende. Det første offisielle NM i bruk av gjeterhund ble arrangert i Verdal i Nord-Trøndelag i 1978. De første åra ble arrangementet holdt bare annet hvert år, men fra 1984 har NM i bruk av gjeterhund blitt en årlig festforestilling for gjeterhundfolket.

Gjeterhundens historie i Norge kan deles inn i to tidsperioder; før og etter første halvdel av 1950-årene. Det er bare i denne siste tidsperioden det har vært jobbet bevisst og profesjonelt for å få utviklet og satt standarder for gode gjeterhunder i Norge.

Det første ordentlige gjeterhundkurset som Ødegård holdt, var i Fyresdal våren 1963. Om høsten gikk kursdeltagerne opp til gjeterhundprøve. Senere gikk det slag i slag med både kurs og prøver. Fram til 1975 var Ola Ødegård nesten alene om å reise rundt som instruktør og gjeterhunddommer for Norsk sau- og geitalslag. Dette året ble det laget et program for opplæring av instruktører i bruk av gjeterhund. I tida fra 1975 til 1985 har 89 personer fått slik opplæring i Norsk sau- og geitalslags regi. Deretter har interessen for gjeterhunder vært økende.

Det kan være liten tvil om at det er Ola Ødegård som har vært den største drivkraften bak det arbeidet Norsk sau- og geitalslag har gjort for gjeterhunder. Glemmes skal heller ikke Andres Krogedal, som sammen med Ola Ødegård er pionerne i gjeterhund-arbeidet i Norge.

Rundt om i verden er det flere hunderaser som blir brukt som gjeterhunder, og enda flere raser har vært innom dette arbeidet men er ikke lenger brukt til dette. Det er særlig to hunderaser som egner seg godt som gjeterhunder. Border collie og australsk kelpie. Det som spesielt kjennetegner disse to hunderasene er deres evne til å ringe inn og samle de dyrene de er satt til å arbeide med. 

Denne egenskapen finnes naturligvis i varierende grad innen de forskjellige individene i rasene, mange nybakte gjeterhundeiere har misforstått denne verdifulle egenskapen. De har trodd det måtte være noe feil med hunden deres som alltid ville springe rundt og møte dyra slik at eieren ikke fikk jaget dem fra seg. Det er nå allment kjent at nettopp dette er styrken til disse hunderasene at de vil samle dyrene og drive flokken mot føreren.

Gjeterhunden er først og fremst et arbeidsredskap for småfebonden. Den er en viktig del av sauedrifta. Bruk av en dressert gjeterhund gjør at en kan flytte dyrene uten å påføre dem unødvendig stress. Sauene oppfører seg ofte mer rolig når vi benytter en dresert gjeterhund enn om vi skal gjøre samme jobben ved hjelp av folk. En god gjeterhund gjør jobben for flere, men det sies også at en dårlig gjeterhund skaper merarbeid for flere. De fleste som har en gjeterhund bruker den til det daglige arbeidet på gården, tilsyn i beitetida og hjemsanking av sau på høsten. Det er også noen som har gjeterhund uten å ha sau selv, som ofte bruker den til å hjelpe andre med nedsanking fra fjellet eller i skogen.

Norsk Sau og Geit er raseklubb for border collien og working kelpien. Det er derfor fokus på disse rasene her, og det er også disse rasene som har størst utviklet gjeterinstinkt. Instruktører velger individuelt om de ønsker å ha med andre raser. Om du har en annen rase kan man ta kontakt med sin egen raseklubb for informasjon om gjeting, eller hvis man er usikker ta kontakt på gjeterhund@nsg.no. Man kan også kontakte fylkeslagene for mer informasjon om kurs i sitt fylke.

Jeg for min del har tenkt å starte med å gjete Mumi. Hun er nemlig ganske selvstendig og stikker stadig fra meg.

Da prøver jeg å løpe på siden av henne så hun ikke får løpt i den retningen.

Mest gøy om Mumi holder seg i nærheten når jeg er på besøk, ikke sant?

Men vi kan jo bli enige om å beine av gårde og gjemme oss...