Du och jag Pink. Pink møter opp i døra når jeg kommer og sitter klistret til beina mine mens jeg er det. Når jeg kommer er det håp om at jeg skal ta henne med på en eller annen tur. Denne gangen var hun heldig, Kenneth hadde spurt om jeg ble med til Buvasskoia, og da kunne Pink også være med.
Siden det er Kenneth som må fikse gass og sanitærbark og annet som må fylles opp, så ble det en kveldstur etter middagen. Det er et stykke å bære fra parkeringa og bort til koia, så da er det greit med litt bære hjelp.
Kenneth bar gassen og jeg bar resten av alt som skulle bort til Buvasskoia, slik at de som overnatter skal få seg et flott opphold.
Jeg hadde aldri vært ved koia tidligere, jeg har bare sett den fra odden på andre siden av Buvatnet. Så jeg ba Kenneth si ifra når han skulle oppover.
Buvasskoia ligger på UT.no for veibeskrivelse og andre opplysninger om koia. Turen er meget barnevennlig, og anbefales for de som ønsker å gi barna en myk start på vandrerkarrieren. 20 meter bak hytta ligger et av de mange Buvatna. Et absolutt pluss for barna er kanoen og båten som tilhører hytta.
Har man med fiskeutstyr og redningsvest gir dette mange muligheter. Buvasskoia er en ubetjent DNT-hytte ved Buvatnet nord for Strømsoddbygda. Hytta drives av DNT Ringerike (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Flå kommune i Buskerud fylke, 381 meter over havet.
Fra turisthytta er det merkede sommerruter til Storekrakkoia, Vikerkoia og Tjuenborgkoia. Buvasskoia het opprinnelig Ådalskoia og ble reist ved Vesle Rørstjern i Ådal i 1942 av DNT Oslo og Omegn (del av Den Norske Turistforening).
Inne henger fremdeles det gamle skiltet.
Etter flere innbrudd og ødeleggelser ga foreningen opp og solgte i 1952 koia til DNT Ringerike. De flyttet den til Buvatnet og døpte den om til Buvasskoia. Turisthytta har 11 sengeplasser. Området rundt Buvasskoia har mye blåbær, og veien innover Vidalen hadde noen fantastiske tyttebærtuer. I tillegg er det en del sopp i området, for de som har greie på slikt. Buvasskoia ble i sin tid laget for å muliggjøre en fottur fra Oslo til fjellheimen.
Et unntak fra mange andre koier, så var hunderommet stort og finere enn de to andre soverommene i hytta.
Koia ligger utrolig flott til, åpent og fint med en sandstrand en kan bade ved på sommeren.
På framsiden av koia er det bord og stoler, så en kan sitte ute og spise frokosten sin om man vil.
I vannkanten er det benker og bålpanne.
Like bortenfor er det ei lang sandstrand som strekker seg langt av gårde
Du er ikke aleine om du camper på koia, det er mange andre hytter rundt.
Siden det er så kort å gå til koia, så er det snakk om å friske opp den gamle Turbostien, slik at det blir mer attraktivt for barnefamilier. Koia har veldig godt belegg så vi i protokollen som lå framme. Siste overnattingen var dagen før vi var der.
