Verdens vepsefauna er imidlertid fortsatt svært dårlig kjent, og det faktiske artsantallet er anslått å ligge mellom 600.000 og 2.500.000 arter. I Norge er det registrert rundt 4.100 vepsearter fordelt på 58 familier, og det er anslått at det faktiske antallet kan være over 8.000. Her kan du lese mer om vepselivet
Sosiale stikkeveps, kalles gjerne «veps» på folkemunne, og er en relativt stor familie innen årevinger. I Norge finner vi hele 12 av verdens 67 sosiale stikkevepsarter, hvorav den største er geithams som har etablert seg i Norge på nytt etter å ha vært borte i nesten 100 år.
Veps er vel den mest plagsomme insektene av dem alle. På sensommeren er den utrolig innpåsliten og aggressiv. Mens de fleste veps lager vepsebol over bakken, er det noen veps som lager bolet sitt i jorda. Disse stikkevepsene kalles jordveps på folkemunne. Det vanligste er at stikkevepsen lager vepsebol over bakken, men det hender også at stikkevepsen går ned i jorda og lager et jordvepsebol. Ta vepsebolene før de blir for store. Uansett hvor den befinner seg, lønner det seg å sette i gang tiltak på våren før vepsebolene blir for store.
Geithams er den beste forsvarslinjen vi har mot de invaderende asiatiske geithamsene som sprer seg i Europa nå, og som med tiden kan komme til Norge. Asiatisk geithams og japansk kjempeveps kan gjøre stor skade på biene våre. Derfor er det bedre å sørge for at vår egen geithams har det bra og kan stå imot potensielle inntrengere fra øst når den tid kommer.
Vepsenes rolle i pollinering må heller ikke undervurderes. Vepser hjelper til med å pollinere 960 plantearter, hvorav 164 arter (stort sett orkideer) er helt avhengig av vepsene som pollinatorer. I en verden der mange villbiebestander er på vei ned, kan vepsene – som er mer robuste og takler menneskeskapte endringer i naturen mye bedre – bli viktige backup-pollinatorer.
I tillegg fanger individene i et vepsebol daglig et stort antall fluer, sommerfugllarver og andre insekter som kan være skadedyr for avlinger og blomster.
Ellers kan det bli en slitsom august med tusenvis av aggressive veps surrende rundt. Det er stort sett på sensommeren at vepser begynner å være påtrengende, og grunnen til det er manglende mat i naturen. Det er færre insekter å jakte på og færre blomster som kan gi næring, derfor blir menneskemat og -drikke uimotståelig for sultne vepser - og er du sulten nok, blir du mer sur og aggressiv, det gjelder også vepsen!
Har du fått besøk av veps i blomsterbedet, legge over plastikk slik at vepsen ikke kommer seg ut og inn av bedet. Det er viktig å få plasten godt ned på kantene så det blir tett. Bruk gjennomsiktig plast så ikke vepsen kan gå mot lyset. Og bruk stor nok plast, vepsen har flere utganger.La plasten ligge på i 3-4 dager - og vepsen vil mest sannsynlig dø.
Du kan også prøve med insektsspray, men dette vil mest sannsynligvis bare gjøre dem sinte. Du kan eventuelt prøve å spraye insektsspray ned i bolet før du legger på plasten. Det er ikke alltid så lett å se om det er villbier eller jordveps du har fått i bedet. De er tilsynelatende like. Men mens villbiene graver mange hull i jorda der de kommer seg inn og ut, lager vepsen kun ett. I starten er det kun dronningen som beveger seg inn og ut av hullet.
Det er bare de unge dronningene som overvintrer. Dronningmoren er død, hannene og arbeiderne er døde. De unge dronningene starter opp alene om våren. Derfor er det ikke så lett på oppdage jordvepsebolet før det har gått en stund. Etterhvert kommer det flere veps til og mot sensommeren blir det aggressive. Vepsebolet er et ettårig samfunn. Som regel lager vepsen jordvepsebol der det er et ferdig hul, for eksempel etter rotter og mus.Vepsebolet kan bli et problem. Store bol kan inneholde 2000 individer, men kan produsere 12.000 arbeidere på ett år. Hver arbeider lever nemlig bare noen uker.
Lengden på arbeiderne hos de ulike artene varierer fra 11 til 19 mm, mens dronningen er noe større. Geithamsen er vesentlig større. Der måler arbeidere 14 til 26 mm, mens dronningen kan bli hele 35 mm lang.
