Kongens utsikt

 Da har Sofie gått sin første blåmerka løype, som jeg veit om. Vi startet med en kort distanse på 1,5 kilometer. 

Vi startet på parkeringa ved Kleivstua, for vi hadde nemlig en avtale med Patran om å møtes for en is når hun var ferdig på jobb der.

Litt skeptisk til mannen på den store tavla, men vi prøvde å skremme han fra å følge etter oss. Tror vi greide det rimelig bra, for han sto på samme plassen når vi kom tilbake fra turen.

Så trampet vi skikkelig hardt på brua for å se om trollet ropte til oss... men geitebukkene hadde nok gått til seters for å gjøre seg feite allerede. Ja for du veit hva som skjedde med trollet når den største bukkene bruse kom  over brua?

Det er mange veier på kryss og tvers der, så det er viktig å ikke starte på en vei som går i en annen retning enn det vi hadde tenkt  oss.

Når man går på tur et sted man kanskje kan møte på en konge som vil ha utsikt, ja da må man jo ha kjole på seg.

Stiene er godt merket og det er skilter med avstand både titt og ofte. Siden sist jeg var der var det satt opp fotografier som var trykket å aluminiumsplater. Tidligere har det vært fra bunnen av kleiva og opp til Kleivstua. Nå var det altså kommet resten av runden også.

Vi var så heldige å møte på ei søye med to lam på veien innover til Kongens utsikt.

Hun hadde det litt for travelt for å hilse på oss.

Sofie var litt oppgitt, hun mente de godt kunne tatt seg tid til bitte litt kos.

Når Sofie begynte å bli litt sliten i beina krabbet hun opp i bæremeisen. Vi hadde ikke gått mange meterne før det begynte å duskregne litt. Da var det jammen kjekt at bæremeisen hadde tak som kunne slås opp. Ja for vi har da ikke med regnklær på tur! På tur skal man ha fint vær.

Egentlig helt greit at hun var litt sliten, for stien ble både våt og ganske klinete innover.

Stien blir egentlig verre og verre for hver gang jeg går der. Det er en grunn til at jeg alltid velger den andre varianten på veien tilbake.

Det er mye blomstring i naturen rundt sangthanstider.

Kanskje hun klarer hele runden selv til neste år. 

Når vi kom fram så vi så gapahuken, da var det ei som var klar for å gå sjøl igjen.

Regnet gav seg og sola tittet gjennom skydekket, så vi fikk riktig flott utsikt utover Steinsfjorden etter hvert.

Tyrifjorden 

Det var noen bokfinker som var mer interessante enn utsikten

Hun finnes jo ikke høyderedd denne Snuppa her

Riktig stolt var hun egentlig

Hun var ikke særlig interessert i å gå ned igjen i alle fall.

Men når jeg nevnte tante og is, da ble retningen riktig i det minste.

Selv om jeg har vært her mange ganger tidligere, så blir det sikker mange flere ganger hit. Utsikt er aldri feil. 

Vi hadde satt fra oss bæremeisen i gapahuken

Det er ganske kupert ned til utkikkspunktet, så jeg synes hun var riktig  flink til å holde seg på beina uten særlig hjelp.

En liten pust i bakken med litt drikke før vi satte kursen mot Kleivstua igjen.

Sola skinte, så taket på bæremeisen havnet ned i lomma si igjen

Vi valgte den stein og rotfrie ruta tilbake

Ikke var det særlig vått der heller

Det summet stadig i humler i blomstene langs stien

Det er tett med både bilder og krakker langs stien

Bilder må jo sjekkes på nært hold, også må de bankes på. For i metallplater låter det skikkelig om man slår.

Inn til Kleivstua er det grind så ikke sauene skal komme inn og slå seg til på plenen. Vi hadde vært i bilen med bæremeisen, så nå var det bare å følge med bortover

Store plener er til for å løpes på

Tante var ikke helt ferdig med å jobbe når vi var ferdig på tur, så da måtte vi fordrive tiden litt.

Utrolig hvor mye man rekker over om man er litt effektiv en halv times tid

Alt hun sjekker det må det fortelles om

Det hørtes ikke ut som hun var fryktelig imponert over blomstene

Hun oppdaget trappa opp på takterrassen, så da var det bare å følge etter. Hun hadde klatret opp om jeg kom eller ei.

At man så rett gjennom trappetrinnen hadde ingen ting og si. Men man kunne også se rett inn vinduet til kjøkkenet. Der sto det en og bakte brød, det var veldig interessant. Der var ikke brød brød, for å si det sånn. Nei hver enkelt deigklump var innom vekta før den ble formet for steiking,

Det var ikke lenge hun hadde tid til å nyte noen utsikt fra taket. Nei hun hadde hatt bedre utsikt tidligere på dagen.

Endelig vat tante så si ferdig på jobb og Sofie kunne innkassere isen sin. Vi satte oss ved et bord på plenen for å vente på at Patran kom med is.

Hele kroneisen ble spist opp, så hun gjør ikke skam på iselskerne i familien. Is er det optimale for både meg og Kenneth, så jeg ble ikke overrasket over at den forsvant ned på høykant før vi var i bilen.

Ennå var det bare fredagen og planen for lørdagen var litt diffus... litt avhengig av Hr Yr. Men jeg kan røpe at det ble en tur i Bjørneparken på Flå med både Sofie og Patran. Vi fikk ei lita regnskur, men da satt vi under tak på en krakk og spiste mat. 

Stolpejakt fra Krokkleiva til Sørsetera

 

Pinseaften og flott vær, da ble det lagt noen turplaner. Stolpejakta hadde lagt ut stolper fra Krokkleiva inn til Sørsetera så da ble det til at jeg plukket disse. Avstandene ser ikke så lange ut på veiviseren ved parkeringa, men når jeg veit at jeg skal innom både Dronningen og Kongens utsikt, så blir det litt fram og tilbake distanser. Samt at jeg gikk forbi et par stolper som var litt gjemt, da jeg ikke konstant kikket på kartet på telefonen. Disse tar både tid og kilometer.

Tatt i betraktning at temperaturen lå på 25 så steika det ganske godt begge veier. Hundene fikk drikke og avkjøle seg ved hver minste anledning. Jeg var glad for at jeg hadde med meg både drikke og energibarer. Det var en tyngre tur enn jeg hadde sett for meg før jeg startet. Litt mør i låra da jeg skulle ned kleiva igjen til bilen. Sjeleglad for at det var blitt skygge mesteparten av delen.

Både fotografering og stolpescanning tar litt tid, men det er jo kosen med turen. Kunne nok kanskje hatt litt mer drikke på turen, for det ble nok svettet ut igjen mer enn inntaket. 

Kleiva holder javn stigning hele veien. På parkeringa var det en mann som snørte på seg rulleski, han brukte like lang tid opp langs bilveien som det vi gjorde på grusen opp.

Det var kommet noen kunstneriske innslag langs stien oppover, endel av bildene var vel ikke direkte i tilknytting til stien. Gygra som det er bilde av her har jeg besøkt tidligere. Der var det bratt oppover der. 

Skauen er aldri så grønn som om våren

Noen av skiltene var ganske informative, om det ikke var så trivelig informasjon, så var det nå litt nytt da.

Her fylte jeg opp flaska mi på vei ned igjen, da hadde den vært tom en stund.

Begge hundene drakk seg utørste for øyeblikket, men Hailey savnet en kulp å kunne legge seg ned i for avkjøling.

Mens hundene drakk så nøt jeg utsikten. Høydemeter gir stort sett utsikt.

Bekken følger stien et godt stykke av turen, 

Det er også krakker for slitne bein plassert ut

De halvannen kilometerne er forholdsvis bratt stigning hele veien.

Grinda ved Kleivstua i sikte og resten av turen er forholdsvis flat.

Man må ikke gå gjennom området til Kleivstua for å komme til Dronningens utsikt, men jeg synes det er et trivelig område, så da legger jeg stort sett turen inn der når jeg er på toppen av Kleiva.

En liten tusletur gjennom gammel bebyggelse før utsikten åpenbarer seg.

Pinseaften kunne jeg bare ha stilt opp ved alteret og sett om det var en brukanes brudgom som hadde dukket opp.

I dammen vaket fisken

Det som står igjen av den gamle tønneheisen

Med dagens sikkerhetsregler så er det ikke bare bare å sett den i drift igjen.

Det ble endel blomsterbilder på turen

Så vardet å sette kursen mot neste stolpe på Dronningens utsikt, ikke like kjent som Kongens utsikt som alle har vært på.

Stolpen ved stistarten ned til Dronningens utsikt.

Fra Dronningens utsikt ser du rett ned på Sundøya

Litt spent på hvordan det blir med ny vei og om Ringeriksbanen kommer. Jeg tror ikke det blir bygget noen jernbane på denne strekningen.

Jeg passerte på baksiden av Kleivstua på vei tilbake. Jeg var ikke så spent på denne brudgommen heller.

Dette skiltet har stått her så lenge jeg kan huske.

Stien til venstre skal jeg følge ut til Sørsetera, men først skal jeg plukke med meg stolpene ut til Kongens utsikt. Jeg hadde hørt at det var litt bløtt i skiløypa innover, så jeg tenkte at jeg skulle gå den først og ta veien tilbake til Kleivstua.

Det var overraskende få folk som var ute på tur. Spørs om pinsen fristet til turer lengre unna og ikke i nærområdet.

Tror ikke det var sluppet noen sauer eller kuer ennå. Jeg så ikke snurten av en eneste en i alle fall.

Hit, men ikke lenger

Det blir vei lenger og lenger innover har jeg inntrykket av, men her starter stien og steiner, røtter og svaberg står i kø ut til utsikten.

Lettere usikker på om det blir tilpasset sykkelfolket, eller om det rett og slett er slitasje i landskapet. Helst det siste regner jeg med. Stor forskjell fra første gangen jeg var på Kongens utsikt i alle fall.

Nå var det så tørt innover at jeg gikk utenfor brua som er laget til. På våren og høsten så er det myr, nesten et tjern på utsiden.

Kongens utsikt kan skimtes i det fjerne.

Kongens utsikt hadde endel besøkende. Tre generasjoner på tur som jeg hjalp med å ta et gruppebilde. De var veldig fokusert på at jeg måtte få med hele Ringerike altså. Så vidt jeg veit så er hele nærområdet Hole, men jeg lot dem tro at de var i Ringerike fremdeles. Dem om det, tenkte jeg.

Skillet mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden

Steinsfjorden, med alle øyene. Når jeg var liten husker jeg at vi var på båterie i Steinsfjorden og lå i telt på øyene. Etterpå dro vi i Tyrifjorden og hadde et par netter der også i telt. 

For de som ikke er så kjent på retningen så er det ei plante på rekkverket med streker mot det du ser i det fjerne.

Tyrifjorden og Røyse, Storøya og Frognøya

Jentene satt å ventet mens jeg fotograferte og scannet stolpen. Flere som kommenterte hvor flinke de var og hvor fine de var. Flinke tenkte jeg, det der er da ikke noe mer enn forventet oppførsel av en hund på tur. Det må jo være et slit å ha med enkelte av hundene vi møtte. 

Vi gikk den andre stien tilbake, da det var plassert stolper der også.

De våte partiene var litt våte nå også, men ikke så mye at en måtte gå på plankene. Godt for hundene å få avkjølt potene sine litt.

Endelig kunne vi sette kursen mot Sørsetera i skitraseen. Nybygging av klubbhus på "stadion" sikkert et fryktelig stort behov for et enormt byggverk i marka.

Fryktelig kjedelig vei innover, lite utsikt og mer eller mindre bløtt.

Hytte langt ut i ødemarka også har du turistvei rett ved trappa..

Det var egentlig passelig avstand mellom hver gang hundene kunne få drikke, men kunne tenkt meg litt oftere mulighet for avkjøling når det var så varmt som det viste seg å bli.

Dette var liksom utsikten det ble bydd på resten av turen. Mye skau og stort sett så gikk du i skauen og ikke i kanten av den, som her.

Ikke skjønner jeg hvorfor Sørsetera er så oppskrytt, den eneste grunnen til det må være at de har åpen kiosk. Vafler og is. Vi var ikke inne der, bare stoppet ved gjerdet for å scanne stolpen som var slått så langt ned i bakken at en kan lure på om de har tenkt å få den opp igjen til høsten.

Jeg gikk over bakketoppen og satte meg på en stein. Spiste en energibar og drakk vann. Hundene fikk et par godbiter hver som jeg hadde i rumpetaska. 

Litt posering i eng av smørblomster

Vi fortsatte nedover setervoldene til vi kom ned til veien.

Vi møtte på noen som var skikkelig på tur med store sekker.

Det var endel stikryss, men jeg kan ikke si jeg ble inspirert til å returnere for å gå noen andre runder. Skal jeg gå i skauen kan jeg likegodt gå hjemmefra.

Når du har råd til ny bil, men ikke til garasjen.

Ved den ene stolpen hadde jeg ikke annet enn Edge dekning, så den måtte jeg ta bilde av for å få etterregistrert.

Nærmer oss sivilisasjonen igjen og forhåpentligvis mer å ta bilder av. Langs veien var det lite med sånt.

Men bekker og blomster ble det mer av i det minste.

Her var det så dypt at Bella kunne ta et par svømmetak.

Tilbake til Kleivstua kunne jeg tenkt meg at jeg hadde parkert på parkeringsplassen og ikke i bunnen av kleiva. Litt møre lår til å gå bratt nedover halannen kilometer. Jeg liker mye bedre oppoverbakker enn nedoverbakker.

Bare vi runda svingen så blei det skygge.

Treffer du Løkkepotten med tre småsteiner eller tre snøballer så bringer det deg lykke. Jeg valgte å ikke prøve engang.

Det er nok ikke alle som har gått forbi som har lagt en stein på bordet.

Takk for turfølget, håper du har koset deg litt også. 

Det drar seg nå til litt med noen stolper. I skrivende stund er jeg nummer 9958 på landsbasis.