Man trenger ikke kjøre helt til Hardanger for å se blomstring på våren. Takket være AnneBe sin blogg ble jeg tipset om Strømsø torg i Drammen med sine blomstrende Japanske Kirsebær trær. Jeg spurte om Kjersti hadde lyst til å bli med i sentrale strøk med Frida en dag forrige uke, og det hadde hun. Så jeg plukket henne opp på fredag etter jobb. Siden hun jobbet til 19, ble det solnedgang over Drammen denne kvelden.
Jeg hadde forøvrig hatt en ganske aktiv fredag allerede som startet med punktering på vei til jobb, om legging av dekk, levere felgen for å bytte dekk, jobbe, hente dekket, legge om hjul, sjekke lufttrykket og kjøre en runde før det skulle dras til igjen, rekognosering på Aklangen etter orrhaneleik før jeg da plukket opp Kjersti og Frida i Hønefoss.
Vi stoppet på Circle C på Vik og kjøpte oss hamburger og Pepsi, så det ble middag den dagen også.
Det er vel ikke så mange som kjører en times tid for å titte på ei buske som blomstrer kanskje, men når man plukker med seg et par hunder og kaller det sosialiseringstur... da høres det straks mer fornuftig ut, ikke sant?
Jeg trodde det hadde vært litt flere trær der og et litt større torg, men flott var det i alle fall. Vi rakk det før sola gikk ned, så da var det bare å surfe en runde før vi satte snuta hjemover igjen.
Det er ikke alt som egner seg som bakgrunn på bilder, men dette huset var egentlig ganske flott i seg selv.
Det er ikke bare Bragenes torg som har stor stol i Drammen, det sto en stol på Strømsø torg også. Bare å slå seg ned for en hvil.
Fine medgjørlige Bellan min. Utrolig glad i den hunden altså.
Frida blir bitteliten ved siden av Bella, men det skiller bare en eneste måned mellom dem i alder.
Fine Frida og Bella
Vi bestemte oss for å sette kursen mot elva for å få litt tur ut av dette også.
Vi var litt i seineste laget for å få med oss den optimale blomstringen av Magnoliaen, den hadde begynt å bli litt slapp i bladene, men fremdeles fasinerende da.
Det er litt sånt med alt som er først ute på våren, da er de liksom ekstra fine, før alt annet tar over.
Togstasjonen i Drammen er ikke så stor, men de hadde flere spor som det kom tog i samtidig.
Vi hoppet ikke over gjerdet og løp over skinnegangen mellom togene, men var veldig flinke og brukte broa over så vi kom ned til elvekanten.
Solens siste stråler over Drammen fredag kveld
De hadde ikke satt på vannet på denne ennå, de var nok redde for frost fortsatt.
Elva bærer ennå preg av gamledager og tømmerets betydning i distriktet.
Union scene
Lurer på hva pappa hadde sagt om jeg hadde skaffet meg en slik ved siden av drivhuset mitt.
Så snudde vi og gikk tilbake til bilen igjen. Temperaturen var slett ikke den høyeste når sola forsvant.
