Jeg tenker på

Jeg tenkte  litt når jeg kjørte hjem fra Kristiansund i dag. Man rekker faktisk å tenke en hel del på de åtte timene det tar å kjøre hjem, når man er aleine i bilen. Det er dårlig med svar om man snakker til Bella, så enetale blir bitte litt langtekkelig i lengden.

Jeg tenkte på hvor flott nordmøre kan være i solnedgang på ettermiddagen når vi er på luftetur før paring. Ja for det var ikke fint vær hele tiden vi var der. Det både blås, regnet og haglet horisontalt til tider. Men det var også glimt av finvær.

Jeg tenkte på hvor heldig jeg har vært som har fått kose meg med hele seks leonbergere i helga. Og konklusjonen er blitt at jeg må ha mer enn en leonberger selv også.

Jeg tenkte på hvor tillitsfull og omgjengelig tispe jeg har. Der hadde Bella glatt slått seg til ro uten problemer om jeg hadde dratt hjem aleine, 

Jeg tenkte på hvor godt Bella og valpen på vel fire måneder oppførte seg som om de skulle kjent hverandre hele livet.

Jeg tenkte på hvordan de to delte på leikene og plukket saker ut av munnen på hverandre uten bråk. På hvordan de fulgte med på hverandre når den ene gikk. 

Jeg tenkte på hvor stille og forsiktig Bella leika med valpen. Ingen brå bevegelser, ingen slåing og dasking med labbene. 

Hvordan de passet på når gutta skulle ut å lufte seg. På hvor gjestfrie Elisabeth og Kristoffer var som ville ha Bella i stua på kvelden og som lånte oss soverom de to siste kveldene etter to netter på hotell. 

Jeg tenkte på hvor real Bella er å ha med seg på nye steder. Bare be henne legge seg og lukke døra, så var det gutta sin tur til å få kos og oppmerksomhet i stua. 

Jeg tenkte på valpen til Hilde som også gled rett inn i  flokken når de kom på besøk.

Jeg tenkte at et er håp om valper selv om det ikke ble noe langt heng på dem. Jeg tenkte på alle de babyene som er født fordi pappa'ne "hoppet av i svingen". Jeg har trua på valper i slutten av mars, ellers så må jeg ta meg en tur til nordmøre på neste løpetid. Jeg ble skikkelig fornøyd med valget mitt av hanne, så om det ikke blir noe nå, ja så må jeg prøve igjen.

Jeg tenkte på hvordan Bella koset seg med Danica, så hun tror jeg kommer til å bli en skikkelig hønemor som koser seg med valpene sine.

 

En glädjande nyhet

Ögonglimtens Wake Me Up

På onsdag hadde jeg time til Bella for øyelysing og den endte uten noen anmerkninger overhode, så nå er planen satt ut i live.

N SE Uch Lejonvinden's Jens er valgt til potensiell valpefar.

Jeg regner med at det er løpetid i januar måned, så det blir noen lange måneder framover.

Sara Madeleine kommer med ny bloggutmaning. "Ny månad och ny daglig utmaning. Jag känner mig hedrad att ni är så många som deltar varje dag. Just du som liksom blivit veteran här, eller du som deltagit några gånger. Även du som deltar för första gången, det är jätteroligt! Utmaningen är och förblir för dina villkor och det är viktigt för att det ska vara roligt. Kom ihåg att du ska länka till utmaningen i dina inlägg så fler hittar hit."

Party på Sollihøgda

Bella og Timmy feirer 6 måneders dagen sin på Sollihøgda. To søsken som endte opp i Norge og ikke mer enn en times tid fra hverandre. Klart vi måtte møtes for å se om de kjente hverandre igjen. 

Det er ikke så enkelt å finne et sted hvor valpene kunne få utfolde seg litt i går. Et sted hvor det ikke var hundrevis av andre turgåere og i en avstand som var overkommelig for oss begge.

Vi møttes på parkeringen ved rundkjøringen til Lier, tok dem ut av bilen og de fikk se hverandre. Etter en liten snuserunde så virket det som de begge var helt komfortable for å leike. Vi måtte gå litt oppover veien som ble til en sti som vi fulgte et stykke. Der var det jammen blitt mye høyt gras siden jeg var der sist, men vi kom da opp på en liten slette så vi kunne sleppe dem løse.

Der startet Bella en liten runddans rundt granbuska som hun og Frida gjorde rundt bålet på Røssholmstranda. Timmy var ikke like rask i vendingen så han tok noen snarveier gjennom buska isteden. 

Før han plutselig løp andre veien og møtte Bella isteden.

Vi fant ut at vi skulle gå litt til oppover stien slik at det var mulig å få noen bilder av dem uten masse busker i mellom.

De var ikke vonde å be og la ivei ved siden av oss.

Det var ikke videre enkelt å få de til å sitte ved siden av hverandre for å ta et bra bilde, så det ble kun det ene som ble brukbart. 

Etterhvert begynte de å bli litt småslitne, så da ble tempoet litt roligere. Men desto lengre tunger på dem begge to. Hunder med lange tunger gjør seg lite på bilder de også. 

Det blei en roligere leik med både biting og gnaging.

Nå fikk Bella kjenne hvordan det er å bli biti i ørene som holder på med på de andre hjemme her.

Det virket som de satte stor pris på hverandre den drøye timen de fikk herje på, så dette må vi prøve å få til flere ganger,

De var ganske javne, det var ingen av dem som hadde overtaket hele tiden. Ingen av dem var alltid på toppen eller alltid ett hakk etter.

Han var endel større enn henne, men hun er kanskje ei lita tispe ennå. Men hun blir nok stor nok på sikt hun også tenker jeg.

De rullet litt rundt i lyngen

Koset med hverandre

Spilte underdanig

Men måtte gnage litt på den andre

Godt han ikke satte seg på henne som hun pleier å gjøre med de her hjemme.

Han la seg ved siden av henne isteden

Timmy passe sliten og det var på tide å se om vi fant stien tilbake til bilen. 

Liten plageånd

Denne lille plageånden har brått blitt stor, snart tar hun igjen den ene etter den andre i størrelse.

Bella fant tidlig ut at om hun satte seg oppå dem så hadde hun forholdsvis god kontroll på dem. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hun har totalkontroll på dem om få uker til. 

De har jo ikke en sjanse til å unnslippe når hun blir fullvoksen og setter seg oppå magen deres.

Jeg tror ikke de tar tegninga før det egentlig er for seint for dem. Regner med at Tessy også får smake litt av dette når hun kommer ut fra hundegården igjen når løpetiden er over. De leika så smått sammen før hun havnet i hundegården.

Mounty inviterer ikke til leik, så der har hun ikke prøvd seg så vesentlig egentlig, men litt napping i halen har det blitt.

Etter det jeg kan se så sitter hun med full tyngde, og det er ikke mye hun letter på baken annet enn når hun skal ha bedre tak selv.

Hailey prøver å vippe henne av med bakbeina, men hun får liksom ikke skikkelig tak på henne så Bella sitter trygt.

Helt til Hailey får vridd litt på seg så hun sklir av.

Da er det bare å unngå øyekontakt for å slippe unna en liten stund.

Oliver var så "dum" at han tok øyekontakt med henne og da var det igang.

Hun er ikke direkte forsiktig med kattene heller, de får seg noen labber både i magen, ryggen og hodet, blir rundsleika og holder stort sett stand en stund.

Det er jo ikke så enkelt å komme unna egentlig heller, det er merkelig at de ikke bruker klørne på henne sånn hun behandler dem. Spørs om de egentlig liker oppmerksomheten hun gir dem. En stund i alle fall.

Så kan Oliver puste lettet ut, Bella er på vei til sitt neste offer.

Ögonglimtens Wake Me Up "Bella"

Ögonglimtens Wake Me Up "Bella" 14 uker og trener til sine første valpeshow.



Hun er ganske lik sin pappa DK UCH EE CH FI UCH PL CH RU C Lempileijonan Veljeni Leijonamieli. Han ble BIR i Sverige i helga, så nå er han vel NORD og SE UCH også vil jeg anta.

Først ut er Moss og Gjøvik før vi har planer om Kongsberg, Letohallen og avslutte året med Dogs4All for å få litt grunnleggende trening. I februar er hun klar for juniorklassen og sine første tellende resultater. Det gleder jeg meg til. På torsdag hadde hun første utstillingstrening med retrieverklubben avd Ringerike, så nå er vi igang.

Er kjekt med valpekurset som også starter i september, så håper på en trygg frøken i alle situasjoner. Man må tenke litt annerledes når en har en valp som blir 60-70 kilo enn en liten flat sak. Når de blir voksne så klarer en fremdeles å lempe dem dit en vil ha de om de protesterer litt. Det klarer en ikke med en som blir dobbelt så tung. Ja om jeg ikke legger meg i hard trening da.

Takk til Patran som hjalp meg med fotograferingen. Skikkelig flott frøken som har glidd veldig flott inn i flokken. Får gjøre nesten som hun vil med katter og andre hunder. Men litt korrigeringer får hun av Ronja til tider. Det tar hun på strak labb og klager høylytt til bake. Hun er mer enn større enn Ronja allerede, så jeg er litt spent på hvor lenge Ronja tørr å korrigere henne.

Sover fremdeles mye og nå er det "bank i bordet" lenge siden hun har hatt uhell inne.