Fint vær og fridager, da må man finne på noe med hunder og fotoapparatet. Snart er dagene så lange at en kan ta denne turen etter jobb.
En runde på rundt 8 kilometer fra Byggern på Vik og ned Ole Rytteragervei.
Neste gang jeg skal nedover her så er det på blåveisjakt. Det er blått på begge sider av veien når det er rette tiden.
Det er mange gamle gårdstun nedover veien, ispedt moderne hus. Felles nedover gata er overfloden av parkering forbudt skilt. De står i kø og pynter vel ikke akkurat opp i nabolaget.
Det er et godt stykke nedover før stien starter.
Endelig var veien slutt og vi kunne klatre over gjerdet og tusle innover i skauen.
Det første stykket følger stien gjerdet langs jordekanten.
Jeg slo raskt fra meg tanken på å krysse isen bort til neste odde på vei tilbake til bilen. Isen var nok syltynn om det i det heletatt var noe is.
Nede ved vannkanten var det to svaner som koset seg. De var ikke så mye å ta bilde av, for de la seg raskt ned for å sove.
De var ikke særlig bekymret for hundene som svinset på stranda rundt beina mine.
Med knallsol hele dagen var det bare å slå seg ned å nyte sola. Skulle nesten hatt med meg noe å sitte på, for steinene var ikke så varme av sola ennå. Det er forholdsvis kaldt om natta ennå.
Sov Dukke Lise, sov å bli stor.
Svaner er lekre fugler.
Nesten så de snorker,
Så var det på tide å gå videre ut på spissen av halvøya.
Det eneste som er igjen av det gamle teglverket
I 1805 kjøpte Ole Jørgensen Hungerholdt gården Rytterager i Hole kommune, Buskerud. Han bygget et teglverk på Lemostangen (Limovnstangen). Trolig har det vært et mindre teglverk på gården tidligere. Hungerholdt døde ca. 1845 og sønnen Johannes overtok da Rytterager gård og teglverk.
I oktober 1853 ble det annonsert i Ringerikes for både teglverkets og kalkbrenneriets produkter. I mars 1858 annonserte man etter arbeidsfolk, "for 2 a 3 dygtige Karle, der er vandt til at stryge Tagsteen, er Arbeide at erholde for Sommeren på Rytterager Teglværk." I november 1861 annonserte Johannes Rytterager at "de, der have bestilt Mursteen og Tagsteen hos undertegnede, kan afhente samme naarsomhelst".
En tid ble det produsert flat taksten med to knupper. I 1907 gikk gården ut av Rytteragernes eie, og det ble trolig aldri brent stein på Rytterager etter det. Teglverket var altså i drift til rundt 1900. På Rytterager skal det ha blitt tilvirket ca. 80.000 sten årlig.
Det var ikke langt ut over odden før det ikke var noe is lenger. Da ble det vassing og litt drikking på hundene. Det er kjekt med ferskvann, alltid nok drikke til hundene på en varm dag.
Slik vårfølelse det var i helga så er det bare å nyte tiden fram til påske.
Hele Rytterager er et eldorado for dem som liker stein. I mai åpner Geologibygningen på Naturhistorisk museum i Oslo igjen, etter flere år med rehabilitering. Det gleder jeg meg til.
Det var veldig lite vann i Tyrifjorden, så vi kunne gå langs stranda rundt hele odden.
Nå som det var så lite vann kom det utrolig mange gjettegryter til syne.
Vi la ivei langs vannkanten isteden for å følge stien i skauen.
Tror aldri jeg har vært på Rytterager som det har vært så mye forskjellige steinformasjoner som har kommet fram.
Det var en anelse is som rullet rundt i bølgene.
Jeg er litt fasinert av steiner. Kanskje jeg egentlig skulle vært geolog? Men det er litt seint å utdanne seg til det nå.
Her kan an trene på fjellklatring om man ikke er redd for at noe skal løsne.
Man har vel ikke vært på fototur før man har krabbet rundt på bakken.
Denne var stilig
Her ble det ei god pause i sola
Bella Mi
