Sørbølnatten 1204 moh

Både jeg og Åse har kikket på Sørbølnatten på kartet flere ganger, ja vi har kikket på den når vi har vært i nærheten også. Men på torsdag ble det endelig til at hun plukket opp meg og Varga så vi kom oss opp på toppen.

Vi kjørte opp Strømsoddbygda for å få mer ut av turen. Siden fysikken til meg og Åse ikke var helt optimal på tidspunktet valgte vi å parkere ved Sørbølsetera og gå stien innover, isteden for å kjøre opp til Solheimsetera og klatre oppover eggen. Til tider var stien rimelig våt og kloppene var glatte.

Dagens turmål kom rast til syne når vi hadde gått et lite stykke. Det har kommet mange hytter i området, så da må de rasere området så de kan lage skiløyper på vinteren. 

Det er laget flere klopper, så vi ble ikke våte på beina egentlig. Tror jammen jeg holdt meg helt tørr på beina hele dagen jeg.

Det var veldig varmt i fjellet denne dagen. Vi kunne lagt alle klærne igjen i bilen, for det ble bare varmere og varmere utover dagen. Det var godt når det innimellom kom et lite vindpust.

Slike dager er det ikke så mange av når man er over 1000 meter over havet.

Vi valgte å følge stien mot Ørneflag til å begynne med. Følge med på terrenget og se når vi kunne skrå over til elva eller bekken vi så komme på baksiden av Sørbølnatten. Terrenget så flatere ut der. Vi valgte å gå litt lenger og ha det flatere enn å klatre opp.

En liten omvei og en skikkelig badekulp åpenbarte seg. Hit skal jeg tilbake når det er badevann til sommeren.

Det var ikke veldig mye høstfarger i dette fjellet heller, så det er vel bare å innse at høstfargene uteblir i høst.

Det er ikke bare å gå til venstre, det er endel kjærr og kvister, for ikke å snakke om bekken som renner i kløfta.

Etter litt studering for å finne et sted å krysse, så fikk vi jammen øye på noen varder. Da var det ganske enkelt å finne et sted å krysse bekken.

Jeg sto klar med telefonen, men Åse klarte seg uten å ende opp i bekken.

Det var mange flotte motiver denne dagen, men jeg hadde ikke tatt med annet enn telefonen å ta bilder med. Var egentlig litt greit å slippe kamera rundt halsen etter så mange kilometer med det denne uka. Dette har nemlig blitt veldig mange kilometer denne ferien.

Vi kom inn på en annen sti, men denne skulle stoppe litt lenger opp i følge kartet.

Det ble mange bilder gjennom dagen. Om snøen kommer tidlig så er det ikke sikkert det blir så mange flere turer i fjellet. Jeg og Åse har planlagt en fjelltur til i starten av oktober, så jeg håper vi rekker den.

Haugen ser egentlig ikke så bratt ut, men det er noe annet når man kommer fram er erfaringen.

Ser du rypa? Seinere på dagen støkk vi opp et helt kull som tok vingene fatt over kanten.

Vi merket på hundene at det er andre i nærheten før vi ser de selv. Det var flere bjeller i fjellet denne dagen, så de har ikke lyst til å bli sanket. Klart de vil nyte slike dager i fjellet, det er varmere nå enn mange andre dager i juli.

Nydelig er vel et dekkende beskrivelse.

Flere steder som frister for et bad til sommeren.

Det var blåne på blåne denne dagen, tåka lå tungt i bygda.

Vi prøvde oss oppover elva

Når vi begynte oppstigingen på baksiden var lufte tilnærmet stillestående. Bakken var våt av alt regnet i sommer og det var skikkelig tungt å gå i lyngen uten sti.

Når det var tungt for oss med lange bein, så var det nok ikke særlig enklere for de med korte bein.

Litt oppe i søkket mellom toppene var det et vann.

Det ble mange stopp før vi var på toppen, det var skikkelig tungt å gå. Svetten rant nedover armene og ryggen. Hele kroppen var gjennomvåt og vi drakk flere liter vann gjennom dagen.

Dette er de eneste fargene i år

Endelig kunne vi ta av sekken og rumpetaska for å finne fram nistepakka. Sette oss ned på en stein og nyte utsikten utover Krøderen.

 * *

Rundtur på Sørbølnatten 360 grader.

Når vi spiste nista så hørte vi også noen sauebjeller som passerte nede i humpa

Skal ikke kimse av slik utsikt når man spiser nista si

Åse spanderte skolebrød, så vi ble sittende en god stund å bare nyte

Vi gikk litt nedover fra toppen for å se på stien som gikk nedover eggen. Vi fant ut at vi fikk gå den neste gang isteden, ellers hadde vi bare stupt ned fra fjellet og måtte gå grusveien i hyttefeltet ganske langt for å komme fram til bilen igjen,

Da er det bedre å gjøre som Frida. Nyte utsikten og ta tilnærmet lik rute tilbake til bilen. Vi hadde god tid før det ble solnedgang og mørkt.

Varden på toppen kunne vært mye større om man hadde samlet alle steinene som lå på toppen. Spørs om den vokser nå som hyttefeltet vokser.

Det fristet ikke å gå ned igjen fra slik utsikt

Som alltid så er det raskere å gå ned enn det er å klatre opp

Jeg må si jeg angret litt på klesvalget. Dette var alt for varmt å gå i.

Det var ikke så fristende å gå i bare undertøyet heller...

Vi valgte å følge vardene, så kanskje det ble en tydelig sti mellom dem etterhvert

Vi tok stien ned fra fjellet som endte opp ved Solheimsveien, så gikk vi den lille grusbiten mellom for å komme bort til bilen igjen. Vare sånn for å teste.

Denne stien ledet oss mye lenger gjennom småskau og våte partier enn den vi gikk oppover. Så det blir nok Sørbølsetera neste gang også.

Det er bare å takke den personen som har gjordt jobben med å lage store varder som synes fra avstand så man enkelt kan finne fram dit man har tenkt seg.

Kanskje det blir sånn sti der til neste år, som det er ned til hyttefeltet

Takk for en flott dag til fjells jenter

Vi kom ned i stiskillet i hyttefeltet, men vi hadde hatt en finere runde var vi enige om.

Sommer på Sørbølfjellet

 Når man har sånn hjemmekontor så kan man ta seg en liten tur ut i lunsjen. Jeg sto opp så jeg fikk jobbet noen timer før jeg skulle dukke opp hos Kenneth og Ingrid. Siden Sigurd og Hedda skulle være med også ble det trangt i en bil.

Hedda gikk foran med Hailey, da de skulle gå den snille veien opp. Vi andre skulle klatre opp baksiden av Skardsvarden.

Det tegnet til å bli en utrolig flott dag i fjellet

Vi skilte lag med Hedda og Hailey der stien deler seg ved den store steinen. De gikk til venstre og vi til høyre.

Hele Sørbølfjellet er en lang rekke med vann. Stiene var noe sølete, men ikke på langtnær så våte som de jeg har gått på de siste turene jeg har vært på. Ikke var det særlig vått i terrenget heller, bortsett fra der det er myr og vått uansett.

Kenneth fikk god trening da han gikk med Sofie i bæremeis stort sett hele dagen.

Det er ganske seige høydemetre oppover til varden når man tar fatt på lia oppover. Om man ikke er særlig vant til å gå, så kjennes de meterne der. Om ikke der og da, så dagen etter.

Ingrid og Pink syntes også det var greit med en liten pust i bakken.

Sånn utsikt er det bare å nyte

Når man er oppe den første kneika, så er det egentlig ganske javn stigning helt til vi er oppe på Skardsvarden.

Det var ikke mange multeblomstene å se, men veldig mange tomme hamser. Spørs om det har vært hardt vær der, for at det var så mange blautmulter som var plukket og ikke eneste kart nekter jeg å tro. Det er forholdsvis tidlig på sesongen så høyt til fjells.

Bella benyttet mange anledninger til å få\ avkjølt seg. Det er fristende med slike klare fjellvann.

Det var helt greit at det ikke var steikende sol da vi var der. Jeg gikk i kortermet genser hele runden, mens Ingrid var innom en god del variasjoner før vi var tilbake i bilen igjen.

Vi tok en matbit på toppen av Skardsvarden. Der blås det litt så myggen holdt seg unna. Det er jo ulempen når man er på fjellet, god og svett og setter seg. Lunsjbuffe sier myggen da.

Jeg har fremdeles mange ugåtte runder på Sørbølfjellet, men de skal jeg vente med til høsten kommer. Det er et par andre fjell jeg ikke har gått på som jeg har lyst til å utforske også. Kanskje det blir en av dem i sommer isteden. Får se hva Hr Yr sier når jeg er ferdig med ferien min i Telemark med Kenneth og Ingrid.

Så langt ser det ut til at Varga stortrives på fjellturer hun også.

Ser ikke ut til at Pink mistrives heller. Hun hviler når hun kan, for det er aldri godt og vite hvor lang turen blir når vi er på tur.

Sofie var kjempeflink til å gå. Satt mye i bæremeis, men hun er jo ikke to år ennå.

Høyere enn detta kommer du ikke på Sørbølfjellet, og Sofie har planene klare om å oipp til pappa.

Kenneth og Patran er ganske like på tur. Var det noe å klatre opp på så skulle det klatres på. Patran har gitt seg noe med det, men det ser ut som Sofie har tatt over stafettpinnen.

Siden Hedda hadde gitt opp prosjekt fjelltur, så fant vi ut at vi skulle gå rett ut fjellsiden og vinkle inn mot Harehopp, for å følge blåmerket sti tilbake mot bilen.

Du finner alt fra små pytter til store vann der. Det ene glir nesten i ett med det andre. Det var ikke veldig vått i terrenget, men noe bløtere i stiene. Egentlig ikke så veldig stor forskjell fra tidligere turer.

Det fine med Sørbølfjellet er at du kan gå akkurat hvor du vil. Man trenger ikke å følge stiene som er der. Det er jo det som er virkelig fjell tur spør du meg.

Jeg knipser i vei og nyter naturen når jeg er på tur.

Viktig å drikke ofte nok, er man tørst så drikker man for sjelden.

Det begynte å bli litt grått i åsene rundt, men vi fikk ikke noen regndrøpp på oss.

Ikke er det ideelt med tordenvær heller når man er så høyt til fjells. Vi kom fram til Harehopp og det var tydelig at det er et knutepunkt for alle stiene på fjellet, for det var nesten bare der vi så folk. Men til gjengjeld var det mange der. Lite folk i fjellet til å være fellesferie synes jeg.

Litt dårlig timing for fjelltur egentlig for både lyngen og multeblomsten var det lite å se til.

Viktig med godt knytte sko så man ikke får gnagsår, viktig å tømme ut rester fra lyng og annet trøss underveis.

Denne dagen var det veldig lite vann i bekken ned til Harehopp. Jeg har vært der tidligere da det virkelig har flommet.

Varga holdt full oversikt over de andre hnndene som holdt til rundt der også.

Det er ikke bare jeg som koset meg på tur denne dagen.

Helt fritt for blomster var det ikke i fjellet da

Ennå er sommeren bare halvgått og vi har tre måneder høst igjen, så potensialet er der i det minste, for lange fjellturer.

På de siste turene Varga har vært på sammen med flere andre har jeg sett at hun har lett for å kave seg opp og skulle gå først. Alt hun kan med å gå fint i bånd er helt glemt. Hun skvetter også til for det minste, så det er vel alderen som har sitt å si. 

Har du ikke vært på tur i området så er det absolutt et sted jeg kan anbefale.

Stien snor seg langsmed vannet på veien tilbake.

Steinformasjonene står der fremdeles

De aller fleste bekkene der lar seg enkelt forsere

Litt kos drøpper det også på de som er i nærheten. Sofie trengte en dubb, men det var ikke hun enig i.

Litt poseringer tar vi oss tid til på tur. 

Må jo vise at vi nyter fjellet i bra vær og ypperlig temperatur. Svetten rant i oppoverbakkene, men det synes ikke så godt når den får tørket. Den bare kjennes da. Etter slike dager er det nydelig med en dusj når man kommer hjem.

Heipiplerka holdt et svare leven, så hun hadde nok unger rett i nærheten.

Multeblomster i vannkanten

Når vi fant igjen Hedda og Hailey så spiste vi opp resten av nista vår

Pink lader opp til siste etappa ned til bilen. En kilometer omtrent. Hele siste stykket gikk Sofie selv.

Flere enn Pink som koser seg på fjelltur

Etter en lang dag i fjelluft kan det være godt med kos både for liten og stor.

Myrulla sto tett på toppen før stien snor seg nedover lia.

Tusen takk for en flott dag i fjellet.