Urbane Soknedølinger på Toten

 

Som seg hør når man er på de kanter av landet, så starter man med middag på Evjua camping. Noe bedre mat må du leite lenge etter. Her lager de til og med bedre biff enn på Pampas. Store porsjoner, så en blir god og mett om man unner seg en dessert også.  Jeg ble plukket opp på gårdsplassen og kjørt til døra igjen, så Pinseaften var det skikkelig luksus.

På denne campingen har de Norges minste bibliotek.

En liten oppstart før vi fikk biffen servert. Interiøret er som en gammel togvogn, så det er veldig nostalgisk å være der.

Vi kunne få så mye påfyll av tilbehør som vi ønsket. Pepperbiff er faktisk ikke feil. Her var det skikkelig pepperbiff som smakte pepper og ikke bare biff med peppersaus.

Varm eplekake med hjemmelaget vaniljeis er heller ikke feil.

På lørdag var sesongens første serveringsdag for dem, men vi var slett ikke aleine der.

Jeg spottet etter stolper og fikk scannet 4 stykker iløpet av kvelden.

Vi fant bilen og kjørte til Kapp melkefabrikk. Der sto revyteltet ferdig med allerede to avholdte konserter.

Jeg var like tidlig ute som jeg pleier å være, så vi fikk med oss at teltet sakte, men sikkert ble fylt opp av folk i alle aldre.

Og for et show de holdt! Tror nesten dette er det beste showet de har hatt med veldig høy standard. De hadde ikke bare sanger, men litt småprat gjennom hele forestillingen. Vel anvendt dag og penger det der. Blir sikkert en tur til neste år også.

På egenhånd i Oslo

I går forrige uke fikk jeg en innskytelse om å få meg billett til Urbane Totninger på Chat Noir. Det var ikke mange plassene å velge mellom, bare et enkelt sete her og der. Men jeg var jo bare meg og fant et sete på 3. rad.

Når man skal til slike urbane strøk så er det greit å beregne god tid. Man vet liksom aldri med trafikken, og når det i tillegg er varslet en omkjøring på grunn av veiarbeide. Jeg var heldig og alt gikk veldig greit, så jeg rakk en runde i Down town Oslo før jeg måtte innfinne meg på teateret.

Utsikten fra slottsplassen ned over Karl Johan, litt småglatt var det flere steder, men mye bar asfalt i gatene.

Det var blitt sånn passe skumrint for å få litt kveldsbilder. Men jeg hadde ikke tatt med meg kamera, som jeg møtte mange andre som gikk rundt med. Men i en hovedstad så er det vel nok av turister året rundt.

Det var ikke vaktskifte, så jeg gikk fort ned til brygga igjen. Det var flotte farger på himmelen, så da var det håp om å få til noen solnedgangsbilder i havet.

På vei tilbake passerte jeg Oslo rådhus. Med et lite melisdryss med snø noen steder så ble det riktig idyllisk.

Virkelig mange detaljer om man hadde hatt dagen for å studere inngangspartiet. Det får bli på dagtid en gang. Det blir sikkert flere besøk der i år.

Jeg fant glorien min som jeg hadde forlagt...

Tørst mann

Det er mengder med statuer i hele Oslo. Veldig mange flotte med mange detaljer. Her renner det vann på sommeren.

Jeg gikk ned på kaia og klarte til og med å passe meg for trikken.

Der var det flere statuer og på sommeren er det fontener og vann alle steder.

Oslo er egentlig en pen by som er forholdsvis folketom en torsdag tidlig kveld

Ingen by for sarte sjeler, da det er mange nakne personer som har posert for skulptøren.

Med alle seilskutene som lå fortøyd for vinteren så fikk en litt følelse å være tilbake på 17-1800 tallet. I seilskutenes storhetstid.

Ja bortsett fra lyset i vinduene i byggene rundt da.

Festningsmuren ved Akershus festning. Det var vel der jeg burde vært litt tidligere for å fått med meg når sola virkelig forsvant i havet.

Festningen ligger majestetisk og ruver med alle steinbygningene i havgapet.

Jeg må kanskje få tatt meg en tur til Kiel, så jeg fikk en solnedgang i havet. Kanskje jeg får satse på litt stemningsbilder på Island isteden til sommeren.

Tårnet på Tjuvholmen kan skimtes som en skyskraper i perferien.

Seilskuta her heter Legend, tenk å få tatt en seiltur en ettermiddag med denne da. På andre siden lå en litt større skute som reklamerte for fjord cruise. Der kunne man spise sjømat mens man tok en runde i Oslofjorden, eller man kunne ta noen mindre ruter uten mat.

Isflakene lå å duppet i kanten, så den hadde nok vært intakt en eller annen gang i vinter.

Stemningsfullt ved havet på kvelden, da måkene har roet seg noe.

Jeg har ikke lagt merke til alle seilskutene ved kaia tidligere, kanskje de har oppankring ett annet sted på sommeren?

Dykkeren er klar til innsats

Det er mange sightsing/rutebåter som går vinterstid også så det ut til.

Egentlig var det overraskende at det var snø i det hele tatt her.

Oslo konserthus med parkering i kjelleren. Her pleier jeg å parkere når jeg er på disse trakter. Alltid en ledig plass og ikke er det trangt at en knapt får tenkt en tanke engang.

Flott shoe med noen glimt jeg hadde sett tidligere. Akkurat den fjernkontrolleksamensoppgava hans er ikke morsom, hverken første gangen jeg så den eller denne gangen her.

Forestillingen skulle tydeligvis foreviges, for det var 4 kameraer plassert i ytterkant av rommet.

Urbane Totoniger

Ble avlyst da viruset ankom landegrensene og billettene ble gyldige året etter isteden. For vel en ukes tid siden fikk jeg mail om at billettene mine var gyldige til fredag klokka 21. Opprinnelig var det billetter til 500 stykker, men på grunn av restriksjoner så ble de halvert og vel så det. De første 200 som hadde kjøpt billett til showet hadde gyldige billetter og resten måtte finne ledig plass på show en annen dag. Jeg var ikke helt sikker, siden billettene mine var kjøpt i fjor og når jeg logget inn på ticketmaster så sto det at showet var flyttet. Da ble jeg litt overrasket når jeg fikk mail om gyldig billett så nære showdato. Desto større ble gleden.

Jeg møtte Helle i Hønefoss, for det var liten vits i å kjøre to biler oppover. Vi var blitt tipset om Lokkstallen i Rørvika for en matbit, men de tok ikke forhåndsreservering og når vi kom dit var det fult. Hmm vi begynte å bli sultne og det fristet ikke så mye med Kafeen på Lygna egentlig. Da er jammen google kjekk og ha. Et tilfeldig klikk på noen anmeldelser og når de sier ar maten var bedre enn forventet... ja da håper vi faktisk at den var det. En telefon for å høre om de hadde ledig bord og jupp, det var bare å komme. Navnet på stedet var ukjent både for meg og Helle, så da ble det litt sjekking av kartet. 

Wow for et sted ved Mjøsa vi endte opp ved. Her var det virkelig nydelig, masse båter og campingvogner, men restauranten som så ut som en gammel lekter var nesten folketom.

Etter litt sjekking så hadde faktisk restauranten gått som båt på Mjøsa helt til 1942. Er du ute etter en unik helg, så er Evjua vel verdt å sjekke ut. De reklamerer med idyll ved Mjøsa og det hadde de skikkelig rett i!

Vi fant oss bord og bestilte mat. Uteservering er topp når det er så flott vær som vi hadde i går.

Store porsoner så jeg orket ikke hele det langtidsstekte svinet fra nabogården. Også så godt som det smakte. Virkelig verdt å anbefale en matbit der. Jeg og Helle fant ut at dit skulle vi tilbake til.

Klokka nærmet seg showstart og vi kjørte de siste ti minuttene til Melkefabrikken på Kapp. Der var første showet ikke helt ferdig, så vi ruslet en runde ned til brygga for å se der det hadde vært brann tidligere i år. Ruinene sto der like rake og det luktet brent i nærområdet.

Litt rart de ikke har blitt revet ned eller gjort noe med så lang tid etter.

Vi dumpet innom nok en rundtur vi kunne tenke oss. Seile en runde på Mjøsa med Skibladner. Sitte på dekk og spise reker og nyte godværet. Det hadde vært noe det!

Det var endel som hadde kveldsbadet sitt, akkurat det fristet ikke noe særlig, men bryggevandring er helt greit.

Rundt den odden der satt vi når vi spiste middag.

Showet var slutt og vi fant ut at det var like greit å være litt tidlig ute for å skaffe oss plasser, siden det ble tildeling av stoler da opprinnelig plassering ble for tett.

Første port sjekket om vi hadde gyldige billetter, så fikk vi komme inn på området og stille oss i inngangskøen. Vi skulle nemlig ikke ha noen rekvisitter.

Veldig fokus på smittevern og når vi satte oss måtte vi scanne oss inn på plassen vår. Så om det blir noe i etterkant så slipper hele teltet i karantene.

Ordnede køforhold og jupp vi sneik oss bak noen trege gamle kjerringer som bare sto og vaset egentlig. Eller så hadde de dårlig avstandsbedømmig på et par meter eller så.

Stolene er ikke videre gode å sitte på i et par timer, men siden man måtte sitte når man var kommet inn så kunne vi vel vært litt seinere ute sånn sett.

På bordene var det qr-koder så en kom på en nettside for bestilling av drikke. Bare å betale med kort og så ble drikket levert på bordet.

Litt småtørste etter middagen, så det var godt med litt forfriskninger.

Håkon Skau er aldri feil, han og a'mor og livet på Skreia.

Nytt av året var at scenen var i to etasjer. Jeg synes dette var ett av de bedre showene jeg har sett med dem. Og jeg har vært der i mange år på rad.

Klare for show, og for et show det ble! 

PS for de som ikke er kjent på Toten, så er det like mange veier på kryss og tvers der som på Røyse... så det ble en liten sightseeing før vi fant riksvei 4 og kunne sette kursen hjem igjen på natta.