Agility en aktivitet for alle

* *

Hovedsaken er å ha det gøy, det er ikke alle som trenger å konkurrere. 

Agility trening

I dag fikk jeg lurt med meg mamsen på agilitytrening igjen. Det var bare oss der da, men det er mer enn nok for meg og mamsen det. Mamsen satte opp slalåmen, men den husket jeg ikke så mye av lenger, men det gikk bedre etterhvert.

Jeg var flinkere enn Tessy i allefall, for hun måtte ha bånd på seg.

Mamsen testet hvor mye jeg husket av alle hindrene før jeg fikk gå en liten bane.

Noen hindre satt som et skudd fortsatt, da kunne mamsen bare si "over" og jeg spant avgårde alt jeg orket.

Jeg husket til og med at jeg måtte ta det rolig ned på andre siden, for jeg måtte jo ha alle fire beina på det hvite feltet.

Knallbra sa mamsen

Hopphinder er jo bare barnematen da.

Jeg reiv ikke en eneste gang jeg.

Ikke alle bildene som ble like tydelige, for jeg var jo så kjempe rask.

Mamsen lo av meg når jeg var så ivrig etter å gå hindrene etterhverandre.

Jeg bare spant over på den andre siden.

Snu og over sa mamsen, så var jeg på vei tilbake igjen.

Vårgjevndøgn og agility

Vårjevndøgn inntreffer i det øyeblikk sola krysser himmelekvator fra sør til nord. "Himmelekvator" er den imaginære linjen på himmelen over jordas ekvator. Grunnen er at på jevndøgn er dag og natt blitt oppfattet som akkurat like lange - altså 12 timer dag og 12 timer natt.

Men det er ikke 100 prosent riktig. Dagen er nemlig litt lengre på de delene av jordkloden som er lengst borte fra ekvator, fordi soloppgang og solnedgang går litt saktere i disse områdene enn i områdene nær ekvator. Dagen i Kirkenes er for eksempel flere minutter lengre enn dagen i Oslo på vårjevndøgn. Det er flere grunner til dette: den ene er at "soloppgang" er definert som det øyeblikk når solas øvre kant blir synlig over horisonten - ikke når midten av solskiva er synlig. På samme måte betyr "solnedgang" det øyeblikk solas øvre kant forsvinner under horisonten. Ved begge disse tilfeller er sentrum av solskiva under horisonten, og derfor varer dagen i et jevndøgn litt lengre enn 12 timer, og natta er tilsvarende kortere.

Den andre grunnen er såkalt refraksjon, eller lysets brytning gjennom atmosfæren. Omfanget av refraksjon avhenger av atmosfærisk trykk og temperatur. Våre beregninger av tidspunkt for soloppgang og solnedgang i hele verden bruker standard atmosfærisk trykk på 101.325 kilopascal og temperatur på 15°C .På Nordpolen er det bare én soloppgang i året, rundt vårjevndøgn. Etter soloppgangen er det lyst hele døgnet til sola går ned igjen rundt høstjevndøgn i slutten av september, og det blir mørketid i et halvt år til neste soloppgang.

Jeg hørte nyss om at utebanen hadde åpnet igjen på Helgelandsmoen, så på onsdag tok jeg med meg Lady og Ronja for å teste forholdene. Tessy har aldri gjort noe slik før, så hun fulgte ivrig med på hva som skjedde da jeg tok ut noen hinder og slalåmen til dem.

Hopping har hun gjort tidligere hjemme, så det var ikke ukjent for henne.

Hun samler beina bra og strekker godt ut. Egentlig skulle hun hatt høyere hinder, men jeg gadd ikke bygg om banen for hver gang hun og Ronja skulle hoppe. Dermed ble alt i Ronja høyde.

Etter et par hopphinder så gikk vi rett på slalåm. Tessy var litt ukonsentrert, for det var jo så mange av de som hører til på Nemi som var ute å gikk. Og folk som går med staver uten snø og ski er ikke noe dagligdags for Tessy.

Vel gjennomført og da ble det mye ros og mange godbiter.

Det er ikke alltid like enkelt å ta bilde av aktiviteter når en trener stort sett alene. Da er fjernkontrollen til selvutløseren god og ha. Begynner å bli litt dårlig batteri tror jeg, for den har ikke så god rekkevidde lenger.

Agility på gang

Nå som sesongen snart er igang igjen så har jeg startet treningen hjemme. 

Patran er mer gavmild med godbitene enn det mamsen er.

Men innimellom så er hun litt treg med å finne dem fram, så da må jeg mase litt for å få.

Mounty er også ganske interessert når det er snakk om godbiter, men han har ikke skjønt at han må jobbe for dem.

Men han fikk en da...

Fult fokus på godbiter

Men jeg river ikke

Satsen er vesentlig

Da får man riktig drev over hinderet

Så må jeg sitte å vente igjen.

I svevet

Gleder meg til treningen starter igjen.

Agility

Agilitytrening inne er for pingler!

Joda jeg skal vedkjenne at jeg sliter litt med toppfarta gjennom løypa.

Men den kommer seg sikkert når løypa blir litt bedre brøytet.

Mounty hjelper meg med å speide etter neste hinder, de står ikke så tett som de pleier...

Agility kurs

Sjekk her hvor flink jeg har blitt!!!

Jeg og mamsen hadde første kursdag i dag på det nye agilitykurset. Ny instruktør og ny stil, men bare jeg fikk konsentrert meg så er det utrolig hva jeg får til.

* *

Agility trening

Når man leiker med småpelser så må man gjøre seg til litt. Da blir de helt i hundre og løper etter meg. Må jo lære dem å være litt trollunger til de flytter.

Ikke enkelt for sånne småpelser å holde seg på beina når vi leiker. Vi får jo egentlig ikke lov å leike i blomsterbeddet til mamsen da, men plutselig så havnet vi der.

I går var vi og trente agility igjen. Mamsen sa jeg skulle sitte rolig å vente til hun sa at det var klart.

Jeg hadde det litt travelt i starten så jeg reiv hinderet, men jeg styrtet da inn i tunellen!

Bare jeg klarer å konsentrere meg om alle fire beina så blir det veldig bra mener mamsen. Patran ble med for å ta bilder av oss siden det var solskinn. Da måtte jeg jo vise henne hvor flinke jeg og mamsen har blitt.

Sistgang var jeg litt oppfinnsom for å slippe tunellen, men denne gangen løp jeg alt jeg orket rett gjennom! Gjett om jeg fikk masse skryt da eller?

På tredje forsøket klarte jeg å få med meg alle beina over pinnen uten at den datt ned.

Gjennom tunellen og klar for nye utfordringer! Var det ikke flere ting som var plassert utover da?

Oh yes! Mamsen bare peker og sier hopp så hopper jeg over alt jeg finner!

Hver gang Line legger til noe nytt jeg skal, så får jeg godteri på en skål i enden. Om det er en liten bøy på tunnelen så løp jeg like fort fordet.

Vi trente litt på sånn fremadsending også. Da skulle mamsen bare sende meg over hinderet før hun løp. Var visst meningen at hun skulle kunne ta noen snarveier når jeg er inne i sånne tunneler. Hæ? snarveier det er vel jeg som skal ta sånne snarveier, for så vidt jeg har fått med meg så er det meg de tar tiden på på sånne konkurranser, IKKE mamsen!

Så når jeg hadde løpt to hindre to tunneler og ennå et hinder fikk jeg hvile meg i buret mitt i bilen. Da fikk jeg vann, for man blir tørst av å løpe i sola og spise godbiter.

Jeg stusset litt når Line sa vi skulle gå sånn slalåm. Ja for jeg og papsen hadde sittet og sett på slalåm på tv'n i vinter. De hadde både ski og masse snø rundt seg, også sa Line at vi skulle drive med slalåm om sommeren uten snø og uten en eneste bakke! 

Men etter hvert så gikk det sånn temmelig bra, til tross for mangelen på det meste. Men jeg måtte jo skikkelig konsentrere meg med alle de pinnene og bøylene og greier.

Det ble en kort økt før jeg havnet bak i buret i bilen igjen.

Tolv pinner og ferdig!

Til slutt var det sånne felthinder. Da blir det godteri, for da skal jeg stå rolig med bakbeina på hinderet til jeg får lov av mamsen å gå av. Kjekt å kunne spise litt mens jeg venter. Først var det stigen, den er kjempegøy, da løper jeg så fort at mamsen må løpe hun også!

Så var det mønet, det er bratt opp og bratt ned så da må jeg virkelig løpe for å komme meg opp på toppen.

Rolig sier mamsen, men det er ikke nødvendig. Jeg er da ikke dum og løper forbi maten!

Til slutt var det en gang over sånn vippe...

Det kiler i magen selv om det ikke går så fort ennå. Når jeg blir flink så skal jeg gjøre det helt alene sier mamsen. Men det er godt at både mamsen og Line holder i vippa ennå en stund.

Når jeg hadde kommet ned der, så var det jammen meg godbiter der også!