Hjemmekjær

 Rådyret har fått selskap av en bukk som ble fanget opp på viltkamera i helga. Han holder på å kvitte seg med vinterpelsen ser det ut til. 

Innimellom kan en lure på om en allerede er ferdig med årets sommer. Noen få dager opp mot 30 varmegrader og brått noen dager ned mot 5 kuldegrader på nettene. Vi trengte regnet som kom, men sommeren kan komme tilbake nå.

Rogna har endel blomster i år, men er ikke helt hvit som den var i fjor. Nå er det liksom litt her og litt der. Alle blomster er gode for insektene.

Det ble en stille og rolig helg, da turplaner regnet bort. Jeg er ikke på tur i all slags vær, litt vind gjør meg ikke noe, men regnvær...

Varga har kommet seg på poseringer, hun ser ikke ut som hun har fått juling hver gang hun blir bedt om å sitte stille. Tyttebæra blomstret, men det kom ikke fram på bildet.

Tiriltunga blomstrer alle steder nå. Alle grøftekanter bugner av gule blomster nå om dagen. Smørblomst og løvetann. Gul er liksom vårens farge som starter med hestehoven, men utover sommeren kommer de andre fargene i fult monn.

Det er mange humler i år. Tidligere har de kommet lengre ut på sommeren, men i år har de vært her siden slutten av april.

Knollerteknapp er det ikke så mye av her, men de er nydelige der de strekker seg fram i grøftekantene.

Rosespireaen vaier i vinden. Jeg har så mye blomster i grøftekantene rundt her, så de er nesten som de henger sammen med hagen min.

Humlene er glade i peonene. De krabber inn mellom bladene for å kommet til pollenet.

Peonene har åpnet seg mye siste døgnet

Selv om mange av knoppene har åpnet seg, er det ennå mange igjen. Denne pleier å blomstre over litt tid, så det er bare å nyte.

Denne humla begynner å bli ganske full lastet

Når de først sprekker opp, så går det ikke lang tid før den er fullstendig åpen.

De er ganske hardt sammenklemt før de begynner å åpne seg.

Klematrisen blomstrer fremdeles oppover i treet.

Om alle blomstene på det nye treet mitt blir til epler, da får jeg en stor avling. For disse kvistene formelig bugner.

Humler til pollinering er det rikelig av. Plommetreet er ferdig blomstret, men bjørnebærene blomster fremdeles.

Mye av løvetannen begynner å bli ferdigblomstret. Disse hvite ulldottene er litt fine de også.

Med smørblomsten så kommer håpet om en sommer. Jeg har snart sommerferie, da skal jeg og hundene på en rundtur mot vestlandet og gå i fjellet. Da vil jeg ha sommer og flott vær. Jeg har ikke hotellrom for å sitte der, men for å kunne dusje av meg svetten etter en dag i fjellet og få en god frokost  å starte dagen med. Det er ennå noen uker til, så det er lov å håpe...

Løvetannbarn

 

Både roten og bladene av løvetann virker blodtrykkssenkende. Løvetann er kjent som et mildt styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og nyrene.

Løvetann kan du plukke fra tidlig mars og hele sommeren. Hele planten er spiselig. Bladene kan minne om ruccuola og egner seg derfor godt i salater. Du kan også bruke stengel, blomsterknopper, blomster og roten.

Løvetann setter vanligvis frø uten befruktning (apomiksis). Dette gjør at tilfeldige endringer i arvestoffet blir ført videre. På denne måten har det oppstått mange småarter som er svært vanskelig å holde fra hverandre. Når løvetann navngis som Taraxacum officinale, kan dette navnet omfatte mange av disse småartene som normalt ikke skilles fra hverandre i urtemedisinen.

Løvetann er flerårige planter som inneholder en hvit, bitter melkesaft. Plantene har en lang og tykk pælerot og mer eller mindre sagtaggete blad i en rosett ved grunnen. Den gule blomsten er en kurv som sitter på toppen av en innhul, bladløs stengel.

 Det vi kaller blomst hos løvetann er ikke én blomst, men mange blomster som sitter samlet i en kurv, og denne blomsterformen er grunnen til at plantefamilien kalles kurvplantefamilien. En enkelt løvetannblomst produserer ca. 200 frø og en plante kan produsere ca. 5000 frø på en sesong. 

Frøene kan overleve i jorda i inntil fem år. Løvetannplantene har røtter som går dypt ned i jorda hvor de henter næring fra de dypere jordlagene og bidrar til å løse opp jorda og gjøre den mer fruktbar.

Løvetann er opprinnelig viltvoksende i Europa og Vest-Asia, men er nå innført i mange andre områder av verden. Ulike småarter av løvetann finnes i Norge utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kulturmark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. Løvetann anses mange steder som et plagsomt ugras. Kommersiell dyrking av løvetann foregår både i USA og Europa, og løvetann til medisinske produkter kommer hovedsakelig fra Øst-Europa.

Drogene er luktløse, men smaker bittert. Det meste av de skarpe og bitre stoffene sitter i hovednerven i bladet, og mye av det skarpe unngås om denne fjernes dersom grønne blad skal brukes. Hele planten samles inn om våren, røtter uten bladskudd graves opp tidlig på våren eller om høsten. 

Frisk rot anses for mer kraftfull enn tørket rot. Løvetanndrogene kommer både fra innsamlinger i naturen og fra dyrking. De landene som eksporterer mest løvetann som medisinplante er Bulgaria, Romania, Ungarn og Polen.

Av løvetann lages et homeopatisk preparat som kalles Taraxacum. Det lages ved at hele planten, inklusive roten, høstes når blomstene er i ferd med å åpne seg, for så å finhakkes og trekkes i alkohol før væsken fortynnes og potenseres.

Løvetann er en plante som nå er utbredt i de fleste tempererte områder av verden. Det antas at løvetann kom til Norge på begynnelsen av 1700-tallet, så planten er ikke særlig gammel i vår hjemlige flora. Løvetann opptrer imidlertid så tallrikt at den på forsommeren kan farge kulturlandskapet gult. Mens de fleste betrakter løvetann som et plagsomt ugras, ser de som har kunnskap om urtemedisin på denne verdifulle planten med ærbødighet.

På samme måte som løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten, sprenger noen barn seg vei igjennom livet.

Løvetann som står på krava

 Jeg er heldig som har en veranda. Ja jeg har en veranda, det har de også på slottet. Enda de sier at kongeparet står ute på slottsbalkongen 17. mai og vinker til folket. Vet du forskjellen på terrasse, balkong og veranda?

Jeg visste ikke jeg heller, så jeg måtte sjekke. Beskrivelser som folk bruker omhverandre har stort sett en nyanseforskjell på hva de egentlig beskriver.

En terrasse er en avsats på bakkenivå som er tilknyttet 1. etasje på bolighus. Det er som regel inngang til boligens stue fra terrassen, og ofte er det også en trapp ned til hageområdet. Terrasser kan bygges i tre, betong eller stein, og er åpne uteområder uten tak. Et utegulv som ligger på bakkenivå, kalles platting. Terrasse er avledet fra det latinske ordet terra, som betyr jord. På boliger med flatt tak er det ofte takterrasse. Et slikt uteområde må, naturlig nok, være inngjerdet. En takterrasse kan også omtales som en takaltan.

En utendørs høy bygningsdel som hviler på søyler, stolper eller tilbygg heter en altan. Altaner er fundamentert til bakken og har ikke tak. En uteplass over en garasje eller et inngangsparti er en altan. Altan betyr høy, og kommer fra det latinske ordet altus.

En balkong henger fritt på bygningens fasade, og er ikke fundamentert i bakken. Ofte ser man balkonger på høye boligblokker. En balkong er ofte mindre enn en veranda, og er gjerne en fortsettelse på gulvet i rommet innendørs. Balkong kommer fra det franske ordet balcon, og betyr bjelke. En fransk balkong er ikke et uteområde, men består av doble balkongdører i glass som vender innover i rommet eller en skyvedør. Den franske balkongen har dermed ikke gulv, men kun et rekkverk som stikker minimalt ut fra fasaden. Det er vanlig med franske balkonger på bygninger i Italia, Portugal, Spania og Frankrike.

En altan og en veranda er begge uteområder på boliger. En veranda har imidlertid tak, noe en altan ikke har. En veranda har som regel 2 vegger, tak og rekkverk. Noen verandaer har glassvegger, der deler av denne kan åpnes og lukkes. Dette kalles glassveranda. Verandaer har som regel inngang til boligens stue, og noen verandaer har trapp ned til hagen. Verandaer er vanligvis fundamentert til bakken eller til utbygg, og kan ha stolper for å understøtte taket.

Det var ikke helt enkelt å blåse bort frøene på denne løvetannen. De satt ganske godt til tross for at Varga prøvde å hjelpe til også.

Men Sofie er ikke den som gir opp etter første forsøk.

Hun ba om hjelp og jeg tenkte, hvor vanskelig kan dette egentlig være da?

For å si det sånn, disse barna til denne løvetannen var ikke klare for å fly ut i verden på egenhånd.

Vi fant en ny løvetann, men den var ikke særlig villig den heller. Men vil du ikke, så skal du. Så da ble de nappet av med fingrene isteden. Kastet opp i lufta og blåst av gårde. Ikke helt samme effekten, men...

Når vi gav opp løvetannblåsing, så var det Oliver som fikk oppmerksomheten. Der Sofie går, der går Varga

Når det nærmer seg slutten på en lang dag, da er Varga god å ha for ei sliten lita jente.

Glad min hage minner mest om den øverste isteden for den nederste.

Sommeridyll

Innimellom så blir det noen impulsbilder når man venter på at noe skal bli ferdig på grillen. Jeg og Patran var invitert til Kenneth på grillmat i Pinsen.  Mens vi ventet tok vi med Pink og Sofie ut i løvetann enga på andre siden av veien.

Pink stortrives bare hun får være med der det skjer noe.

Sofie er også godt vant til å bli tatt bilde av, så det er bare å si hva hun skal gjøre.

Pink lar seg villig kose

Kos sier ikke Pink nei takk til.

Disse to trives veldig godt i  sammen

Det ble noen bilder av meg og Sofie også. Men jeg trives egentlig best bak kamera.

Gleder meg til å ha noen dager ferie med denna i juli.

I helga var Merethe og Marius hjemme, da kidnappet jeg henne noen timer om dagen, så  det ble mye Sofie tid. Det er ikke så ofte Merethe og Marius er her så da må vi jo benytte anledningen til å låne henne. Litt bestikkelser fredag ettermiddag, så var det bare kos resten av helga. Sånne små husker ikke så lenge om gangen. Folk blir raskt fremmede om de ikke har jevnlig kontakt. På lørdag var det helt greit å sitte på fanget til Marius også.

I drivhuset spirer og gror det som aldri før, der blir det fort tørt, så hver ettermiddag gjøres det klart for vanning der. Da er ikke Varga vond og be.

Varga setter også pris på sommeren. Vannslangen er veldig grom. Når noen skal prøve å vanne litt, da stiller hun iherdig opp som medhjelper.

Jeg må snart klippe plenen, for knotten kommer om kvelden. Jeg har aldri vært plaget med knott om kvelden på verandaen tidligere. Men i år er det helt ille. Så jeg håper det hjelper med litt plenklipping.

Utørst for en periode i det minste