Røsholmstranda, rivieraen ved Tyrifjorden

 

Litt rart at Memento Mori som har Tur1 hadde vært på denne turen samme dagen som jeg hadde tenkt meg dit. Jeg ble altså ikke tipset om dette stedet, for den enorme sandstranda som har blitt på Røsholmstranda nå som vannstanden er så lav. Ja den ville jeg sjekke ut. 

Patran ble med en liten rusletur langs vannkanten, som nå er langt ut i fjorden til vanlig.

Sanda var overraskende fast og tørr å gå på. Jeg hadde egentlig forventet meg mer ala den stranda jeg og Kjersti måtte krysse når vi var på Storøya tidligere.

Patran hadde snakket så mye om Bella og Hailey i leiren, så de måtte dokumenteres i strandkanten. Jo da det er fine jenter.

De har jo bitt tatt så mye bilder av opp gjennom, at de sitter rolig lettere oppgitt for å se om de snart bare kan gå videre.

Planen var å gå til tuppen av Averøya og rekke tilbake til bilen før det begynte å regne noe særlig. Hr Yr hadde nemlig lovet at det skulle bli litt vått på ettermiddagen.

Det var en levende himmel etter hvert utover kvelden. Innen vi kom til bilen så kom det jammen litt regn også. Ikke mye, men det var surt nok å gå.

Slukketørsten er viktig når man er på tur.

Det blir litt feil når det egentlig skule vært vårflom også ser det slik ut.

Ytterst på Averøya snudde vi.

Tipper disse furuene føler seg litt snurt, de er jo vant til å ha røttene direkte i vannet.

Videre rundt odden var det ikke særlig framkommelig.

Da var det bare å snu og kikke på den nesten 3 kilometer lange strekningen vi hadde gått, så langt.

Beverstokk

Etter det jeg fant ut så er dette sotsniper.

Storskarv og måker

Tranespor, synd de ikke var der når vi var der.

Tranespor

Skydekket ble lavere og det begynte å blåse litt mer enn når vi gikk andre veien.

Det skal ikke mye til før stranda blir ennå bredere.

Patran har slett ikke glemt gamle fotokunster

Jeg var glad jeg slatt unna med denne type poseringer, tatt i betraktning at de har åstedsfotografering på tapetet i militære. Jeg kunne jo brått blitt et lik for å få litt realisme inn i det hele.

Gamle steder blir som nye når det er så lite vann.

Til og med Hailey kom gjennom seansen levende.

 

Solslikking på Røsholmstranda

 

Jeg og Kjersti hadde planer om skøytetur på Tyrifjorden på søndag, med pølsegrilling og bålkos. Det eneste som ble noe av var vel kos og tur på fjorden. 

Det varierte litt om vi gikk på isen eller om vi gikk på stranda. Isen var forholdsvis humpete, så skøytene forble i bilen.

I enden av Averøya var det ikke mer is på fjorden. Da var det fritt fram for å både bade og slukke tørsten for de firbeinte.

For første gang i livet så slo det meg at det kunne vært fristende å bade med isflakene.

Men når ikke engang en labrador legger på svøm... da er det vel lov for en tobeint med ullgenser og softshelljakke å beholde klærne på og stå over svømmeturen?

Rart at alle rotter seg sammen på stranda nedenfor kafeen, når en nesten har hele resten av stranda for seg selv.

Vi fant flere spor etter bever

Etter endt runde ble pølsene fortsatt i sekken, men en kopp varm sjokolade og et appelsin ble det på saueskinnet med ryggen mot ei furu. Litt slarv i sola før vi fant veien til bilen igjen. Parkeringa var nesten like full som om sommeren, hvor alle de folkene var var lettere uvisst.

Stranda og fjorden var rimelig folketom, for å si det sånn.

Takk for en hyggelig dag på fjorden i sola Frida, Chilli og Kjersti.

En god soldat sover når han kan...

Glad mandag

Det er ingenting som gir så fred og ro i sjela som stille vann og ingen mennesker i nærheten. Det er det ikke ofte det er på Røssholmstranda, så det er bare å nyte når man er der. Jeg blir vel aldri lei naturen og det den har å by på. 

Har man øynene med seg så er det mange detaljer som en kan undre seg over. Er det en leireklump, eller er det eple som Snøhvit tok et bit av...

Skogssyra står i blomst og gir fra seg en syrlig duft sammen med den fuktige skogsbunnen.

Stæren er kommet tilbake og våren er definitivt her og går snart over i sommer og lange varme kvelder. 

Svaneungene fra i fjor får snart nyklekkede søsken som de må vike plassen for.

Nå tvinges de til å bli selvstendige om de vil eller ei.

Det er ingen sak å ha med seg Bella på fototurer, hun sier ingenting og bare titter på det samme som jeg tar bilder av om det er levende eller blomster.

Helt ypperlig fotolys på ettermiddagen, da er det ikke så hardt som midt på dagen i knallsterk sol. Det er egentlig helt uegnet å ta bra bilder midt på dagen.

Tenk å ha en så fredfull tilværelse at en bare kan legge hodet på ryggen og ta seg en dubb mens en driver avgårde.

Det er alltids noen som passer på til enhver tid når en er i en stor flokk.

Så er det dem som konstant leiter etter noe å spise.

Innimellom så får en til noen blinkskudd

Snart kommer det flere svaner seilende for å slå seg sammen med de 10-15 stykkene som allerede var der.

Linerla tripper i vannkanten på jakt etter fluer

Når en forholder seg helt stille og rolig så er det utrolig hvor nærme de våger seg. Bare å nyte synet for ingenting varer evig.

Jeg lå stille, ned ved stranden. Solen varmet kropp og sinn. Og du holdt meg lett i handen. Da var hele verden min. Opp mot himlen, høyt i solen. Så vi måken svevet lett. Og den ble for oss symbolet. På at du og jeg var ett. O La Paloma Blanca. Svever så skjønt i det blå. O La Paloma Blanca. Slik vil jeg føle meg nå. Så glad og så fri, i skjønn harmoni.  Jeg skal aldri, aldri glemme. Denne tiden som vi fikk. Selv når jeg nå sitter hjemme. Og følger måken med mitt blikk. O La Paloma Blanca. Svever så skjønt i det blå. O La Paloma Blanca. Slik vil jeg føle meg nå. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. Opp mot himlen, høyt i solen. Så vi måken svevet lett. Og den ble for oss symbolet. På at du og jeg var ett.  O La Paloma Blanca. Svever så skjønt i det blå. O La Paloma Blanca. Slik vil jeg føle meg nå. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. La la la-la-la-la. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. La la la-la-la-la. Så glad og så fri, i skjønn harmoni.