Noen tar seg til rette

 

Pusekatter er ikke særlig begeistret for varmen som har vært nå de heller, så de fant seg en luftig krok ytterst på verandaen. Jeg hadde ikke tenkt å vise fram at jeg ikke hadde rukket å plante i krukkene på verandaen ennå. Men når kattene flyttet inn, så blir det vel ikke plantet der heller. Tviler på om de får stå i fred i såfall.

Når sola har gått ned til kvelds, da er det hagemøblene som gjelder. Kanskje ikke så rart når jeg stort sett sitter ute til jeg skal legge meg. Jeg trives nå best ute jeg da.

Svalene holder på å lokke svaleungene ut av reiret sitt nå om dagen.

De balanserer på strømtråden like ved verandaen.

Det ser ut til at det var 4 unger i dette kullet.

Nå som det har kommet mer blomster av forskjellige typer, så har det kommet enorme mengder med humler.

Sofie er veldig interessert i alle slike små kryp og ikke minst humler og bier. På fredag hentet jeg henne i barnehagen, da hun skal være hos meg hele helga. 

I blomstene ved bjørka summet det like mye som i en bikube.

Det ser ut til å være mange forskjellige humleslag, for de har veldig varierende utseende.

Humlene er veldig glad i Fuglevikke. Se så mye pollen den har på beina sine.

Jeg skjønner godt at Sofie liker humler jeg, jeg synes de ligner på små teddybjørner

Plenen er full av hvitkløver, så de har nok å samle fra.

Min tredje type av peon blomstrer nå.

Det ser slett ikke så aller verst ut rundt veggene her nå.

Nei da, Oliver er ikke så liten egentlig, det er bare jeg som egentlig burde klippet plenen min igjen. 

Det er ikke alltid Oliver er like begeistret for å bli koset med. Han har jo tross alt tenkt å fange mus. Men det er ingen enkel oppgave med Sofie på slep.

Det lyser lang vei at han tenker "skal ikke dere snart gå et annet sted"

Men vi skulle egentlig sykle på trehjulssykkel vi da. Etter gravinga ved kloakkskummen så måtte jeg ta opp hageportalen min, jeg har bare ikke funnet et passende sted å sette den opp igjen. Til høsten kanskje...

Irisen er avblomstret og da er den ikke særlig fin, men Oliver liker å gjemme seg i den. For når vi var ferdig med trehjulsykkelen på hellene, da fulgte han etter oss.

Han er egentlig fryktelig nysgjerrig og ikke minst selskapssyk.

Siden han hadde gitt opp musejakten, var han mer villig til å la seg klappe.

Det ser ut til å bli bra med bringebær i år. 

Sukkerertene er snart spiselige

Valgets kval. Det var jordbæra som gikk seirende ut av den duellen.

Den ene tomatplanta har begynt å blomstre.

Agurkurten skal trekke insekter inn i drivhuset har jeg lest et sted.

Bestemors lille gartnerhjelp er ikke helt rein når hun leveres hjem. Men det er vel bare et bevis på at hun har koset seg om dagen?

Jeg plukker stort sett inn en håndfull jordbær hver dag.

Uka som gikk #27

Ukens tanke 

Sitte i elvekanten og kose seg med vannliljer eller sitte på verandaen og nyte ei god bok. Se på solnedgangen og planlegge morgendagen. Det er herlig når ungene har flyttet ut og en bare kan nyte sitt eget liv igjen. Jeg lager meg mange gode dager jeg.

Det er mye som foregår i drivhuset om dagen. Agurkurten blomster i et utallig antall og naboens bier går helt amokk. Det kommer et lengre innlegg i morgen om utviklingen i drivhuset, så er du interessert så er det bare å følge med framover.

Ukens irritasjon 

Det har blitt mye regnskurer og tordenvær denne uka. Lettere uvisst tur vær, så det har ikke blitt de store aktivitetene etter jobb om dagen. Jeg får lett vondt i hodet når det er torden, så humøret har ikke vært det beste egentlig. Det har blitt noen runder rundt hengebrua med hundene innimellom regnskurene. Godt å lee litt på seg når en sitter på jobben hele dagen.

Ukens arbeid 

På jobben har vi en kaffemaskin, den er vel noen og enhver av oss ansatte bitt ganske gode på å ha vedlikehold på. På mandag var det et tett kammer som kakao og melkepulver går ned i for litt mer fansy kaffesaker. Litt demontering og i mangel på strikkepinne så ble det brukt unbrakonøkkel. Hva man ikke driver med i økonomiavdelingen.

Månedsavslutningen er vel i havn og alt er bare fryd og gammen. Alle portrettfotografiene er tatt til hjemmesiden på jobben, så på tirsdag ble det bilde av meg også. Litt for dumt om jeg har tatt av alle andre så blir det silhuett ved navnet mitt. Så Helle ble med ut for å ta det før regnværet slo til igjen. 

Ukens opptur 

Hagegnomen tenner lysene sine så det blir trivelig på verandaen om kveldene. Linsa til kamera ble levert før tiden, så allerede mandag var kamera mitt intakt igjen. Det fulgte til og med med solskjermingskant som jeg hadde til den gamle også. Den klarte jeg å miste på en fjelltur med litt tett kratt for noen år siden. Så da ble det noen testbilder. Zoomen er andre veien enn det gamle kamera, så det tar vel litt tid å vende seg til det.

Når kamera endelig virker igjen, så fikk jeg lurt med meg pappa til å vise meg ei beverhytte han hadde fått nyss om. Det var sol da vi dro hjemmefra, men vi hadde vel ikke før gått ut av bilen før det begynte å regne litt. Og det ble ikke bare litt regn for å si det sånn. 

Vi så ut som to druknede katter før vi var tilbake til bilen igjen. Men nå veit jeg hvor det er, så jeg får bare kjøpe meg litt tålmodighet og slå meg ned i villnisset langs elvekanten. Kanskje jeg er heldig iløpet av sommeren...

Ukens anbefaling 

Lag deg noen gode dager, jeg har vært på tur med Ingun og Julie rundt hengebrua. Jeg og Kjersti har vært på hundehotelltur i Gudbrandsdalen i helga. Bildet er fra en kveldstur til Feforkampen.

Det spirer og gror i hagen

Det er en fryd for øyet i hagen nå om dagen. Det spirer og gror i drivhuset og det blomstrer på utsiden. Jeg har tatt en skikkelig tak i hagen i det siste, så nå ser det riktig bra ut egentlig. I allefall i forhold til hva det gjorde. Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Bli med for å ta en liten titt i utviklingen siden sist uke. 

Om du ikke får til noen blomster så er stemor vel verdt å prøve. De klarer seg så si selv, de er ikke det minste kravstore. De finnes i et utall av farger og i flere størrelser.

De peonene som blomstret tidlig er allerede avblomstret, men nå er det like før den andre peonen min skal slå ut i full blomst. Det er flere knupper på den i år enn det pleier å være, så nå gleder jeg meg til den står i full flor.

Rosespireaen er snart på hell. Den hadde mye tørre kvister for et par år siden så da fikk jeg pappa til å slå den ned med ryddesag. I fjor spiret den som bare det, men det var lite blomster. Så det var gøy i år når den virkelig slo ut i full blomst igjen. Kjeglegrana er plantet i 1994, så det tar en stund før den når opp på verandaen. Jeg pleier å ha lys i den til jul.

Det er synd de fleste blomster blomstrer så kort tid. 

Det hadde ikke gjort noe om de hadde luktet litt bedre heller egentlig. Men de er fine å se på den tiden de står på.

Jeg hadde nok litt flaks da jeg kjøpte jordbærplanter, for nå har det andre slaget jeg kjøpte begynt å blomstre. Så jeg har planter fra en tidlig sort og fra en sein sort. Da kommer jeg til å ha jordbær hele sommeren til neste år.

Jeg vurderer egentlig å ta ut agurkurten fra drivhuset. Den tar liksom litt overhånd der. Ikke smakte blomstene noe særlig godt heller og bladene er store og grove med stikkende hår på. Konklusjon er at neste år skal jeg ikke så agurkurt.

Joda de er pene, men lite anvendelige synes jeg.

Squashen min blomstrer så da er det bare å håpe på at det kommer en å høste i det minste.

Tomatkarten vokser seg stadig større. Til neste år må jeg ha litt mer luft rundt hver enkelt har jeg funnet ut. Ting har lett for å bli litt større enn jeg har tenkt på forhånd.

Det ser ut til at det blir flere Sonjaepler på meg til høsten. Bare å krysse fingrene for at de overlever til de blir spiselige.

Derimot ser det ut til å bli kun en enslig Victoriaplomme.

Jeg har mange iriser, og alle har så si slått ut i full blomst. 

Jeg har fått kuttet ned all brennesla og meste parten av bringebæra som hadde tatt seg til rette, så ferieprosjektet er vel å lage oppbinding til den bringebæra som står igjen. Så kanskje det blir litt å høste til høsten, eller i det minste til neste år.

Blomkarsen har ikke kommet med knupper ennå, så det er vel bare å vente i spenning. De pleier å være litt seine, for verandakassene har for det meste kveldssol.