Røsholmstranda, rivieraen ved Tyrifjorden

 

Litt rart at Memento Mori som har Tur1 hadde vært på denne turen samme dagen som jeg hadde tenkt meg dit. Jeg ble altså ikke tipset om dette stedet, for den enorme sandstranda som har blitt på Røsholmstranda nå som vannstanden er så lav. Ja den ville jeg sjekke ut. 

Patran ble med en liten rusletur langs vannkanten, som nå er langt ut i fjorden til vanlig.

Sanda var overraskende fast og tørr å gå på. Jeg hadde egentlig forventet meg mer ala den stranda jeg og Kjersti måtte krysse når vi var på Storøya tidligere.

Patran hadde snakket så mye om Bella og Hailey i leiren, så de måtte dokumenteres i strandkanten. Jo da det er fine jenter.

De har jo bitt tatt så mye bilder av opp gjennom, at de sitter rolig lettere oppgitt for å se om de snart bare kan gå videre.

Planen var å gå til tuppen av Averøya og rekke tilbake til bilen før det begynte å regne noe særlig. Hr Yr hadde nemlig lovet at det skulle bli litt vått på ettermiddagen.

Det var en levende himmel etter hvert utover kvelden. Innen vi kom til bilen så kom det jammen litt regn også. Ikke mye, men det var surt nok å gå.

Slukketørsten er viktig når man er på tur.

Det blir litt feil når det egentlig skule vært vårflom også ser det slik ut.

Ytterst på Averøya snudde vi.

Tipper disse furuene føler seg litt snurt, de er jo vant til å ha røttene direkte i vannet.

Videre rundt odden var det ikke særlig framkommelig.

Da var det bare å snu og kikke på den nesten 3 kilometer lange strekningen vi hadde gått, så langt.

Beverstokk

Etter det jeg fant ut så er dette sotsniper.

Storskarv og måker

Tranespor, synd de ikke var der når vi var der.

Tranespor

Skydekket ble lavere og det begynte å blåse litt mer enn når vi gikk andre veien.

Det skal ikke mye til før stranda blir ennå bredere.

Patran har slett ikke glemt gamle fotokunster

Jeg var glad jeg slatt unna med denne type poseringer, tatt i betraktning at de har åstedsfotografering på tapetet i militære. Jeg kunne jo brått blitt et lik for å få litt realisme inn i det hele.

Gamle steder blir som nye når det er så lite vann.

Til og med Hailey kom gjennom seansen levende.

 

Ut på tur tips

Løping eller jogging er god trening, men passer ikke alle. For mange vil gåturer være et bedre alternativ. Det er ikke bevegelsesformen, men aktiviteten i seg selv som bidrar til å gi oss et langt og godt liv, med færrest mulig helseplager. Drar du på litt ekstra i motbakkene og får opp pulsen, vil du få best effekt. Det viktigste er at du kommer deg ut og beveger deg. Alle turer vil gi en fin helseeffekt.

For mye stillesitting og manglende fysisk aktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for tidlig død. Litt fysisk aktivitet er mye bedre enn ingen fysisk aktivitet, uavhengig av hvilken intensitet aktiviteten gjennomføres med. Skal hjertet få god trening, bør du imidlertid ta i så mye at du svetter litt.

Forskning viser at fysisk aktivitet, som gåturer i skog og mark, har svært positive effekter på helsen din. Regelmessige gåturer og fysisk aktivitet gir deg bedre forutsetninger for å leve lengre, holde vekten stabil og samtidig øke din livskvalitet og psykiske velvære. Samtidig reduserer du risikoen for livsstilssykdommer og risikoen for å bli pleietrengende.

Like viktig som varigheten, er intensiteten den fysiske aktiviteten gjennomføres med. Skal hjertet få best trening, bør noen av turene dine gjennomføres med moderat eller høy intensitet. Turer med lav intensitet vil gi en fin effekt på hjerte- og sirkulasjonssystemet.

Gåturer kan gjøres av de fleste av oss og gjennomføres hvor som helst. Jeg anbefaler å legge turene til skog, mark og gjerne på stier med ulendt terreng for å utfordre balansen. Etter hvert kan du variere med andre aktiviteter som sykling, ski og padling. Langrenn er en fantastisk aktivitetsform, da det aktiviserer det meste av kroppens muskulatur og utfordrer balansen, noe som er spesielt viktig for eldre for å redusere fall-risiko.

Det handler rett og slett om å finne et turkonsept som du liker, og som du har lyst til å gjenta flere ganger per uke. Kontinuiteten er mye viktigere enn intensiteten. Ikke gjennomfør turene hardere enn at du fortsatt har lyst til å trene neste dag eller neste uke.

Det finnes apper for nesten alt. Vil du ha inspirasjon til nye turmål eller enkelt kunne sjekke alt fra dyrearter til føreforhold?

Gratis tur-apper til mobilen er supre fordi de kan gjøre at flere kommer seg ut, og oppdager nye steder og aktiviteter. Norsk Friluftsliv er paraplyorganisasjonen for 18 norske friluftslivsorganisasjoner, med over 5.000 lag og foreninger over hele landet.

UT.no: Turplanleggeren fra Den Norske Turistforeningen, finnes både som app og nettside. Turene er merket med vanskelighetsgrad, så her finner du noe for alle.

GodTur: Turportalen finnes både som app og nettside, og har kart og turforslag for hele landet. Viser også gapahuker og rasteplasser. Portalen er utviklet av Friluftsrådenes Landsforbund og Statskog.

Stolpejakten: Gå ut og let etter stolper som er plassert rundt i nærmiljøet. Stolpene registreres i appen eller på nettsiden. Dette er en fin måte å oppdage nye steder og utforske din kommune.

Viltappen: En app laget av Svenska Jägerförbundet, som gir deg utfyllende informasjon om de fleste dyrene du kan se, høre eller se sporene av i naturen. Google Sky Map: Hjelper deg med å kartlegge nattehimmelen. Pek mobilen mot stjernene over deg og oppdag hva som egentlig er over deg.

Skisporet.no: Holder deg oppdatert med løypestatus på 23.000 km skiløyper fra 450 skisteder i Norge.

God tur!

Averøya

Fugletitting ved Tyrifjorden med Bella og vi fikk se noe jeg aldri har sett tidligere. Jeg sendte en melding til Norsk Ornitologisk forening for å høre hva slags fugler dette var. De lignet nesten på pingviner i fasongen, fot de hadde superkorte bein, eller så satt de på huk. Svaret kom i løpet av noen få minutter, de sa det var Storskarv. 

Fredag etter jobb dro jeg hjem for å hente Bella før vi dro til Røsholmstranda. Tåka kom sigende så den sola jeg hadde hjemme så jeg ingenting til. Vi fortsatte langs stranda og fullførte planen om å gå helt ut til tuppen av Averøya som er ei halvøy i Tyrifjorden.

Jeg hadde ikke med det vanlige kamera, for jeg hadde planer om å ta fuglebilder og da regnet jeg med at jeg måtte zoome litt. Fuglene er litt varere når en har med hund. Selv om Bella ikke sier noen ting, men bare står og ser på dem.

Averøya naturreservat (1 050 daa, hvorav 850 daa vannareal) er et naturreservat i Ringerike og Hole kommuner. Naturreservatet ligger ved utløpet av Storelva til Nordfjorden (arm av Tyrifjorden), og omfatter Storelvas utløp og ferskvannsdelta (sandøyer/-banker og gruntområder), samt den lave halvøya kalt Averøya. Reservatet inngår i ramsarområdet Tyrifjorden våtmarkssystem IBA, på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ligger i Ringerike (størsteparten) og Hole kommuner og er svært viktig for våtmarksfugler.

Reservatet ble opprettet 28. juni 1985 for å verne rikt og variert våtmarksområde med vegetasjon. Ramsarområde fra 1996. Forvaltningsplan godkjent 20. oktober 1999.

Vegetasjonen er sterkt vekslende. Ytterst finnes sandstrand og fuktig strandeng oppblandet med sumporeskog. Lenger inn er det vekslende partier av myr, sumporeskog, ospeskog, bjørkeskog og furuskog. Området grenser opp til dyrka mark. Det har særlig stor betydning som trekkrasteplass for våtmarksfugl, især om våren. Er overvintringsplass for sangsvaner. 173 fuglearter har blitt påvist i reservatet, hvorav 77 våtmarksarter.

Svaneunge som holder på å få sine voksne fjær, skifter farge fra grå til hvit i løpet av kort tid.

De voksne holdt seg på jordet for å spise.

De var mange.

Sangsvane

Det er ikke så ofte en får knipset dem i farta. Stort sett så svømmer dem eller vagger avgårde.

Det ble mange svanebilder, og de ble ganske stilige i tåka synes jeg.

Det er trist med alt plastsøppelet som ligger langs stranda. 

Det er bare så vidt en kan se tilbake på Røsholmstranda.

Helt i tuppen langt der framme skal vi. Det var ikke mange vi møtte, for det er vel ikke mange som har fri fra jobb ved ett tiden.  Den første vi møtte hadde en hund som gikk tur med han. Ikke så han på oss og ikke hilste han, så jeg og Bella konkluderte med at han var en egosekk.

Den andre stoppet for å hilse og jammen fikk Bella både kos og klapp. Hyggelig fyr. Den tredje møtte vi når vi var tilbake på stranda like ved bilen. Hun hilste, men bare passerte. 

"fifty shades of grey"

Ikke mange farger i naturen til tross for at det ikke er svarthvitt bilder jeg har tatt i dag.

Ytterst på odden står det et informasjonsskilt om naturreservatet. Det var en svanefamilie som svømte rundt der også, men de bildene tenkte jeg skulle komme i eget innlegg.

Så da er det  bare å glede seg. Ytterst på tangen til øya utenfor Onsakervika camping hadde en stripe av sand ut i fjorden. Da var jeg glad jeg hadde det nye kamera mitt, for da kunne jeg zoome så mye at jeg så hva det var. Men jeg er egentlig litt usikker på hva slags fugler de egentlig er.

Denne saken trivdes sammen med noen måker. De satt helt stille alle sammen.

Storskarv, fugleart i skarvefamilien. Den er ca. 90 cm lang, har svart fjærdrakt med blåaktig metallglans, hvit hake og hvitt kinn, fra januar til juni dessuten en stor hvit flekk på utsiden av låret, derav lokalnavnet hvitlåring. Storskarv hekker på begge sider av Nord-Atlanteren og spredt i flere andre verdensdeler. I Norge hekker den langs kysten fra Trøndelag og nordover. Storskarven hekker her i landet på holmer og klipper langs kysten, i motsetning til underarten mellomskarv, som hekker i trær. Koloniruger. Reiret består av tang og kvister. De 3–5 lyseblå eggene ruges av begge kjønn i 28–31 dager. Ungene holder seg i reiret til de er ca. 7 uker gamle. Delvis trekkfugl, norske fugler overvintrer hovedsakelig langs norskekysten. Død i fiskegarn har vært et problem for storskarvbestanden de senere år. 

Den oppdaget meg rimelig raskt ennå jeg ikke bråket det minste. Akkurat da var det dumt med tåke og at de var så langt unna.

Det ble mye litt stor makrofotografering i dag, kvister, vann, is og tåke ga spennende kombinasjoner.

Så var det på tide å vende nesa mot Røsholmstranda igjen for å dra hjem til to løpetisper og en ennå rolig hanne. Både Hailey og Tessy startet i går, så nå går resten av februar for dem ut på å være nede eller i hundegården. Godt de startet begge to så de har selskap i hverandre. Det er verst for Hailey for hun pleier å ligge oppe om natta. Men nå blir det tre uker nede.

Mange stubber og busker som er vasket reine av vannet når det er flom i fjorden.

Det buldret og braket mye i isen, så Bella gikk i bånd hele tiden, for jeg hadde ingen planer om å vasse ut for å få henne opp igjen om hun skulle gå gjennom. 

Det er både gamle båthus og små hytter utover odden.

Med litt fantasi så ligger Rudolf og sover i strandkanten.

Vinterstemning med rim i kanten,

Ha en flott lørdag! Kos dere ute og nyt helga!