Julemarked

 

Julemarked, også kjent som Christkindlmarkt, Christkindlesmarkt, Christkindlmarket, og Weihnachtsmarkt, er et gatemarked i tilknytning til julefeiringen i advent, hovedsakelig de fire ukene forut for julaften. Disse markedene oppsto i Tyskland og Østerrike, men blir nå holdt i mange andre land.

Jeg ba med meg Ingrid, Kenneth og Sofie på julemarkedet i Hønefoss. Kjersti skulle egentlig være med, men hun ble syk. Da er det jo greit å ha annet selskap på bytur.

Julemarkedenes historie strekker seg tilbake til senmiddelalderen i de tysktalende delene av Europa. Markedet i Dresden er et av de eldste og ble holdt første gang i 1434. Det tiltrekker seg mellom 1.5 og 2 millioner besøkende hvert år og har over 60 markedsboder. Bautzen-julemarkedet er enda eldre og er nevnt i arkiver allerede tilbake i 1384. Wiens «Desembermarket» var en slags forløper for julemarkedet og daterer seg tilbake til 1294. 

I mange byer i Tyskland og Østerrike starter gjerne markeringen av advent med åpningen av julemarkedet eller «Weihnachtsmarkt». I Syd-Tyskland og Østerrike kalles det noen ganger «Christkind(e)l(s)markt» på tysk, noe som helt bokstavelig betyr «Jesusbarnets marked». Markedet går som regel av stabelen fra byens torv og de tilstøtende fortau. Det blir solgt mat, drikke og andre sesongbetonte varer fra åpne boder og det er tradisjonell sang og dans. Enkelte steder er det tradisjon for at tilskuerne hilser markedet velkommen på åpningsdagen med «Christkind», eller Jesusbarnet, som spilles av et barn fra lokalmiljøet.

Populære attraksjoner på markedet inkluderer gjerne julekrybbe, Zwetschgamännla (figurer laget av dekorerte tørkede plommer), Nussknacker ( håndskårne nøtteknekkere), Gebrannte Mandeln (brente, ristede mandler), tradisjonelle julekaker slik som Lebkuchen og Magenbrot (begge en form for myke pepperkaker), Christstollen (eller Stollen), en kake med tørket frukt og gjerne strødd med melis utenpå, Bratwurst, og for mange selve høydepunktet på markedet; Glühwein, varm gløgg (med eller uten en dråpe brandy), eller Eierpunsch, eggpunsj (en eggbasert varm drikk med alkohol). Begge deler hjelper til med å holde kulda ute. Mange andre varer kan finnes på julemarkedet, slik som leker, bøker, juletrepynt og ornamenter.

Sofie fikk sin første kjerretur med hest og julenisse i Hønefoss i går. Vi hilste på hesten først og den var kosete og snuste på oss begge.

Julenissen var i nærheten også, og jammen ble han med oss en runde med hesten han også.

Berømte julemarkeder blir blant annet holdt i de tyske byene Erfurt, Lübeck, Nürnberg, Dresden (Dresdner Striezelmarkt), Stuttgart og Augsburg. Strasbourg Frankrike har hatt julemarked - Christkindelsmärik - rundt katedralen i byen siden 1570 Julemarkeder er tradisjon i Alsace (et område i Frankrike med sterk tysk innflytelse) og de fleste byene i området har sine egne lokale markeder. Store julemarkeder går av stabelen blant annet i Leeds og Birmingham, England. Det finnes også julemarkeder i Romania, og tyske immigranter har tatt med seg tradisjonen til USA.

Det arrangeres over 200 julemarkeder i Norge.Julemarkedet i Trondheim ble arrangert første gang i 2003 og foregår på Torvet og i Kongens gate. Julemarkedet i Trondheim var i 2016 med på Daily Telegraphs liste over de beste julemarkedene i Europa. Julemarkedet i Oslo ble arrangert første gang i 2007 på Rådhusplassen, deretter i Spikersuppa i årene 2012–2014 og fra 2015 på Youngstorget.[ Julemarkedet på Røros ble arrangert første gang i 2010 og avholdes andre helg i advent.

Sofie storkoste seg på rundturen og fulgte godt med på kuskens instruksjoner. Hun kikket like mye på julenissen som satt bak oss, så nå er ønskelista vel overbrakt til Nissen for oss begge to.

Etter kjøreturen tok vi en runde i bodene for å se om det var noe som fristet å kjøpe.

Det var mange som hadde laget utrolig flotte ting man kunne kjøpe.

Kenneth fikk seg ny lue, da han hadde kjørt fra lua si hjemme. Det ble ingen hatt på Ingrid denne gangen.

Jula er den aller fineste tiden på vinteren

Det var ikke bare på torget det var arrangementer, i fengselshagen hadde de også utstillere.

Turistforeningen hadde pinnebrød for grilling.

Jeg og Sofie var veldig enige om at Moffa ikke kom til å merke om vi smuglet inn et par alpakkaer inn i saueflokken hans.

Ja vi må nok nøye oss med en eller to, ellers blir de nok oppdaget...

En bod med vikingsaker med egen smed.

Nassif foto ville ta bilde av Pink, bildet hans ble nok betraktelig bedre enn mitt. Markedsføringen på sosiale medier hadde han nok ikke helt skjønt verdien av.

Sofie fikk noen runder i sklia på leikeplassen, med litt hjelp av Ingrid. Det ble skikkelig fart med dressen hennes, så da er det greit med en hjelpende hånd.

MER mamma!

Dua mi er ei skikkelig solstråle

I år var det ikke noe pepperkakeby å titte på. Det var litt stusslig egentlig. Det gjør seg med litt ekstra rundt juletider.

Kjempegøy å kunne leike litt og ikke bare sitte i vogna og titte på alt som skjedde.

Deg begynte å mørkne, lyshimmelen over gågata ble tent og julemarkedet skulle snart avslutte. 

Da tenkte vi det var greit å sette kursen mot bilen igjen.

Flott tiltak å arrangere julemarked

Gleder meg til en kveld til uka når Kjersti har blitt bedre, da blir det en ny runde med hunder i en julepyntet by.

Det er ikke så mye som skal til for å skape litt stemning. Spørs om jeg må finne fram noen nisser hjemme her snart.

Jeg var litt spent på skumringsbilder med det nye kamera, men det gikk over all forventning.

Julesnø i gatene blir aldri feil

Opp mot bilen så var det blitt såpass mørkt at lyset på jernbanebrua kom fram

Jeg skulle nok tatt meg en tur på andre siden av elva her en kveld for å tatt noen bilder også. Må passe på før det blir for mye snø.

Mye pent om man tar seg tid til å se seg litt rundt

Takk for en flott ettermiddag på julemarked

Alpakka Bromma

Action på Bromma

Når jeg og Patran hadde vært på Langedrag så stoppet vi på Bromma for å spise middag. Etterpå tuslet vi litt langs riksveien for å se på alpakkaene som holder til der. Virket som det bare var de unge dyrene som var ute når vi var der. Det var flere når vi dro oppover på formiddagen.

Alpakka er et langhalset dyrsom er kjent for sin varme og luksuriøse fleece. De er medlemmer av camelidfamilien og kommer fra Sør-Amerika der de har eksistert i tusenvis av år. Alpakkaen er antatt å være blant de første dyrene noensinne temmet av mennesket, de har blitt avlet og oppdratt de siste seks tusen år av inkaene og deres etterkommere.

Bosatt høyt i alti Plano, den kalde og tørre slettene langt oppe i Andesfjellene i Peru, Chile og Bolivia, har alpakkaer tilpasset det kalde været på fjortentusen fot over havet. Dette hjelper oss til å forklare hvorfor deres pelsen er så tykk og varm.

Alpakka er flokk dyr, og er helt avhengig av gruppen for sin sikkerhet og tilfredshet. Hvis en ruller en ruller seg i sandbad, vil andre følge etter. Hvis en går for å gjøre fra seg (de pleier å på ett sted alle sammen), vil de andre komme for å stille seg opp i kø.

Alpakka vil lage en varsellyd hvis de senser en fare. Det høres ut som en mellomting mellom et esel og en papegøye. En veldig særpreget og kraftig eee – eee – eeeeeh “lyd.) En alpakka vil varsle, og hele flokken vil se opp for å se hva det er. Trusselen er kanskje ikke farlig engang, men noen ganger reagerer de bare på noe nytt at de ikke har sett før.

Avhengig av kvaliteten på beite, vil du trenger om ett hektar land for inntil seks alpakkaer. Det er fint med ett høyt sauegjerde på ca 120 cm. Dyra skal ikke gjerdes inne med piggtråd, da de kan sette seg skikkelig fast på grunn av den lange fiberen. Vi anbefaler ikke å holde to alpakkaer på mindre enn ett mål, selv to eller tre dyr trenger plass og for å kunne bevege seg bort fra andre dyr. Alpakkaen vil også trenge et sted å ly fra vær og vind hvor maten er tørr.

Alpakka har en gjennomsnittlig drektighetstid på ca 11,5 måneder. En baby alpaca kalles en CRIA. Det er en stor fordel at hoppa erflink med crian. Da utvikler som regel den lille seg til å bli en fin alpakka å hanskes med. De som blir for tamme tidlig, vil kunne få en adferd som er vanskelig å håndtere når de bli eldre. En hingst bør velges med omhu for den beste ullen kvalitetform og proporsjoner.

Om du skulle lure, nei jeg skal ikke ha alpakkaer. Men de er flotte dyr, ja om de klarer å holde munnen igjen. Da er de ikke særlig flotte.

Alpakka på Bromma

Vakre, vennlige, beroligende, nysgjerrige, sjarmerende, silkemyke, stolte, nøysomme, sosiale, elegante,  naturlig luksus...

Hva beskriver dette?... En alpakka selvfølgelig! Alpakka på Bromma har en egen hjemmeside for sin alpakkadrift. Jeg er fristet hver gang jeg kjører forbi for å ta en liten stopp for å se litt nærmere på disse dyrene. På fredag bød sjansen seg da jeg var aleine i bilen og hadde all verdens av tid til det jeg hadde lyst til.

Alpakkaen tilhører den Søramerikanske kamelfamilien, sammen med lama, guanaco og vicuna. Bare lama og alpakka holdes som husdyr. Ca. 85% av alle alpakkaer lever i Chile, Peru og Bolivia. 

Fra midten av 1980-tallet, startet eksporten av alpakka til Australia, USA og etterhvert Europa. Det finnes to typer alpakka, suri og huacaya. Surien utgjør bare ca. 3% av totalen. De kan leve i 20-25 år, og på den tiden få 10-15 avkom. 

Drektighetstiden varierer enormt, fra ca. 330 til ca. 390 dager. Det mest vanlige er omlag 345 dager. Tvillingfødsler er veldig uvanlig. Ved fødselen veier criaen 5-10 kg. De er oppe på beina etter få minutter, og ammer moren veldig raskt. 

Etter et par timer har de gjerne tatt sin første løpetur rundt på jordet sammen med de andre dyrene.  De ammer moren i 4-8 måneder. Alpakkahoppen har 4 spener, så criaen suger på dem etter tur. 

En voksen alpakka veier mellom 50-70 kg, og har en skulderhøyde på ca. 1 meter. I tillegg kommer selvsagt den lange halsen. Alpakkaen kan gå ute hele året, bare de har ly for det værste uværet. Et tak og 3 vegger er vanligvis nok. 

De krever tørrfór hele året, og beiter i tillegg på sommeren. Alpakkaen er utrolig småspist. På vinteren spiser de ca. 1 kg tørrfor i døgnet. På sommeren spiser de enda mindre, fordi da beiter de på jordet.  

Alpakkaens ull er egentlig ikke ull i det hele tatt, men hule hårstrå. Det er grunnen til at de isolerer ekstremt bra mot kulde om vinteren, og faktisk holder varmen ute om sommeren.

 I motsetning til saueull, inneholder ikke alpakkaullen lanolin. F.eks. sokker av alpakka tar nesten ikke til seg svettelukt overhode, og ullen egner seg godt til allergikere. Alpakka har en fantastisk fargerikdom fra den helt hvite, til den blåsvarte ullfargen. (16 basisfarger). De klippes en gang i året.