I'll See You Again

Mange tanker...

Dagen startet kl 0500 i dag. Mounty skulle stilles på NRK Østfold sin utstilling i Sarpsborg. Merethe skulle også være med for vi trengte litt utstyr til vi skal på ridetur om en stund. Så første feriedag startet med at klokka ringte, det skal den gjøre i morgen også. I morgen er det utstilling i Moss og på mandag tror jeg jammen klokka ringer da også, så vi er i Sommarland når det åpner. Her skal ikke noe av ferien gå til spille... sove kan en gjøre til vinteren.
På veien kjørte vi forbi Utøya og markeringsplassen ved veien ut mot fjorden. Siden Merethe ikke hadde vært der så tok vi oss tid til å stoppe. Det er en helt spessiell atmosfære der i dag tidlig også, litt over seks om morgnen. Før vi dro kom det en bil til og stoppet. Jeg tror aldri det er folketomt der jeg...

En får ett litt bredere perspektiv på minnesmerket når en ser det i dagslys.

Det er ett vell av blomster derute og roselukten slår mot deg når du går ut av bilen.

Jeg orker ikke å være der med enn noen minutter om gangen, om du ikke bor for langt unna er det absolutt verdt å besøke dette stedet. På veien hjem var vi innom både Domkirken i Oslo og minnesmerket på Vik. Men dem var uten atmosfære, der var det liksom bare blomster. Ingen "opplevelse" å ta inn over seg.

Flere tusen stearinlys og blomster, kort, hilsner og bamser.

Vi ankom utstillingen i god tid og Mounty slapper av i skyggen bak stolen min før vi skal inn i ringen. Jeg spurte om Merethe ville gå med han, men hun ville heller ta bilder av oss.

Til å ha fått så lite utstillingstrening som han har fått, så var han kjempeflink i ringen i dag. Han sto til og med og logret så si hele tiden. Men han kunne ikke fatte å begripe hvorfor i all verden ingen fikk lov å leike med han! Noe så urettferdig!

Han ble plassert som nr 4 i juniorklassen, men ingen CK denne gangen.

Merethe var faktisk våken hele veien nedover, det tror jeg er første gangen hun er med på utstilling som hun ikke har med pute og teppe for å sove hele veien. Siden det er mye motorvei så ble det ikke noe øvelsekjøring på henne i dag. Det var meningen at hun skulle kjøre hjem igjen fra Sandvika, men da var hun så sliten og trøtt så jeg kjørte helt hjem.

Vi stoppet på Vinterbro hos Horze for å kjøpe ting til fjellturen på veien hjem. Det endte opp med to regndresser, som vi IKKE skal bruke på turen. Merethe fikk ny hjelm, bukse og sko. Jeg kjøpte meg også sko. Det eneste vi mangler nå er tursett til å spise av og matboks. Får ta turen innom i Hønefoss neste uke tenker jeg.

Siden vi var i Oslo så skulle vi prøve å finne domkirken for å kunne oppleve blomsterhavet vi hadde sett på tv de siste dagene. Det var lettere sagt enn gjort, for jeg finnes ikke kjent i Oslo i det heletatt. Jeg hadde sjekket ut på jobben i går at den lå like i nærheten av Oslo City. Så GPS'n ble stilt inn på Karl Johans gate. Men å fortelle en GPS at den gata faktisk ikke er kjørbar, fordi det er en diger betongklump der er ikke enkelt. Vegarbeide og bombespregning så går det så som så. Har ikke tall på alle de gangene vi hørte "snu når det er mulig".

Til slutt så fant vi en parkering i krysset Skippergata/Karl Johansgate. Fant til og med en parkeringsboks, men den var heller ikke fult så enkel å betjene. Med min tålmodighet så vil det si at jeg ga opp og snudde meg for å se om det var flere som skulle betale. Det var det! Men den mannen hadde heller aldri vært bort i en slik dum boks. Etter 10 minutter så fikk vi nå endelig en billett å legge i ruta! Ut med Mounty for skikkelig sosialisering. Han tok folkehavet på Karl Johan med strak labb og en snute som var fullt i bruk.

Jeg visste ikke at det skulle være minnekonsert i Oslo Domkirke i dag, men selv mange timer før konserten skulle starte kl 16 så var det mengder med folk rundt kirka. Men som jeg kunne lese i avisen...

Det så ut til at folk opplevde det hele nærmest som en attraksjon. De som ikke var invitert inn i kirka, sto utenfor og filmet og tok bilder. Sto det å lese i Dagbladet når jeg satte meg ved dataen i kveld, og det inntrykket fikk jeg av Domkirkesørgeplassen også.

Vi tuslet litt rund og tok bilder, som alle andre gjorde der også. Ingen sørgende å se på en måte.

Det var litt problemer å finne kirka, men så dumpet vi plutselig på et skilt som viste vei både til kirka, festningen og nasjonaltheateret. Tidligere hadde jeg prøvd å ringe flere stykker som jeg visste var lommekjente i Oslo sentrum for kanskje å bli forklart veien. Men tror du noen hadde med seg telefonen sin? Nei. Men alle ringte oppigjen etter en times tid eller så. Hmmm nå kan vel ingen klage på at jeg aldri har med meg telefonen min?

Over hele byen vaiet flaggene på halv stang...

Byens vokter. Mounty knurret litt til denne skumle løva. Men når den ikke knurret tilbake så gikk han bare videre. Jeg tenkte vi skulle sett nede ved regjeringskvartalet også, men siden vi hadde med Mounty ville jeg ikke ta sjansen på mange glasskår i potene. Da måtte han vel hatt på seg potesokker på alle fire beina.

På veien tilbake stoppet vi på Vik, for der er det alltid svaner. I år hadde dem jammen fått en unge også.

Vi holdt oss på god avstand med Mounty så dem ikke skulle bli skremt.

Staslige fugler disse svanene. Litt mer skeptiske disse her enn svanene.

På Vik ut mot Steinsfjorden var det også laget ett minnesmerke. Her var det ingen atmosfære, som det er ved Utøya. Her var det liksom bare blomster i vannkanten.

Mange minner som er delt med andre.

Si hva du mener og stå for det, en dag kan det være for seint...

En uke siden

Utøya en uke etter

En uke siden 22. juli 2011! Nå er det ikke lenger noen som er savnet etter massakeren, alle er identifisert og hele livet til gjerningsmannen er brettet ut i aviser og resten av media. Jeg har lest en god del om han og er ikke enig i at han ikke skal nevnes, men glemmes. Vi kommer aldri til å forstå han, eller hvorfor han gjorde det... men som Mads A. Andersen som jobber i VG sier. For at et troll skal sprekke, må det frem i lyset. Derfor er en boikott av Anders Behring Breivik en like dårlig idé som hans ideologi. Når det er sagt er et hat lettere å bekjempe når vi vet hvor det er, hvor det kommer fra og hvem som står bak.

Manifestet bør leses i filler, mener Andreas Wiese.

Fortier vi manuskriptet i det offentlige rom, slipper vi det ikke inn i nettopp det rommet der det kan møte motforestillinger. Samtidig risikerer vi at verdien og betydningen av papirbunken øker i nettopp de miljøer den kan gjøre mest skade, de miljøer som ikke selv holder seg med motforestillinger.

I går dro jeg og ei venninne på jentekveld. Vi startet på kinarestaurant for å spise før vi skulle på "en reise gjennom rockens historie". Jail House Rock, i gamle fengslet i Hønefoss. Tatt i betrakning det som skjedde forrige helg når det skulle vært premiere, så hadde dem modifisert forestillingen noe. Det var synd egentlig, for jeg syntes det var bedre i fjor.

På vei til Gamle fengslet gikk vi over torget i Hønefoss. Selv her var det samlet en god del blomster og stearinlys. Når forestillingen var over kjørte vi en tur ut til Utøya, der bildene over er tatt. Vi var der ved 23 tiden og selv da var det et tjuetalls mennesker der. Det var en ekkel stemning der. Dørgene stille og kaldt på en måte. Selv lyden fra bilene ble "borte" selv om E18 går rett forbi. Det var ikke lenge vi var der, for vi fikk en ekkel følelse av å stå der. Det var ingen som snakket, og ingen som gråt. Alle sto som statuer og hadde mer enn nok med seg selv. Absolutt en opplevelse i så måte.

Nå skal Mounty bades og klippes, for han skal på utstilling i Sarpsborg i morgen. På søndag er det utstilling i Moss. På mandag er planen Sommarland i Bø. Vi skal plukke opp en venninne til Merethe i Hvittingfoss i samme slengen, så da vil jeg ha sol i allefall!

Ville tilstander

Merethe var ikke særlig stolt da hun kom hjem med egen moped på mandag. Etterpå har hun vært ute og kjørt hver kveld.

I dag kikket jeg og Patran inn i rugekassa til Sebrafinkene. Har hatt misstanke om at dem har lagt noen egg, for det er stadig en manko i buret. Men utfra bildet å dømme så tror jeg dem liker bedre å legge egg enn å få noen kyllinger ut av dem. Det er ikke sikkert de er befruktet engang...

Det er ikke bare ute i verden det har blitt ville tilstander, men hjemme her også. Etter litt over ett år siden flokkens leder forsvant på de evige jaktmarker har jentene begynt å herske med hverandre. Forrige dagen barket Vesla og Malin sammen. Da var det Malin som startet. Det var ikke vanlig keik som det er innimellom, ikke var det mat i nærheten og ikke noe annet utslagsgivende heller. Jeg ryddet i garasjen for vi skal støpe nytt gulv der. Plutselig sa det bare bang og dem var i vill slosskamp. Guro ble tvert med på Vesla sitt lag og dro Malin i halen for å få henne til å slippe Vesla. Godt pappa kom løpende for jeg hadde aldri klart å skille dem alene.

Etterpå gikk dem greit sammen, frokosten i går gikk helt greit. Men når jeg kom hjem fra jobb og slapp dem ut av hundegården barket dem samme igjen. Da var Merethe i nærheten så vi fikk dratt i hver vår hale. Men dem var så illsinte begge to at de reagerte ikke på tilsnakk i det heletatt. Dem var bare fokusert på hverandre.

I dag tok vi våre forhåndsregler og Merethe var med på kveldsturen. Det gikk helt fint helt til vi var i åkerkanten på veien hjem, da var jeg litt etter for hundene løp føre nedigjen. Så barket dem sammen og jeg klarte å skille dem ved hjelp av båndet. Nå halter Vesla og Malin har fått sår på skulderen. Ulempen er med disse hormonene som regjerer i kroppen når det er løpetiden som nærmer seg. Malin har pleid å herse litt tidligere, men aldri med slik intensitet som jeg har sett nå disse dagene. Om det ikke bedrer seg snart så må jeg tenke på en løsning. At en av dem får være litt på besøk hos noen noen uker, for å ha en flokk med to hunder som ikke tåler ansiktet på hverandre

Dagen derpå...

Nytt kamera og stadig testing av nye instillinger for å bli bedre kjent med dette nye vidunderet. For å få til bra bilder med denne innstillingen må man ha klare konturer og ikke særlig mange detaljer som går inn i hverandre.

* *

Fortsatt like uvirkelig, men hverdagen går videre... jeg skjønner ikke helt at alt som er blir avlyst rundt omkring. Det er da deilig å kunne ha noe annet å bruke tankene på for å slippe virkligheten i en liten stund. Dresurstevnet på Bærenga gikk som planlagt i helga, så med oppholdsvær så dro jeg og Merethe nedovder for å kanskje få tatt noen fine bilder.

Velkommen velkommen! Denne hesten var heldig, den hadde boks ved inngangen til den første stallen. Med vinduet åpent så fikk den hilse på alle som gikk forbi.

Da vi kom nedover mot Hønefoss var fortsatt veien til Oslo sperret for trafikk fra rv7 og E16. De ble dirigert om Drammen. Skulle du rette veien til Oslo måtte du kjøre inn i Hønefoss. Leif kom hjem fra Tysklandstur i dag og kunne fortelle at det fremdeles var mye aktivitet på Utøya.

Jeg har aldri sett på dresurstevne tidligere, så klasseinndeling og navn på hest og rytter er ikke nevnt. Etter en drøy time så fant jeg og Merethe ut at dresurridning ikke var noe for oss. Det samme som lydighet med hund ikke er noe for meg det heller. Holder lenge med hverdagslydighet for min del.

Noen komiske innslag var det iløpet av tiden vi var der. Den ene hesten hoppet regelrett ut av banen, over gjerdet og ble stående. Den kunne ikke hoppe innigjen, men måtte vente til en hadde løftet vekk de to plankene og så gikk den inn igjen. Dommerene satt i to biler på kort siden av banen. Når rytterene ble gitt klarsignal så gikk dem ut av bilen og bukket, det samme når ekvipasjen var ferdige. Så kom det noen løpende for å hente poengsummene, løp innigjen og dem ble kunngjort over høyttaleranlegget.

Ikke alle hestene var enige med sine ryttere. Denne jenta var tilslutt illsint, vi hørte henne over hele banen når hun brukte kjeft på høyttaleren på veggen.

Denne jenta var dypt konsentrert hele tiden og gjorde det veldig bra etter det jeg kunne skjønne.

Trav, galopp og skritt, shenkelridning og til slutt et elegant bukk forran dommeren.

Nyvaskede og ferdig flettede hester.

Noen var finere å se på enn andre, mye av det er vel kanskje typen hest også. Det var to forskjellige vansklighetsgrader på banene.

Selv om hestene galopperte så var det ikke noe fart over dem.

Nei en får satse på helgen 27.-28. august da dem arrangerer D-stevne i sprangridning for ponni og hest. Hva det vil si har jeg ikke peiling på, men det lærer vi litt om forhåpentligvis...

I går kom det ikke uventet litt regn, men enkelte av skurene kom litt brått på, og er det en ting Vesla ikke liker så er det vann som kommer brått på. Her ser du hun formelig gremmes og ikke har noe i nærheten å søke tilflukt under.

Det ser ikke ut til at Mounty er videre begeistret heller, dem kom løpende inn for å tørke seg. Torden er det verste Ada veit, så da har vi en pesende hund rundt beina og aller helst på fanget. Da er det bare å håpe at tordnen kom før regnet, for ellers så er hun jo søkk våt i tillegg. I går kom regnet først, men fordelen da er at tornen sjelden blir langvarig og dundrende. I natt derimot kom den tilbake for full styrke. Hele soverommet lyste opp og det dundret like etter. Ada stormet inn til Merethe og overtok senga der. Ble trangt med både Merethe, Vesla og en aierende og pesende Ada i en enkelt seng.

Ett minutt stillhet kl. 12.00 i Norge og Sverige i morgen

Massakren på Utøya og bombingen av Oslo sentrum er mest sannsynlig det mest omfangsrike énmannsangrepet noensinne. Skriver VG på nett. På Utøya ble minst 85 personer ble drept før politiet rakk frem. Anders Behring Breivik (32) ble pågrepet på stedet. Breivik er siktet også for bombingen i Oslo sentrum fredag ettermiddag, hvor syv mennesker mistet livet. Hvis en og samme person står bak alle de tapte livene, er dette den verste massakren av denne typen noensinne. Det nest høyeste antall drepte i forbindelse med slike voldshandlinger stammer fra Sør-Korea i 1982. Da tok den 27 år gamle politimannen Woo Bum-Kon livet av 52 mennesker og skadet 35, i et åtte timer langt angrep, som han avsluttet med selvmord. Anders hadde mye amunisjon igjen når han ble tatt, men i motsetning til de andre skjønte han ikke at han hadde gjort noe galt så det var noe grunn til å skyte seg selv. Akkurat på samme måte som han har lyst til å ha åpen rettsak. Tror han at andre skjønne hvorfor han måtte gjøre ting når han får forklart seg?

Til å begynne med leste jeg alt jeg kom over på nettet om saken, men blir ikke videre klok på hvorfor eller hva. Men så tok alle spekulasjonene i diverse fora og bedrevitere og andre som trodde de visste ting. Oppfordringer til både det ene og det andre. Først skulle alle stå sammen, så skal ingen nevne navnet hans. Men f.eks 2. verdenskrig og det tragiske som skjedde der forsvinner ikke fordi vi ikke nevner Adolf Hitler lenger. Gjør det vel? Tror virkelig folk at vi skal glemme denne lyslugga guttungen som er et utpreget eksemplar av det som blir kalt nordisk utseende fordi vi ikke skriver navnet hans, eller sier det? Ikke se på fengslingsmøte i morgen, ikke møt opp for å se og høre. Men det hadde absolutt vært mer interessant å følge dette saksframlegget enn mange andre saker som blir vist i media.

Men vi er alle unike vesner her på jorden, men det er jo noen ytterpunkter vi bare kan stille oss undrende til... Det virker ikke som det er noen fra distriktet som er direkte berørt, men i et lite samfunn så kommer skrekken til å henge lenge i etter hva som har skjedd. 30 minutter med bil fra meg så har verdens verste enmannsmasakere skjedd...

Hvorfor skulle det ikke skje?

Rett før jeg dro hjem fra jobb i går kom det et utrop fra kontoret ved siden av meg. BOMBE i Oslo nå, Regjeringskvartalet er bare mos. Litt overrasket, men har vel ventet på at slikt skal skje i Norge også. Vi "ordner og styrer" i land rundt om i verden, så hvorfor skal vi forbli upåvirket. Terror har vel skjedd omtrent i alle andre land i verden, så hva gjør at det ikke skal skje i Norge?

Fulgte litt med på nettet om utviklingen i Oslo, om det skulle smelle flere steder og hvor mange som var skadet. Kikket litt på Tv, men der var det bare om og omigjen akkurat det samme så der ble det fort noe annet å se på. Først trodde jeg det var spøk da Dagbladet annonserte skyting på Utøya. Sommerleiren til AUF hvor 5-600 ungdommer er samlet hver sommer. Politimann skyter ned unger. Avisene meldte om 10 døde etterhvert, men det var jo lite sannsynig om en skyter med automatvåpen i nærmere en time. Så elendig skytter er ikke en person som har planlagt noe slikt. I dag tidlig er det meldt om over 80 stykker som er døde. Rekruteringsgrunnlaget til Ap er drastisk redusert.

Diskusjonene rundt om på nettet gikk til innvandringspolitikken og disse utlendingene, men så viste det seg at det var en norsk normann som enkelte klarte å uttrykke seg. Må si jeg er litt glad jeg ikke heter Breivik i dag tidlig når nvnet ble offentliggjort, med bilde og utbretting av privatlivet hans. Men en kan jo tenke seg hva en eksteremistgruppe kan utrette med planlegging og organisering, når en enslig mann kan klare å drepe så mange på så kort tid...

Soppturen forrigedagen ble vellykket. Mange piggsopp og kantareller. Jeg tok med kurven på jobb og der var det i allefall en som ble gled over å kunne lage soppstuing til middag. Flere andre siklet og "står i kø" for å ta over sopp neste gang jeg er på sopptur. Mange av de faste stedene hadde det ikke kommet noen kantareller ennå, så det blir nok flere sjanser utover høsten. Soppen vokser jo til kuldegradene kommer krypende.

Blir nok en stille rolig helg dette her, det er jo spådd mye regn så da er det greit å holde seg hjemmligved. Neste helg er det utstilling, så da vil jeg ha oppholdsvær!



Fisketur

Jeg visste jeg hadde en apporterende fuglehund, men en apporterende fiskehund er greit å ha med seg når en skal på fisketur!

* *

Skjønner vel ikke helt vitsen med å være på fisketur og få mange fisker om dem bare skal bli liggende å gape på land til dem dør av vannmangel. Kjempetøft å ha seks hunder som oser fisk etter en tur i elva! For fisker er jo til for å rulle seg på, ikke sant?

Da ble det bading på hele bunten, men fiskelukta sitter godt i lang pels.

Hundene storkoser seg i allefall og vil nesten ikke oppigjen.

Hoppe fra land er kjempegøy!

Der det ikke er så dypt går det nesten like fort å løpe. Selv om det er mye vann i elva så er det ikke så fryktelig kaldt, men langt ifra min badetemperatur i ellefall. Etter turen på formiddagen hadde jeg tenkt å klippe plenen, men så kom det ei skikkelig regnskur gitt. Så da slapp jeg det, håper det tørker opp til i morgen.

Nå er snart juli over også, da har jeg to uker ferie til! Da skal jeg ha sol og feriere litt til. Har ikke feriert så mye noen gang jeg som det planen er  i år. Godt at jeg ikke har passet en eneste hund i sommer, da kan jeg ha det litt alright på ferie som alle andre pleier om sommeren.

På formiddagen var det godt og varmt så når Vesla ennå ikke har antydning til at pelsen skal løsne fra kroppen, noe som kalles røyting, er det nødt til å være varmt. Hundene liker å spise blåbær de også.

I ettermiddag så skal jeg og Patran til skogs og plukke sopp. Det er et par stykker på jobben som svært gjerne vil spise noen eksemplarer av arten sopp. Blir vel helst kantareller, for dem har fått en flott størrelse nå.

Da blir hundene fornøyde i allefall, med to skauturer på en dag.

I går leste jeg endel i Naturfoto boka, så det ble seint før jeg kom meg i seng.  Hovedpunktene var Utstyr og innstillinger, det er jo veldig vesentlig når en skal ta bilder. Mange nybegynner feil var at de hadde kjøpt seg et for avansert utstyr som dem ikke behersket.  Neste kapittel handlet om hvordan det var å være ute i felten. Forberedelser var alfa og omega. Alt fra hvor du skulle finne det du hadde tenkt å ta bilder av, til klær og matpakke. Lyset er veldig vesentlig for å få til et bra bilde. Ikke minst lysets retning, motlys, reflekser, skygger, siluetter, vannspeilinger.

Så det som er innlysende, selve komposisjonen av bildet og hva du vil uttrykke med bilet ditt. Konsentrer deg om å få til et par bra bilder isteden for masseproddusere mang og håpe på å få til et blinkskudd.

Til slutt var det noen gode tips om du skulle på fotosafari, reise eller bare om du ville lage din egen fotobok. En såkalt POD-avtale.  Så skulle du spesialisere deg innen et felt så du fikk en signatur på bildene dine.

Dette er også et viktig poeng med POD tjenestene. For man kan da egentlig lage hva man vil, innenfor rammene. Man kan lage familiealbum, feriebøker og så videre. Ønsker man å lage fotokunstbøker til salg kan man gjøre det. Via Blurbs sider har du også muligheten til å velge om boka skal være tilgjengelig for andre kunder, og til hvilken pris den skal selges for. Da vil Blurb ta den delen som dekker produksjonen, mens resten tilfaller fotografen, eller forfatteren. Dette betyr at boka i prinsippet kan reproduseres i ubegrenset antall, enten du vil lage flere selv, eller andre interesserte vil bestille den. Så på sett og vis finnes boka både som uten og med ubegrenset opplag på samme tid. Men det er likefullt mulig å lage en unik, høykvalitetes portfolio, noe som er perfekt for profesjonelle eller studenter. Det skal her også poengteres at ikke bare fotografer bruker denne muligheten, men også illustratører, grafikere og arkitekter som har muligheten til å presentere prosjekter og portfolio med hell. Mange fotografer benytter også Blurbs tilbud til å lage dummies i utviklingen av en fotobok.

Naturfoto

Endelig kom fotoboka jeg kjøpte på nettet her en dag. 101 gode råd for Naturfoto. Av Ole Jørgen Liodden fra Ådalen. Mange gode råd og fine bilder. Hadde vel kanskje ønsket meg flere bilder av nære ting isteden for isbjørner og elefanter. Litt mer konkrete hverdagstips, men den var absolutt verdt å se mer i. I dag har jeg bare bladd gjennom den og lest overskrifter.

Bekreftelsen på rideturen har kommet, så i august drar jeg og Merethe på fire dagers ridetur ved Beitostølen med Fjellrittet v/Torgeir Svalesen. Fjelrittet arrangerer helgeturer, tre, fire og seksdagersturer. De har også villmarksturer som arrangeres som 4 dagerstur med 2 netter i lauvo. Flotte fjellopplevelser langt fra allfarvei. Alle turene går fra sted til sted i høyfjellet nordover fra Beitostølen mot Bygdin og Valdresflya. Overnatting på hotell, fjellstuer og hytter i 2 eller 4 sengsrom. Følgebil kjører bagasjen fra sted til sted.         

Vi skal på villmarksturen som har overnattinger i lavvo to av nettene. Må si jeg virkelig gleder meg til den turen. Patran var litt fornærmet da, for hun var jo for liten til dette også. Så jeg får finne på noe med bare henne den første ferieuka mi, kanskje til Hunderfossen eller Sommarland i Bø. Leif skal ta henne med til Tusenfryd når han kommer hjem fra Motorsykkelturen sin nå. Etter meterologene så skal det bli en varm og god ettersommer, så vi satser på kjempeflott sommervær i august!

I morgen har jeg fri, så dag blir det langtur på hundene, skal se om jeg får med meg fotoapparatet så det blir noen nye bilder.



Liten fotograf på tur

Nå som jeg har nytt fotoapparat så fikk Patran låne det gamle når vi var på tur med hundene etter middag.

Viktig med dokumentasjon av blåbærspising, da blir nemlig tunga blå!

Fint å ta bilder i dag, hundene var veldig medgjørlige. Turen ble ikke så lang som jeg hadde tenkt for det kom et par tordenskreller. Men regnet uteble heldigvis. Helt til vi kom hjem igjen.'

Merethe hadde foto oppdrag i dag, hun skulle ta bilder av ei venninne og kjæresten hennes. Riktig flotte bilder ble det. Følg med på Gyldnepoter, link nederst på siden her.

Vardar på sommerbeite

Det er utrolig hva man kan bruke som unnskyldninger for å slippe å gjøre husarbeid, men til sjuende og sist så må man til pers. I går dro vi til Langedrag, da gikk både husvask og plenklipping fløyten. I dag så regnet det i bøtter og spann igjen, så da utsatte plenklippingen seg selv. Men huset måtte jeg ta, lite trivelig å komme hjem etter jobb i morgen dersom det er fult av grus alle steder. Men det ble nå nesten kvelden før jeg kom i gang.

På formiddagen puslet  jeg med å oppdatere dagboka på hjemmesiden etter turen i går. Om en ikke gjør så mye med bildene teknisk, så er det endel beskjæring å gjøre for å få dem sånn bittelitt bedre enn originalen.

I og med at det regnet i dag så ble jeg liksom ikke helt i gang med husvask. Lite egnet å henge ut tepper på rekkverket når det øser ned. Men ved totiden så fikk jeg melding fra Mona om at Vardar skulle få besøk av ei hoppe på sommerbeitet sitt. Siden det var så si oppholdsvær så tok jeg og Merethe kjøreturen til Heggen for å se på seansen.

Vardar er en flott gutt på 12 år.

Merethe kjørte og vi ble møtt av Timmi på gårdsplassen hos Monas foreldre.

Når Vardar skjønte at den hestehengeren som stoppet ved veikanten hadde en hest inne i seg, og at den hesten faktisk hadde tenkt å komme ned på beitet til han.

Han giret seg litt opp og gjorde seg til etter beste evne.

Endelig...

Flott traver dette her!

Håper på finvær nå så det kan bli en skikkelig fotoshoot med både Vardar og Mona.

Ble litt løping langs gjerdet før han roet seg ned.

Skal bli morsomt å være med han og Mona på ridetur.

Endelig kunne Mona slippe inn en hest til på beite.

Da ble det litt fart i sakene, men dem roet seg med en gang så si.

Jippi!

Hvor ble hun av?

Staselig kar!

Mona har flere staslige karer hun.

Calvin

Nyt kvelden, i morgen er det jobb igjen...



Langedrag, en perle i fjellet.

Hvilket sted er vel bedre enn Langedrag for å ta bilder av forskjellige dyr og natur.

Alle dyrene går mer eller mindre rundt som dem vil. Når dagens program var over for hestene, så ble de sluppet løs. Merethe og Patran var ikke vonde å be når jeg lurte på om vi skulle finne på noe, siden det var fint vær og ikke minst feriesteming. Merethe kjørte hele veien opp og hele veien nedigjen. På veien opp stoppet vi på Flå for å fylle diesel. Nedigjen stoppet vi på Bromma for å spise middag. Vi var ikke hjemme igjen før nærmere ni om kvelden.

Geitene fulgte med over alt hvor du gikk. Om du var inne hos kuene eller på tur mellom innhegningene.

Det ble en lang dag på Langedrag. Vi var der ved halv ellevetiden, Tok en liten runde for å få oversikt over hvor ting var og hva som skjedde iløpet av dagen.

Først var vi med på en omvisning hvor vi lærte endel om de ville dyrene. Ikke alt jeg visste fra før, men en god del elementært. Dette må være et helt utrolig sted å dra på leierskole til!

Rådyrmammaen ble påkjørt og ungen havnet på Langedrag for å overleve.

På gårdstunet lå kuene og slappet av, gjorde ikke mine til å flytte seg om du klappet dem.

Svære beist, så snille som lam.

I og med at det er både leirskole og overnattingsmuligheter så er det liksom ikke stengt når klokka blir seks, dyrene blir sluppet løs og grinder står oppe. Det er bare bilettluka, suvernibutikken  og kafeen, som har en utrolig god lapskaus, som ikke er betjent lenger. Ellers får du fortsette å gå rundt.

I stallen var hestene klare for rideturer.

Litt lenger ned traff vi på hele flokken med gjess.

På omvisningsrunden fikk vi komme inn til reinsdyrene og fjellrevene. Ungene fikk lav og en kjøttbit, så kom dyrene og spiste av hånda deres. Ikke alle er like små. I mars april vokser geviret med 2-3 cm i døgnet. Ikke så rart det blir stort iløpet av sommeren. Bukkene mister hornene på høsten og simlene på våren.

På veien tilbake gikk vi forbi gaupeinnhegningen. Der leika gaupeungene med hverandre, mens mamman passet på i det høye graset.

Rundt området gikk det mange sauer. Litt rart å se at sauen gresset ved siden av ulveflokken.

Mens vi spiste lapskausen vår til lunsj hadde vi god utsikt til ulvene som var i innhegningen nedenfor.

De fire hannene koser seg sammen, det var ingen tisper på Langedrag nå. Utpå dagen ble det varmt så det var godt å slappe av i skyggen.

Klokka ett skulle elgene få mat, da var det mulighet for å komme inn til dem. Blir mye bedre bilder når en slipper dette nettinggjerdet i mellom.

Dem brydde seg ikke om alle folkene som så på mens dem spiste. Flotte friske dyr som trivdes.

Klokka to skulle ulvene mates. På langedrag har dem to ulveflokker. Den ene er sosialisert på mennesker fra dem var 8 dager, der kunne Tuva gå inn og "herje" med dem og de storkoste seg av oppmerksomheten de fikk. Så har dem en "vill ulveflokk" som oppfører seg som de skulle være ute i det fri. Jeg stusset litt på noe hun sa, for i den "tamme" flokken kunne bare hun og en til gå inn, for dem ble sett på som en av flokken. Andre dyreparker hvor du kommer inn til ulvene er f.eks Polarzoo. Der er ulvene så kjælene at de overfaller dem som kommer inn for å få mest mulig kos. Da blir det omtrent som å komme inn i innhegningen til en husky flokk.

En liten sjekk rundt så fant vi ut at vi skulle bli med på turen inn til dyrene. Det kostet noen kroner, MEN det var absolutt verdt hver eneste krone.

Alle hester må flettes før "stevner", Patran koset seg mens jeg og Merethe var inne i ulve og gaupe innhegningene. Siden det var 15 års grense for å være med inn, måtte hun klare seg litt på egenhånd. Det var ikke noe problem med stor leikeplass, dyreinnhegningen og hester å børste og stelle med.

Tuva som driver stedet hadde turen med dyrene i innhegningene. Hun har vært med å drevet stedet i 30 år og lever i pakt med naturen. Vi fikk instruksjoner om å ikke gjøre brå bevegelser, gå på samlet rekke og ellers være stille og rolige. Det kriblet litt i magen da hun satte kursen mot innhegningen med de "ville ulvene". Vi gikk gjennom slusa i muren og fikk en sitteplate hver. Det var ikke en eneste ulv å se. Midt inne i den 40 mål store innhegningen satte vi oss ned på fire stokker, så var det bare å vente. Vi tittet spent rundt oss, men så ingen ting. Bare ei skjære som sladret på hvor ulvene befant seg.

Du hadde følelsen av å bli oppservert og at dem beveget seg rundt deg, men en kunne ikke verken se eller høre noe til dem. Plutselig dukket det opp et grått hode i det lange gresset. Så ble han borte igjen like fort som han hadde dukket opp.

Etter en god stund ble dem litt og litt modigere. Nærmet seg sakte, men sikkert. De fikk noen små vombiter så de skulle bli litt tryggere på oss.

Her er lederulven i teten, han pleide aldri å være så nær når hun hadde tatt med smågrupper inn til ulvene. Tuva snakket til dem og det var tydelig at ulvene likte stemmen hennes.

Sjefen sjøl kom stadig nærmere og til slutt var det bare en to tre meter bort til han.

Det er vel ikke å unngå at det ble fryktelig mange bilder av ulvene, så dette er bare et bitte lite utvalg av dem. Her er alle fire samlet. Det var ikke så ofte, som regel var dem på hver sin side av oss. Litt skummelt å bli "gjenget inn" som "sauer". En kan jo ikke vite hva dem egentlig tenker. Selv om dem er i nær slekt med hunden, så er dem ikke tilregnlige.

Når en har drevet med utsilling i noen år så ser du på kroppen og ikke bare ser en kropp på en måte. Vinkler og overlinje, brystet og skallen. Disse oser det sunnhet av, hvorfor har mennesket ødelagt hunden til slike "sykdomsklumper" som mange har blitt?

Nysgjerrige er dem i allefall.

Når Tuva snakket til dem spisset de ører og fulgte med.

Når vi var blitt sjekket ut så trakk dem seg tilbake like stille og forsiktig som dem kom. Når dem var "borte" kunne vi gå ut igjen like stille og forsiktig som vi kom inn i ulvegården.

Vel ute igjen så var det ny samling for det var ikke alle som skulle være med inn til gaupene. Noen nye skulle bare være med inn til gaupene, så vi var totalt like mange i begge gruppene.

Det var en helt annen følelse å komme inn til et dyr av katteslekten. Gaupene stilte opp med engang for å sjekke oss ut. Veldig nærgående og knapt en meter unna.

Først var vi i en innhegning med fire store dyr. Den ene hadde unger, men dem fant vi ikke. Vi beveget oss rundt i innhegningen på rekke med Tuva i forkant. Gaupene fulgte vaktsomt med og småknurret litt. Med litt "kvesing" fra Tuva så trakk dem seg litt tilbake og fulgte med fra sidelinjen.

Muskuløse dyr som kan hoppe 2-3 meter opp i lufta og 7-8 meter bortover i ett eneste sprang.

Litt skeptisk når katter logrer, da er dem gjerne litt gira og en må følge litt med for da kan det komme et angrep. Gaupa logret i ett sett, men de logret mest på samme måten som en hund.

Litt av en opplevelse å få komme inn til disse dyrene.

Noen holdt seg i bakgrunnen og var ikke særlig interessert i folk.

Etterpå var vi inne hos ei med litt eldre unger. Hun lot seg ikke affisere at vi var nære både henne og ungene hennes.

Gaupeungene var veldig nysgjerrige, så Tuva løftet opp den ene og vi fikk lov å klappe på den. Skikkelig villdyrpels, ikke så myk som kattepels.

Ikke så enkelt å få noen fine bilder, for dem likte seg så godt i det lange graset.

Men så lenge vi var på samme side av gjerdet så blir det bedre enn gjennom gjerdet i allefall.

Absolutt verdt å dra på besøk dit om du har lyst til nærkkontakt med ville dyr. Langedrag er ikke noen slitt dyrepark, du har følelsen av at du møter dyrene på deres premisser i deres dagligliv.

Det er utrolig hva man kan bruke som unnskyldninger for å slippe å gjøre husarbeid, men til sjuende og sist så må man til pers. I går dro vi til Langedrag, da gikk både husvask og plenklipping fløyten. I dag så regnet det i bøtter og spann igjen, så da utsatte plenklippingen seg selv. Men huset måtte jeg ta, lite trivelig å komme hjem etter jobb i morgen dersom det er fult av grus alle steder. Men det ble nå nesten kvelden før jeg kom i gang.

På formiddagen puslet jeg med å oppdatere dagboka på hjemmesiden etter turen i går. Om en ikke gjør så mye med bildene teknisk, så er det endel beskjæring å gjøre for å få dem sånn bittelitt bedre enn originalen.

I og med at det regnet i dag så ble jeg liksom ikke helt i gang med husvask. Lite egnet å henge ut tepper på rekkverket når det øser ned. Men ved totiden så fikk jeg melding fra Mona om at Vardar skulle få besøk av ei hoppe på sommerbeitet sitt. Siden det var så si oppholdsvær så tok jeg og Merethe kjøreturen til Heggen for å se på seansen.

Jordbær og is...

Etter middagen i dag ble det jordbær og vaniljeis.

Vitamin og Mineral fikk reint i buret sitt, så kanskje jeg rekker å vaske litt på søndag. Da er det spådd bøtter og spann med regn. Skauturen med hundene ble ikke våt i dag, selv om jeg tråkket litt for kjært på noe mose. Men jeg kan ikke si at det er noen fare for skaubrann i år, ikke så langt i allefall.

Litt innebygd ekstraaktivitet i dag ettersom det ikke blir noen langtur i morgen. Da blir det nok en forholdsvis lang dag i hundegården mens vi er borte. Om ikke Kenneth slipper dem litt ut på dagen da...

Siden det er mange vindfall i skauen så ble det mye ekstra trim i kveld.

Guro var lite villig til poseringer i dag. Vesla derimot må en dra vekk for at hun ikke skal bli midtpunktet på alle bilder. Det greieste er å legge henne ned ved en annen hund du ikke har tenkt å ta bilde av.

Flott solnedgang i dag, så det tyder bra for morgendagens utflukt.

Nytt kamera - ny verden?

Eller kanskje det ikke var så enkelt, men ser etter en liten prøvetur i går at jeg må lære meg å ta bilder med det. For der første så har det sikkert 20 flere forhåndsinnstilte innstillinger enn mitt tidligere Nikon D80.  Mitt nye "vidunder" er Nikon D5100. Til og med egen innstilling for å ta bilde av kjæledyr.

* *

Her er et lite utvalg av de aller første bildene som ble tatt:

Selv de første bildene bærer preg av at det blir bedre med det nye kamera, enn tidligere bilder. Alle de første bildene er tatt med auto innstilling. For å få sammenlignet med det gamle kamera.

Det blir mer farge og dybde i bildene.

Jeg tok med meg hundene ned i elva for å få litt varierende motiver, samt at dem fikk aiert litt.

Ingen valper

Lady var tom nå også, så det blir ingen valper denne gangen. Neste løpetid skal jeg ta en progresterontest hos dyrlegen for å finne ut om hun i det heletatt har eggløsning. Bare å beklage, men sånn er det. Da blir det nok til at jeg parer Malin på neste løpetid i og med at den ikke har kommet ennå. Jeg må bestille time til øyelysning så det er i orden først. Den forrige er ikke registrert på Dogweb ennå engang, så håper de får det til denne gangen.

Men et nytt kamera har jeg kjøpt meg. Nikon så klart D5100. Gleder meg litt til å få ladet batteriet på det, så nå blir det bilder framover skal vi se!

Noe så nydelig!

Noe så nydelig!

Sognafaret bør få seg en liten maskott! Nei denne vesle tassen har jeg virkelig falt for! Hos Jorid kan en storkose seg med mange valpebilder, nye hver dag omtrent.

I dag har jeg jobbet og når jeg kom hjem hadde flinke jenta mi laget middag og ryddet på kjøkkenet. Når vi spiste middag i går fleipet vi om at hun trengte ikke begynne på videregående til høsten. Hun kunne bli fulltids hushjelp her og hos Kenneth. Kenneth står på om dagen for å pusse opp litt i det lille huset han skal flytte til. Blir nok litt ensomt for han når Thea begynner på skole i trøndelag, så da er det kjekt å få litt besøk tenker jeg.

I kveld har jeg og Patran hjulpet til når Leif byttet bremseklosser på motorsykkelen sin. Det gikk ikke helt som forventet, for det subbet etterpå. Jeg gikk lei og gikk inn etterhvert, så ropte han hver gang han trengte hjelp. Greit å ha det i orden når han skal på langtur med to kompisser på torsdag. De skal til Tyskland og se på Motor GP. Blir gøy for dem det.



Ny fotoshoot...

Gratulerer Lene, Sara og Thelma som har vært en liten tur i Paris. Sara ble BIR veteran begge dager og fikk tittelen VWW-2011, Thelma ble nr 2 i championklassen begge dager. Det står det respekt av!

* *

Ikke alltid like greit å ha en mann som kommer hjem hver kveld etter jobb. Kosestunden min ved data'n med redigering av bilder og skrive litt om dagens hendelser blir litt amputert, og det er ikke sikkert jeg rekker det engang... men en kan vel ikke klage kanskje...

Vesla koser seg på Nedre Kollsjøen i går.

Merethe trengte å kjøre litt igjen, så vi lempet inn alle hundene og dro til Strømsoddbygda. På Nedre Kollsjøen er det en liten sti og tusle bortover før vi er ved vannet. Nå hadde dem hogget all skauen omtrent så det var ikke så koselig ved hytta som det har vært tidligere. Men hundene storkoset seg. Vannet var slett ikke så iskaldt heller, men det var bare de firbeinte som badet denne gangen.

Er det noen bebisser i denne magen da tro? Det får vi se på onsdag når vi skal til dyrlegen. Jeg får ta henne med meg på jobb, for det er lønnskjøring denne uka. Litt ekstra å gjøre da, men får egentlig gjort utrolig mye om dagen. Merker at det er litt ferietid rundtomkring også, ikke bare hos oss.

Lady er ganske lik mamman sin da. Ser ut til at hun blir like fort grå i "barten" som Ada ble.

Mounty er elendig til å svømme, der er det mye spruting og jeg har misstanke om at han går på bunnen med bakbeina. Vesla betrakter det meste fra land. Vi hadde tatt en skautur tidligere på dagen sammen med Patran. Men vi hadde nesten ikke kommet nedigjen før det kom en regnskur. Dette har vært en tragisk sommer, så det bare må bli en knallfin høst med mange fjellturer.

Påveien hjem så kom vi midt i en kuflokk. Prøvelse for en sjåfør under opplæring det med utilregnlige vesner på fire bein. Dem var mer redd for fotoapparatet ut av vinduet enn selve bilen.

Da vi kom hjem tittet sola gjennom og det ble riktig så godt å være ute.

Siden hundene var forholdsvis rolige etter to turer og jeg var nydusjet, fant jeg ut at jeg skulle få Merethe til å ta noen bilder av oss. Noen slapper aldri av om de kan få leike.

Da kan en ikke sove lenger, men følge med. Kan jo gå glipp av noe...

Problemet når en skal ta bilder av hunder samtidig er å få alle til å se samme vei, eller på hverandre.

Full konsentrasjon, litt kontakttrening under tvang... Man får fort litt mer oppmerksomhet enn en har tenkt... Etter en stund går det seg til og en kan bli rimelig fornøyd med resultatet. Ikke enkelt å være fotograf heller under slike forhold. Kommer nok aldri til å ha noen hunderase uten myk lang pels tror jeg!

Ha en fortsatt trivelig sommer, med solskinn fra skyfri himmel i hele august!

I dag har jeg jobbet, og feriemodusen har begynt å slippe taket. Det var ikke så ille å gå på jobb som det var forrige mandag. Jeg begynner å komme ovenpå og sånn nogenlunde ajour med arbeidsoppgavene, så før jeg går ut i neste ferieuker så skal jeg ha full oversikt og alt skal stemme.

I kveld så kom det jammen ei regnskur til, antydning til torden var det også.

Blomstrende natur

Etter skauturen i dag så er det nok bare å innse at kamera mitt har sett sine bedre dager. Begynner å bli utslitt og mett av dage... tror nok jeg skal bruke noen av skattepengene mine på nytt kamera.

Kanskje jeg skulle stikke innom en fotobutikk etter jobb på mandag...

Noen må arbeide på sommer'n

Må få gratulere lille gutten min med fast jobb og store planer om å flytte hjemmefra i nær framtid. Litt rart når dem forlater redet, men det skal bli godt også.

Plutselig blir dem avblomstret og da er det ikke noe pollen å hente for humlene.

Soppen vokser villig når det er så vått som nå. Vi hadde ikke før kommet hjem etter turen så kom det jammen ei regnskur. Så da gikk jeg inn igjen, er vel bare igjen å skifte hos hønene så det blir reint igjen.

Mitt nye liv...

Jeg skal skaffe meg to omplasseringspudler og starte med oppdrett av "Dodler", bloggen skal handle om mat, interiør og hager... Ja jeg vet vel og interesserer meg vel mildt sagt ekstremt lite om disse tingene, så da kan jeg ta imot litt konstruktiv kritikk... da kan det jo bare gå en vei og det er oppover...

* *

På morgenen i går blei det lang skautur, siden jeg hadde fri og jentene liker å sove litt om morgnen så blei det tur på hundene. Jeg skulle vaske golvene så det var kanskje ikke så lurt å vekke ten-åringer for å vaske soverommene ved ni tiden om morgnen. Litt barmhjertig er jeg innimellom.

Blåbærene har begynt å modnes, det er tidlig. For blåbærtid er høsten! Vil da ikke ha høst i juli?

Kantarellen kommer poppende for hver dag jeg går tur, snart er dem plukkbare.

Fåresoppen er faktisk plukkbar allerede. Ennå mer høst!

Godt å avkjøle seg når en løper rundt og der er varmt og trykkende ute. Hadde virkelig frisket opp med litt tordenvær, men det kom bare en liten regnskur i kveldinga.

Etter turen var jeg innom hønsehuset og plukket inn noen egg.

Jentene hadde våknet så jeg kunne gå igang med vasking, det trengtes virkelig. Hundene røyter og nå som det regner nesten hver dag så fester det seg mye sand i pelsen til hundene. Etterpå var jeg flink og klippet plenen. Må jo gjøre det ved hver mulighet ellers blir den kjempelang igjen. Innimellom dette fikk jeg tid til å lage hjemmelaget pizza.

Jeg hadde avtalt med Kari at jeg skulle komme ved halv sju tiden og hjelpe henne med oppstillingsbilder av valpene. Merethe ble med for å øvelsekjøre. Hun blir stadig flinkere og flinkere, snart kan vi lure oss ned i bye en tur. Mens jeg vasket tok hun med hundene ned i elva for et bad, så kanskje golvene mine holder seg reine litt lenger enn de ville gjort ellers. Hun kom inn på førstevalget sitt på VGS til høsten også, så nå skal hun gå helse og sosialfag. Skikkelig flink jente jeg har der! Da vi kom til Kari så satt Lolita i hengekøya og koset seg.

Gode myke varme kropper som en kunne snuse på, valpelukta er helt herlig.

Oppstillingsbilder er ikke så enkle når dem er så små, men hodebildene ble helt nydelige.

Når dem er så små så er det ikke så lenge dem er våkne omgangen.

Lisser er gromt for små skarpe tenner...

Litt stor knute, får ikke den inn i munnen!

Takk for titten Kari!

I dag har jeg prøvd å få til web camera til valpekassa, da jeg endelig fikk det til så viste det seg at jeg bare fikk det til på nettverket hjemme og ikke så andre så noen ting. Hm må vel jobbe litt til med saken så kanskje det går. Har spurt et par jeg kjenner så får vi se om jeg får et svar iløpet av morgendagen.

Sjarmtroll i trøndelag...

Mange mil unna meg bor dette sjarmtrollet. PS han er ledig... Nei jeg kan ikke ha han da, selv om jeg har fryktelig lyst. Har jo seks stykker hjemme her så det må nok bli med drømmen... Black Beauty'n det!

Thea har med Chanel på besøk noen dager igjen. Her koser hun seg med Merethe ute på plenen. Chanel er litt avhengig av Thea og bitte litt redd ulveflokken her, så hun trives best på fanget. I dag satt hun oppå kjøleskapet når vi spiste middag. Hun ble litt bortskjemt med rester av kotelettene, så når vi var ferdig så veide hun mer enn hun gjorde når hun kom. Magen ble trillende rund av svor og fettet.

I morgen skal jeg til Kari og se på valper. Små cairn valper på fire uker omtrent. Så etter middag tar jeg meg en tur for å kose små pelsdotter. På vei hjem fra jobb i dag ringte jeg til dyrlegen, så nå har jeg time til Lady neste onsdag for å se om hun er drektig denne gangen.

Bare fantasien setter en stopper

Trening og aktivisering av hodet til hunden trenger ikke å følge "boka". Det er bare fantasien som setter en stopper for hva du kan lære den.

I morgen skal det nye satsniningsområder til... må inrømme at det imponerer litt da.

Lissie kunne endel triks og viste dem villig bort. Har jo til og med gått til anskeffelse av klikker jeg, så det er bare prioriteringer av tid til slik type trening som ikke har vært der.

Kanskje jeg ikke skulle bruke Mounty som innlæring til dette? Må nok bli Guro som er den letteste i flokken tror jeg. Kan bli tungt med en stor hannhund dette.



Nytt mål, innlæring av triks hver onsdag når jeg har fri!

Jammen gikk det ikke...

Merethe har samme blogg som meg og hun har funnet ut endel funksjoner som jeg har plukket opp i etterkant. Det går ann å legge ut "bloggen i fremtiden". Bare å sette en dato og klokkeslett, så vips så dukker den plutselig opp. Testet dette i går og vips så kom det ett innlegg i formiddag. Fancy.

Første arbeidsdag etter ferien i dag og jeg har vel aldri hatt så liten arbeidslyst som i dag etter noen ferie noen gang. Det hjalp litt utpå dagen i dag da, etter en titt på yr.no så skulle det bli mindre bra vær de kommende ukene også. Da går det ann å sitte inne å jobbe isteden for å ligge og slikke sol ved elva. Blir nok ikke noe badevann der i år, for det er ennå masse vann etter alt regnet.

I siste nr av Retrievernytt så var det påmelding til Oppdretterseminar i oktober. Blir det valper her så er det valpelevering denne helga. Men får vel prøve å få det til uansett, det er alltid lærerikt å få litt innputt fra andre med samme rasen. I allefall en retriever. Det skal være på Gardermoen, så det er ikke all verden av reisevei. Om jeg ikke overnatter så blir det ikke så mange timene jeg er borte, med store unger så skulle det ikke være noen umulighet i allefall.

Gleder meg til september og agilitykurset med Mounty. Har noen hindre og slalom som står oppe i havna, så vi kan tørrtrene litt. I august er han ett år, så da kan vi så smått begynne med noen hopphindere også.



Ryddet i fryseren og fant to bokser med blod. Tenkte jeg skulle ta dem opp til helga så kan han få prøve seg litt.

Fikk en mail i dag fra "høyere makter" og som jeg svarte, vil man missforstå så får man det til. Jeg skreiv kun dobling av anmerkninger på øyne. Noen er jo alltid ute etter å finne feil hos andre, og jeg tror dem følger med kun for å finne noe de kan henge seg opp i.

"Men her er det viktig å holde tunga rett i munnen og ikke forveksle alvorlige øyelidelser med mindre alvorlige, og i dette tilfellet øyelidelser som ikke er beslektet med hverandre overhode. Det er sikkert ikke ment slik, men det kan nesten se ut som utifra hva du skriver at Marco har en anmerkning på øyet med noe ”PRA-lignende”.  Dette vet jo vi som har tilgang til dogweb at ikke stemmer og vi vet også hva de forskjellige øyelidelsene innebærer og hva man kan og ikke kan alve på. Men det er sikkert andre som leser bloggen din som kan missforstå dette. Nå er ikke Marko min hund, men hadde det vært min hund som var blitt koblet til dette, hadde jeg nok bedt deg om å skrive det om eller slettet det."

Så er det poengtert. Mere noen lurer på?

Bading er gøy!

Mounty har begynt å bli litt av en badeløve han også. Det satt litt langt inne etter at han datt gjennom isen i vår, men nå er han riktig i siget.

Guro derimot er modigst på land, selv om hun har veldig lyst til å uti. Men noe svømming blir det ikke.

De andre jentene derimot er ikke vonde å be, dem dukker under med hele hodet om det skulle være det.

Den var min!

Bare behold den dere, tenker Mounty...



Nye finker

På formiddagen ble det langtur på hundene igjen, må passe på nå som sola ikke skinner. Det har den nesten ikke gjort siden i april, så det virker ikke som det blir noe sommer å snakke om i år.

Når jeg kom nedigjen fra skauen så var jeg innom for å se om hønene hadde verpet noen egg. Denne høna her har vel ikke helt bestemt seg for hva slags egg hun vil verpe, det ble mørkt i begge ender.

Så regnet det litt igjen da, godt det for nå var det virkelig bløtt!

På ettermiddagen kom Heidi og Morten innom med resten av sebrafinkene dem hadde igjen. Nye prosjekter på gang så dem trengte plassen til noe annet. Når jeg slapp dem sammen så ble det full konsert, det virket som dem kjente hverandre igjen. Det er jo ikke så lenge siden jeg hentet mine.

Den hvite er skikkelig lekker synes jeg. Jeg fikk også en som var betraktelig mye brunere enn dem vi hadde fra tidligere også, så nå er det litt mer fargespekter. Hos Heidi hadde dem ikke badekar, så når dem kom i buret her så stupte dem i badet og badet alle sammen.

Spørs hvordan det går med eggene i rugekassa når det plutselig kom flere inn i buret.

På kvelden i går dro vi på grilling til to som Leif skal begynne å jobbe sammen med på mandag. Jeg og Patran dro hjem halv ti, for jeg har ikke sans for at folk tyller i seg drikkevarer når det er unger tilstede. Selv sendte dem ungenen til sengs så da var det like greit å dra hjem. Blir nok ingen nye omgangsvenner dette her nei. Det andre paret på besøk hadde ingen unger så det var vel greit nok for dem.

I veikanten

Imellom regnskurene ble det en tur ut med kamera i dag. Temaet for fotoshooten i dag var "I veikanten" Siden denne veikanten befant seg på jordet her, så var det ikke de helt store overraskelsene. Men pent var det...

* *

I morgen er nok en dag, håper på bedre fotovær da enn det var i dag.

Hevn, sex, dop!

På flyet oppigjen fra Hellas begynte jeg på en bok av Kristin Ma Berg, Hevn, sex, dop! Jeg fant den på et bord på hotellet, hvor gjester tydligvis byttet lesestoff. Du la bøker og blader du hadde lest der og tok med deg noe "nytt" for å lese på stranda eller i senga om kvelden. Det var ikke mange norske bøker der, så dette var den eneste krimboken. Klissete kjærlighetromaner har jeg ikke så veldig til overs for. Denne boka handler om ei som er redaktør for et moteblad og som mildt sagt har trøbbel på jobben. Om du blir så mye klokere av å lese den er en sak, men et ok tidsfordriv er det helt klart.

Oppholdsvær på morgnen i dag, men så spruter det vått fra himmelen igjen. Men jeg rakk å gå en lang tur med hundene før regnet kom i dag. Dem løp og koset seg i alle myrputter og gjørmebad dem fant. Vesla og Guro tok det pent da, dem ble bare skitne opp til knærne. Før turen så ble det skikkelig gjennombørsting av alle hundene. Ada røyter mye, men Guro virkelig dotter. Jeg samlet alt håret i kørja som jeg har klesvasken i til vanlig når den skal ut på snore. Den ble halv av all underulla som Guro har funnet ut at det er på tide å kvitte seg med. Den ble halv i går også, så nå er veslejenta mi halvert i størrelse.

Siden jeg har ferie så skal jeg ikke gjøre noe vesentlig som kan minne om hverdag, så vasking blir vel utsatt i allefall til søndag. Sebrafinkene har fått reint bur da, men det trengtes. De to skste kyllingne har flyttet opp i hønsehuset i egen alkove i karnappet. Det virket som dem hadde tilbragt natta i en av rugekassene med høy i. Kosa seg. Ellers har jeg gjort en liten opprensk av vennelista på Facebook. Oppdateringer rundt om på hjemmesiden av små gullkorn og annet jeg har funnet på nettet.

Litt tidsfordriv er å klikke på linken "Neste blogg" på toppen av siden. Mengder med interiør, hage og sminkeblogger. For ikke å snakke om alle dem som lager kort. Det som overrasker er at veldig mange av bloggene er forholdsvis nylig oppdatert. Savner litt den gamle bloggen min som var på Blogtown, klikket du på den neste bloggen der så havnet du fortsatt på en hundeblogg. Etter mye tull med den, så virker det som dem har fjernet alle innlegg og alle brukerene sine. Litt dumt da, om dem ikke fikk til det nye systemet sitt så kunne jo det gamle ligge der. Alle valpedagbøkene og hverdagssyslene som har blitt borte. For ikke å snakke om alle bildene som en ikke får sett på lenger. Spørs om jeg får bruke en annen regnværs dag på å legge ut mange av bildene på hjemmesiden. Men da mister dem liksom litt av sammenhengen sin.

Fant noen ørsmå kantareller og lyseblå blåbær på skauturen i dag, så da er det vel snart høst da... Det har ikke vært sommer siden april, så dette tyder på tidlig snø og iskald vinter. Siste dag av ferien i dag, og lyst til å jobbe på mandag kan jeg ikke si at jeg har. Aldri hatt så liten lyst til å jobbe igjen etter en ferie som jeg har nå altså. Godt jeg bare skal jobbe 4 uker til før jeg har to uker ferie til. Da skal det bli fint vær og jeg skal ha noen fotoshooter. Fotoshoot i regnvær er bare gøy en gang for å si det sånn. Lite gunstige lysforhold. Sammenlignet noen bilder fra Hellas med dem Merethe hadde tatt, så tyder det på at jeg må ha meg nytt kamera også. Litt slitt i kantene kanskje det jeg har. Hennes bilder har en helt annen gjengivelse enn mine, og vi har lik linse så det er ikke den.