Jeg har aldri vært i Horten, så når Hr Yr sa at det skulle bli knallsol langs kysten så satte jeg og Bella bilen mot Horten.
Når en ikke har vært der tidligere og ikke lagt noe jobb i å finne ut ting om Horten heller, så blir det til at en følger første innskytelse og følger severdighetsskilt og vi endte opp på militærleiren Karljohansvern.
I dag framstår Karljohansvern i Horten som en veletablert og levende kulturarena til glede for alle som ønsker å besøke den. Marineverftet har sin opprinnelse fra 1818 da kong Karl Johan bestemte å bygge et nytt hovedetablissement for Marinen. Det har vært 200 år med utvikling av marinen og Forsvaret, banebrytende teknologi med dampdrevne skip, ammunisjon, torpedoer og senere også sjøfly. Karljohansvern har derfor stor betydning militærhistorisk og nasjonalhistorisk.
Forsvaret er fremdeles til stede på Karljohansvern, og er blant annet representert med en kommandant. Forsvarsbygg forvalter anlegget og de siste årene er Karljohansvern blitt en viktig lokal arena for kultur, næring og opplevelser. Utviklingsarbeidet ivaretas av Forsvarsbygg sammen med lokalt kultur- og næringsliv og andre samarbeidspartnere.
Karljohansvern er en tidligere orlogsstasjon og et nedlagt skipsverft i Horten i Vestfold. Karljohansvern verft var marinens hovedverft fra 1850 til 1968, da det fortsatte som et sivilt verft under navnet Horten Verft A/S fram til det gikk konkurs i 1987.
Jeg og Bella tuslet rundt og kikket på gammelt militært utstyr, godt og varmt i været til november å være. Jeg var overrasket over hvor stort området egentlig var og alt som var åpent i disse tider.
Kanonene sto på rekke og rad.
Det har vært litt utvikling på ubåtene iløpet av årene.
Tenk at alt dette har vært i daglig drift tidligere.
Tårnet til Norges første undervannsbåt.
Det var ikke veldig mange andre som tuslet rundt der, men vi tok oss god tid og kikket på det som var der.
Hyllemeter på hyllemeter med gamle bøker, protokoller eller hva det var,
Jeg så Langangen over til båten, men da vi kom bort så viste det seg at den var stengt med grind.
Ser ut som Rosette Askøy sliter litt i høststormen innaskjærs
Lenge siden noen har dimittert herfra
Trolig ikke fra bygget var nytt.
Synd de ikke pynter byggene lenger.
Veggene var fulle av huller
Vi tok en runde utenfor også. Siden vi hadde dratt til Horten for å se på havet, så måtte vi gå en tur på stranda.
Kråkene var forholdsvis tamme.
Lettere usikker på hva de dreiv med, men de pukket tydeligvis opp noe på havbunnen.
Hva er vel havet uten måkeskrik? Men det var ikke mye av det i Horten.
Bellas første møte med havet
Planen når vi dro hjemmefra var egentlig å ta ferga over til Moss en tur, men vi kom oss aldri til kaia før det var på tide å sette kursen hjemover igjen.
Utrolig heldige med været, hvem skulle trodd det kunne være så varmt i november?
Reine sydenstemninga
Tilbake til bilen tok vi stien gjennom skogen. Det skulle være ugler der, men jeg så ikke en eneste sak med vinger i denne skogen.
I Horten hadde de store trær en gang.
Denne hadde innebygd vannskål i armlenet.
Etter de siste dagers regnvær var skåla full av vann.
Gamle trær var det mange av, mange hadde blåst over ende.
Det var flere slike rundt på halvøya.
Vi måtte gå tilbake til stranda, for jeg hadde glemt å ta bilder av tang, tare og skjell.
Det var ikke sånn jeg lærte båtmannsknop i min tid...
Speider etter ferga når vi nærmet oss brygga etter hvert.
Blæretang som ligger igjen etter at havet var flo.
Mye som kommer fra ved lav vann.
Det er en egen verden under vannet
De klorer seg fast
Kveldsstemningen kom raskt i skyggen
Så hørte jeg ferga komme kjørende inn mot kaia
En fra hver kant faktisk
Skyene begynte å samle seg, samt at jeg begynte å bli sulten. Da gikk vi tilbake til bilen.
Kanskje vi tar en tur til Horten en annen gang også... kanskje vi skal prøve å finne kattuglene da...
