Utvikling i pytten

Når man går rundt så er det mer enn en som dilter med. Hundene tror det blir tur bare jeg tar på meg sko og plukker opp fotoapparatet. I dag var planen å se om ikke disse rumpetrollene som holder til i pytten, snart får seg noen bein og kommer seg opp på land.

Rumpetroll er larvene til frosker og padder. Rumpetroll er utviklingsstadiet fra eggene klekkes til larvene har utviklet bein, mistet halen og går på land. Rumpetroll har en klumpet kropp uten noen innsnevring mellom hodet og selve kroppen, samt en lang svømmehale. De puster med gjeller. De første dagene etter klekking har de utvendige gjeller, men etter få dager mister de sine ytre gjeller og går over til å puste med indre gjeller i et gjellekammer, som vi ikke kan se. Gjellekammeret åpner seg i 1–2 traktformede åndehull på hudoverflaten.

* * 

Rumpetroll mangler egentlige tenner. I stedet har de hornkjever midt i munnfeltet, som området rundt munnen kalles. I munnfeltet har de rekker av leppetenner (horntenner) og felt med papiller (vortelignende utvekster). Hvordan leppetennene og papillene er plassert og hvor mange rekker av leppetenner som finnes, kan brukes til å bestemme hvilken art rumpetrollet tilhører. Leppetennene brukes til å skrape løs alger fra steiner og andre overflater i vannet der de lever. De norske artene lever hovedsakelig av plantemateriale, men mange utenlandske arter er rovdyr.

Etter hvert som rumpetrollene vokser til, begynner bakbeina å utvikle seg. Forbeina bryter først fram ved forvandlingen til små frosk eller padder i det de går på land. Ved forvandlingen skjer det store forandringer i kroppen. Halen forsvinner. Vevet som bygget opp halen tas opp i kroppen og gjenbrukes som næring for de unge froskene og paddene. Munnen bygges om, og gjellene forsvinner slik at de går over til å puste med lunger. Det skjer også forandringer i huden som tilpasninger til et liv på land. Hormoner fra skjoldbruskkjertelen spiller en viktig rolle ved forvandlingen fra liv i vann til liv på land.

Hvor lang tid rumpetrollene bruker på utviklingen fra egg til småfrosk eller småpadde avhenger av temperaturen i vannet og tilgangen på næring. For norske arter tar det gjerne 2–3 måneder.

Varga er fremdeles litt voldsom med kattene, men en dask på snuta har ingen virkning på henne.

Ikke er hun av de som gir opp heller.

Bella holder seg litt i bakgrunn og venter på at jeg skal bli ferdig med disse rumpetrollene og komme meg videre.

Det er ikke alltid Lurven gidder å bli med, men når han gjør det så holder han seg gjerne litt i bakgrunnen, eller i høyden.

Han er litt nysgjerrig, men det sitter langt inne og hoppe ned for å kunne sjekke nærmere.

Linerla følger med

Kveldskos

Om det er kveldskos eller ettermiddagskos, eller kos en annen tid på døgnet... ja så er jeg vel som katten. Nei jeg ligger ikke og sover på kanten av rekkverket, men jeg koser meg. Jeg har kuttet ut alt som gjør at jeg ikke koser meg. Livet er for kort til ikke å kose seg.

Varga koser seg også stort, fortsatt litt ugang på gang, men hun koser seg. Noe hun ikke skjønner helt er egentlig to ting. Bord, det er ingen hindring i bord. Bord er til å gå over og gjerne renske det som befinner seg der. Det andre er at hun ikke ser hensikten med å gå ut på do hver gang. Jeg har aldri hatt noe valp som ikke er reinslig når de er 5 måneder, 

Men innkallingen sitter som et skudd og alt annet er bra med henne. 

Jordbærene blomstrer masse, om det blir kart på alle blomstene så kommer det til å bli mye jordbær i sommer.

Squashen vokser seg større dag for dag. Litt tidlig for blomstring ennå, men om en måneds tid bør de vel komme.

Druene blir stadig større og flere også.

Sukkerertene bør bindes opp snart, de begynner å bli kraftige.

Etter at Varga kom i hus så har kattene inntatt rekkverket. 

Alle vårblomstene blomstrer og endel av dem er på hell. Etter all varmen kom det endelig regn, så nå er det på tide med litt plenklipping når det blir opphold igjen.

Mandag plukket jeg opp Sofie i barnehagen, så møtte vi Kenneth og Ingrid på Plantasjen. Det var på tide at de hentet ut innflyttingsgava. De fikk velge seg en busk hver, så det ble både plomme, rips og bjørnebær, Jeg har kjøpt meg stikkelsbær, solbær og rips, så det blir litt planting her også. 

Dette innlegget blir det dårlig med flyt i,  jeg får liksom ikke satt meg ned for å gjøre det ferdig. Det er alt for mye annet som blir gjort, eller ikke gjort. Det blir mye lesing på kveldene. Sitte på verandaen og nyte kveldssola isteden for å knote med en skjerm. For skjerm og solskinn er ikke en god kombinasjon. Men nå som det er litt ruskevær, så er det litt tid til blogging. Jeg har jo alt for mange bilder i forhold til ord å komme med.

Men det er vel det som er sommer i et nøtteskall? Nå er peonen som blomstrer tidligst i full blomst, men innen dette innlegget blir publisert så er de så si avblomstret.

Det er alt for få blomster som blomstrer veldig lenge. Blomstene avløser liksom hverandre og gir liv i hagen hele våren og sommeren.

Varga og Hailey nyter skyggen. Nå som det har vært så varmt har det blitt dårlig med turer på dem. De har ikke mer lyst enn meg til å ta seg en runde langs veien.

En enslig pinselilje dukket opp blant brenneslene. Flere dager etter at pinsen var over.

Når jeg tusler rundt med fotoapparatet er Oliver hakk i hel. Den katten er så nysgjerrig og tror at han kommer til å gå glipp av både det ene og det andre.

Vel tilbake på verandaen så våknet Lurven opp. Noen som strekker seg mer enn katter og hunder når de har sovet vet jeg ikke om. Katter er nesten hakket mer ivrig på det enn hundene egentlig.

Det er ikke bare framkroppen som skal strekkes, men bakbeina også.

Så kunne jeg sette meg på verandaen med både brus og ei bok. Da holdt jeg på med Insektgutten, ei veldig bra bok med endel overraskende twister under veis.

 

Svalene har kommet, men det er ikke på langtnær så mange som det var for noen år siden.

Denne linerlehannen tror jeg ikke har funnet noen make, han er fast inventar på strømkabelen eller på toppen av stolpen. Han burde være i full gang med å finne mat til maken sin og etter hvert til ungene i reiret.

Nyt sommeren, det skal jeg.

Inspeksjon av Juvfossen

 

På mandag ble det enetur på Varga igjen. Vi dro til Wenche Lill og plukket med oss Virre også på tur. Siden Blystadrunden var så sølete på søndag, så gikk vi for oljegrus som underlag.

Godt det ikke var så mye trafikk, for disse to her de vaset både hit og dit. Det er mye å sjekke når man går gatelangs der men ikke har gått på evigheter.

Hestehoven skulle ikke tørste med det første.

Varga valset over et par stykker, så jeg måtte finne noen andre for å få tatt bilde av dem. 

Det er det som er en stor fordel når man er på tur med de som kjenner deg godt. De stopper opp så en får fotografert litt, de følger med utenfor allfarvei og opparbeidede stier uten å stille spørsmål. Ja for er det et sted jeg trives godt, så er det utenfor stier. 

Når veien til dammen er full av snø, så er det naturlig å klatre opp bratt skråning for å komme seg til toppen.

Jeg har vært på toppen av dammen noen ganger, aldri med samme vannstand. Nå var den smikk full, så full at den rant over.

Wenche Lill og Virre ventet på kanten av dammen. Men Varga tuslet med, hun må jo prøve alle situasjoner. Valpesosialisering er gøy. Jeg liker å se at valper tar ting på strak labb. Bygge opp selvtilliten og mestringsfølelsen er gøy, synes jeg.

Jeg nyter sånne turer som ender på fine steder før man går hjem igjen.

Godt det var rekkverk på toppen, da kan man bare knipse løs uten å passe seg for å tråkke litt galt.

De ble tilbudt litt vann før vi satte kursen hjemmeover.

På vei tilbake møtte vi Hilde, så da ble det litt slarving med henne også, før hun snudde for å gå hjem til seg igjen.

Vi måtte ned til til Krogsruddammen for å teste ut litt fossebråk og bruer for Varga.

Vannet bråket veldig under brua, så jeg syntes hun var knallflink som la seg ned og roet seg før vi gikk tilbake til veien. Det var snakk om sekunder, så jeg er veldig fornøyd med mentaliteten hennes.

Før vi var tilbake til bilen så var linerla på plass i byggefeltet. Så nå er våren her. På jobben hadde jeg tatt lunsjen ute på krakken, så da er det ikke mange vårtegn som er igjen for å gjøre våren komplett.

Jeg nyter lunsjen, nyter turer etter jobb og jeg nyter sofalivet om kvelden. Planene røsser inn om dagen og i løpet av turen så ble det en plan til til sommeren. Nå er det bare at været spiller på lag, så kommer det til å skje masse før det blir vinter igjen. På søndag er det planer om skitur, håper ikke det blir sesongens siste... men det blir det kanskje ...

Stolpejakt på Storøya

 

Jeg har vært på Storøya mange ganger tidligere, både på geocaching og for en gåtur med hundene. Det er et sted det holder å besøke en gang i året eller med noen år imellom. Grei runde om du vil ha litt variert terreng.

Vi parkerte i enden av brua, den brua er halvveis flytebru, så jeg liker ikke å måtte rygge om det kommer biler i mot. På lørdag var det skikkelig surt vær til tider, så jeg var jammen glad jeg hadde litt ekstra garderobe i bilen.

Hundene liker best å gå midt på brua, de er nok litt usikre på alt vindværet og bølgene, men slike turer har de godt av.

Halveis over brua blås det så ørene til hundene blafret

Men jeg hadde trua på at dette kom til å bli en bra tur etterhvert, for godværet var på vei.

Det var ikke mange som hadde tatt ut båtene sine fra havna ennå. Det er jo ikke lenge siden isen gikk, så det er vel kanskje ikke så rart.

På parkeringa ved bruenden så var det bare å finne fram telefonen, så jeg fant de 15 stolpene.

Jeg valgte å gå runden mot venstre, det virket lunere å gå gjennom hyttefeltet isteden for stranda til å starte med.

Blåveisen hadde virkelig startet å blomstre, hele øya hadde mer blåveis enn jeg har sett der tidligere. Kan hende jeg har vært der for tidlig eller for seint tidligere turer.

Godt det ikke var like mange av disse som det var av blåveisen.

Se all blåveisen

Man bare må ta bilder når en passerer så mange av dem.

Totalt var det 15 stolper å scanne. En utenfor stien, sikkert for at de kunne la den telle som en svart stolpe.

Jeg hadde kun med meg kompaktkamera i dag, da det har bedre zoom. Det er mange år siden jeg kjøpte det, men det har aldri blitt noe favorittkamera. Har man først begynt med speilrefleks kamera så blir det en favoritt. Men det er forholdsvis tungt å bære rundt på. Men jeg angret litt i dag, for blåveisbilder blir jo ikke så fine med compaktkamera,

Det er nok noen uker fram før golfsesongen starter opp.

Kanskje greit å ha tatt dem før sesongen åpner...

Vinden ga seg etterhvert, men direkte varmt ble det ikke.

Mange bratte skrenter rundt på øyene i Tyrifjorden. Jeg møtte ei dame på runden i dag, hun var hakket ivrigere enn meg. Hun hadde tatt 3366 stolper for to år siden, og 4488 i fjor. Hun gikk litt mer systematisk til verks og samlet kart og fullførte nivåer. Så jeg har nok langt igjen før jeg blir så ivrig. Men trivelig å snakke med og vi ble stående en stund nede i lia. Jeg møtte et par andre også, så jeg hadde nok valgt å gå runden motsatt av alle andre.

Litt bemerkelsesverdig at jeg så flere fugler på runden i dag, enn jeg gjorde på tiden i fugletittetårnet på fredag.

Så bar det straka vegen til topps.

Noen meter måtte forseres på snøføre. 

Overraskende mye tysbast langs stien

Så var det bare å legge ivei oppover mot den svarte stolpen

På veien ned igjen fant jeg ei lita slette med hvitveis. Tipper det kommer flere av dem utover når varmen kommer.

Før det bar rett ned i et forholdsvis vått område. Kunne nok valgt noe annet enn joggesko der noen meter.

Mye vindfall der også, så det var blitt noen alternative stier å følge rundt disse.

Nyte utsikten når man kan, snart skulle vi inn i skauen igjen.

Kan ikke si annet enn at denne turstien er litt i overkant tilrettelagt

Godt en ikke var der når det skjedde

Langs vannkanten tilbake til bilen ble det skikkelig varmt, sola steika og det blås ikke lenger.

Kvinanda lå og duppet i bølgene. Jeg tittet litt rundt etter maken, for fugler er stort sett par. Regnet med at hun lå på egg et sted i nærheten.

Tror nok ikke jeg kommer til å spise noe niste her noen gang.

Fiolene var overbevist om at det snart er sommer. Jeg har aldri forbunnet denne som noen vårblomst, selv om den kommer tidlig.

Havnepromenade

Nesten borte ved kaianlegget så det ut til at ei stokkand hadde laget reir

To svaner padlet rundt. Det så ikke ut som de hadde planer om noe redebygging.

Det var mer påkrevet å spise

De brydde seg ikke noe om at jeg kom med hunder

Alle stolpene funnet og vi kunne gå til bilen igjen

Ei enslig stokkand svømte langs flytebrua.

Hodet over vannet

Ved bilen spankulerte linerla i vannkanten

Sånn er ståa etter dagens scanning