Grøftekanter i solnedgang

Når jeg er ferdig på jobb om dagen så er det en runde for å sjekke dyra jeg har oppfølging med når de er på ferie. Siste stopp er da vannpåfylling hos væra som går ved kirkegården. Etter det så er det hjem for middag og en liten dubb på verandaen. Det er så godt å sitte å sløve litt der før sola er på vei ned og det er levelig temperatur for en runde med hundene.

Det er kjekt med en runde rundt hengebrua, passelig lang og litt sosialisering for Varga om vi møter noen. Alltids flere som går den runden. Hvilken vei jeg går den varierer om Oliver stiller opp for å være med eller ei. Er han med må jeg gå utover til Veme først, da gir han opp før jeg skal krysse hengebrua og riksveien.

Ser det er flere som lurer på hvor jeg får all energien fra og at jeg orker alt jeg holder på med. Jeg tror det kommer av at jeg kun gjør ting jeg har lyst til. Jeg har kuttet ut alt jeg ikke liker og ikke trives med, kuttet ut aller energislukene i livet mitt. Utrulig hva man får til når man nyter livet.

Hailey og Bella har dratt i gang med løpetid. Det passer bra at de så si er helt ferdige når vi skal på tur til Telemark. Håper Varga holder tett til vi kommer hjem igjen, eller hun starter opp iløpet av få dager. Det blir gjerne litt gris første løpetiden, før hun lærer å vaske seg litt oftere enn vanlig reinhold.

Er det mer prestekrager i grøftekantene i år enn tidligere år, eller er det bare jeg som legger mer merke til dem i år?

Det er hyggelig på tur når man kjenner lukten av nyperosene lang vei før man passerer dem.

De begynner å fallere litt, men humlene er fremdeles iherdige etter de siste restene av nektar.

Det er ikke få blåklokker i veikanten heller.

Før turen ble det kloklipping på hele bunten. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg klippet dem, men jammen var de blitt skikkelig lange igjen. Varga har fått samme vanen som de andre. Når jeg henter klotanga og setter meg på golvet så kommer de og legger seg rundt meg for å få klippet klør. Det handler jo bare om å gjøre det ofte nok så det blir en vane.

    Geiteramsen har begynt å blomstre, så humlene får stadig nye steder å sanke nektaren sin.

Byggåkeren har satt aks, om en måneds tid vil den endre farge når den er moden og det er på tide å treske den.

Turen tar jo litt lenger tid når man skal stoppe å fotografere da. Men man skal jo kose seg her i livet.

Alt til sin tid sier dem, men sommeren i år besto av to uker i mai. Nå har vi startet på den andre sommermåneden etter kalenderen, nå vil jeg ha litt sommer etter gradestokken også. 

Dette kan man vel kalle landlig perspektiv

Alle gårder skulle hatt sin egen flaggstang.

Det er bare å nyte synet, for de lukter ikke særlig godt

På de 100 meterne vi gikk langs riksveien kom det ikke en eneste bil. Fellesferien har jo ikke startet ennå.

Det husker litt i hengebrua når vi går over

Solnedgangen nærmer seg med raske skritt. Ikke sikkert vi rekker hjem før sola er forsvunnet bak åsen.

Det er en landlig runde, og denne gangen møtte vi ingen andre som gikk. Bare et par sykkeligster, en på rulleskøyter og et par motorsykler.

Virker som om humlene er ganske altspiselige av hva de velger av blomster

Det har vært mange flotte skuer om en følger med på himmelen i kveldinga

Man kan jo ikke annet enn å nyte slikt

Vi rakk de siste solstrålene opp bakken hjemme

Takk for at du ble med på tur bygda rundt. På gjensyn...

Hverdagen er best

I går var det første dagen i ny ferieuke. Ja som du ser så er det ikke direkte solskinn ferien startet med. På fredag var jeg på kino og i går bøttet det ned hele dagen før jeg skulle på Gardermoen for å plukke opp Patran. Hva jeg har holdt på med i dag får du vite seinere i uka.

Vil du være med en runde oppe i havna for å se hvordan min hverdag er? Det varierer litt hvor jeg går tur, noen ganger er det bare å gå opp i havna bak huset. Der er det gjerde så hundene kan løpe som de vil. Min plan denne dagen var å se om blåbærene nærmet seg modne.

Vi har kommet midt på sommeren og med forholdsvis kjølige kvelder og regnbyger i hytt og pine, ja da er ikke den store sommerfølelsen her. Jeg har ikke badet ute siden juni tror jeg. Det har blitt mye vann både i elva og i skogstjerna. 

Jeg har praktisk talt startet min andre ferieuke. Jeg vil ha noe annet ut av denne ferieuka enn regnvær og iskalde dager. Jeg vil ha skikkelig sommer denne uka. Jeg vil på turer og jeg vil ha mange minner å se tilbake på til vinteren. 

Enda godt at åkeren ikke har begynt å bli gul ennå, for nå har jeg følelsen av at alt går fryktelig raskt mot kalde kvelder og fyr i ovnen ennå. Jeg kan fortsette å si hva jeg vil og ikke vil, men ting endrer seg vel ikke etter det fordet...

Siden Hailey har dratt igang med løpetid også, så var en runde oppe i havna passelig. Dagen før hadde vi trillet tur ut til Veme med Sofie. Det ble skikkelig varmt før vi var hjemme igjen. Det var overskyet og litt utrykt for regn når vi gikk. Innen vi kom hjem så steika sola. Da er det ikke så greit å vite hvor mye klær en skal ha på seg, eller at det blir forholdsvis varmt for hundene. Men det er nok av vann i noen bekker så de får avkjølt seg.

Jeg regnet med at det ville være endel humler i havna nå. De er mange stort sett når en lir litt ut på sommeren.

Årets første kantarell var et faktum, men det var bare denne ene som hadde kommet ennå.

Blåbærene hadde skiftet farge, men jeg smakte ikke på dem. Både Bella og Hailey var veldig enige i at de smakte knallgodt. Jeg tipper de var litt sure ennå.

Jentene synes det er godt med en runde man ikke trenger å ha bånd på seg. Jeg synes også slike turer er best. Innenfor et gjerde uten overraskelser når man er på tur. Der man kan lade opp til lange fjellturer etter at båndtvangen er over. Man må jo ha litt kilometer i beina for å klare de mila man vil i fjellet når en vil nyte livet over tregrensa.

Hailey fant veldig raskt ut at blåbærene var spiselige og da lukket hun ørene. Ingenting er som en skautur på landet mener hun. Jeg er forsåvidt enig i det, men bærplukking er ikke akkurat min sterke side.

Om de skulle få spist det de ville, måtte jeg nok tatt med meg ei bok for å slå i hjel noen timer.

Bærene blir nøye plukket, en etter en.

Det var ingen pause for å strekke på halsen, så her gikk nok alt rett i magen.

Jeg plukket ingen blomster denne gangen, men det ble en håndfull bilder av dem.

Både fra den ene kanten og den andre kanten.

Synd det ikke går å tørke blåklokkene, de kollapser og blir bitte små grå klumper.

 Så man må nyte dem i naturen og på bilder gjennom vinteren.

Soppen har begynt å titte fram, med kjølige netter i tillegg så får en skikkelig høstfølelse.

Jeg har noen planer denne ferieuka, men med regnvær blir det dårlig med overnatting i det fri er jeg redd. Men en kan krysse fingrene for at en skal få det til.

Kanskje det blir en tur opp til Andersnatten igjen når som Røsslyngen blomstrer. Vi hadde en kanllfin tur dit i august i fjor.

Humlene storkoser seg med nektar

Koselig å høre summingen fra humlene når de flyr fra blomst til blomst.

Der det har pleid å være mye kantareller har det vokst til med gras i år. Kanskje det ikke har vært noe elg og beitet her iløpet av sommeren.

Vi satte nesa hjemmover igjen, det er begrenset hvor mye som er gjerdet inn.

Geiteramsen står tett i tett, der var det ikke noe humler når jeg gikk forbi. Stort sett så pleier de å være fulle av insekter. Kanskje det var for seint på ettermiddagen?

Men jeg skal nyte ferieuka uten vekkeklokke! Jeg skal på turer og jeg skal kose meg, så får Hr Yr bare innfinne seg med noen dager med sol til meg om han vil eller ikke.