Ingen ISBN nummer, men den har kommet ut på Gyldendal forlag, har 201 sider.
Tirill Brenden Sæther gikk i terapi hos Peder Kjøs for åpen mikrofon i podkasten Hos Peder. I denne podkast-serien åpnet psykolog Peder Kjøs terapirommet for å avmystifisere og vise hvordan en slik prosess kan foregå. Etter at terapien var avsluttet, begynte de to å skrive til hverandre. Ville det være mulig å etablere en ny relasjon utenfor behandlingsrommet?
Slik ble Brev til psykologen til.
E-postene mellom Tirill og Peder dreier seg om alt fra dagligdagse hendelser til tanker om livets store spørsmål. Forfatterne skriver godt og nært om ensomhet, lengsel, skuffelse, vennskap og kjærlighet.
I nesten ett år skriver de til hverandre. Korrespondansen viser hva som kan skje når to personer bryter ut av et tydelig definert forhold, som det mellom terapeut og klient, og går inn i en relasjon der rollene ikke er like klare.
Nå ja, lest og lest. De første sidene hvor hun har skrevet om seg selv og grunnen til at dette ble bok var bra, men denne korrespondansen mellom dem for å få til en bok bare fordi de hadde funnet ut at det kanskje kunne være lurt... nei, det ble ikke bra. Jeg leste hele boka, men det var ikke en type bok som passet meg. Det er helt uforståelig for meg at noen som er så dust i hodet kan være psykolog. Samt at hun overtenker ting så til de grader det går ann å ovetenke ting fra alle kanter og opp igjen. Det får da være måte på til sarte sjeler da. Boka handlet stort sett om en gjentakende problemstilling. Hvordan de skulle bli venner. Vennskap oppstår ikke med at to bestemmer seg for å være venner når den ene har vært psykologen og den andre har blåttstilt sjela si både til han og til resten av verden. Her kan jeg røpe slutten, den endte med at hun bestilte time hos han igjen som sin psykolog. Erre mulig liksom???
Nå ja, lest og lest. De første sidene hvor hun har skrevet om seg selv og grunnen til at dette ble bok var bra, men denne korrespondansen mellom dem for å få til en bok bare fordi de hadde funnet ut at det kanskje kunne være lurt... nei, det ble ikke bra. Jeg leste hele boka, men det var ikke en type bok som passet meg. Det er helt uforståelig for meg at noen som er så dust i hodet kan være psykolog. Samt at hun overtenker ting så til de grader det går ann å ovetenke ting fra alle kanter og opp igjen. Det får da være måte på til sarte sjeler da. Boka handlet stort sett om en gjentakende problemstilling. Hvordan de skulle bli venner. Vennskap oppstår ikke med at to bestemmer seg for å være venner når den ene har vært psykologen og den andre har blåttstilt sjela si både til han og til resten av verden. Her kan jeg røpe slutten, den endte med at hun bestilte time hos han igjen som sin psykolog. Erre mulig liksom???
