"På jakt efter vårtecken"

Det første vårtegnet er at småfuglene synger av full hals så fort det lysner av dag. De starter tidligere og tidligere hver dag. Her har ikke trekkfuglene kommet ennå, for hjemme hos meg pleier det å bli april før de kommer en etter en. Men blåmeisen har det blitt mange av etter hvert. Jeg har fuglekasser som de har flyttet inn i og det ser ut til at mange av ungene har klart seg hvert år.

Det er endel kjøttmeiser også, men disse har jeg ikke sett har flyttet inn i fuglekassene mine.

Når snøen smelter og isen tiner, da blir det bare søle og kline alle steder. Hjemme hos meg har jeg fortsatt mye snø og is på veien, så disse vårtegnene måtte jeg ut på tur for å finne. Men vårtegn i min hage er kun at det drypper fra taket etter hvert som snøen smelter der. Snøen minker litt etter litt, men vi må nok passere påsken før det er skikkelig vår her.

Isen som dekket elva i vinter henger fast på land, nekter å slippe taket ennå. Men elva bruser videre nedover for å finne fjorden.

Laksand er en delvis trekkfugl. Etter hekkesesongen trekker de bort fra hekkelokaliteter som svært ofte fryser til og ut til kysten. Hannene trekker gjerne ut til kysten allerede i juni. De samler seg da gjerne i store flokker på myte- og næringstrekk.

De første trærne kom med skudd. Om en liten stund skal jeg gå til et sted der jeg vet det vokser Tysbast. Nydelige blomster på bare stammer som er fryktelig giftige.

I byen er det første vårtegnet all den skitne snøen som ligger i hauger etter vinterens brøyting.

Påskepynten blir hengt opp i trærne. Disse hadde pyntet hele hekken sin med egg i alle regnbuens farger.

Kirkegården blir fremkommelig igjen og juledekorasjonene og utbrente gravlys fra Allehelgensaften kan fjernes.

Gåsungene sto tett i tett ved elvekanten.

Motorsyklistene blir igjen endel av bybildet.

Kommunens sykkelparkering blir satt ut.

Brostein i gågata er kostet etter all strøingen i vinter.

På veien hjem måtte jeg stoppe for å ta bilde av en hestehov i veiskråningen. Håper du fikk litt vårfornemmelse av å være med på denne vår runden i slutten av mars. Når Hestehoven er kommet, da er det vår!

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Fuglebyen Hønefoss

Jeg synes de grå knoppsvane ungene er skikkelig fine. De er nesten penere enn en fullvoksen svane. Det kommer kanskje av eventyret av H.C Andersen om den stygge andungen som viste seg å være en svaneunge.

Laksand er en fugleart i andefamilien. Den er en av fiskendene og kjennetegnes av et langt, smalt og spisst nebb med en liten krok i spissen. Nebbet er spesialtilpasset fangst og håndtering av fisk. I Norge hekker tre arter fiskender og av disse er laksanda den største.

Laksandhunnen har et kastanjebrunt hode med lange fjær på bakhodet (nakkeragg). Rygg og kroppssider er gråbrunt spraglet. Den kan til forveksling være lik hunnen hos siland, men skilles fra den på et tydelig skarpt skille mellom den brune fargen på hodet og den lyst grå halsen. På nært hold sees også den hvite strupen hos laksand.

Hønefoss har et yrende fugleliv og i lokalavisa kan man lese at de hvalfarter fra andre kommuner for å få oppleve dette yrendefuglelivet.

Det var ivrig fjærstell når jeg så på dem der de fløyt rundt på elva. Tidligere hadde de dykket og da var de borte veldig lenge før de dukket opp igjen ett godt stykke bortenfor.

Kvinanda er utbredt i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Den hekker i det meste av Norge, sørpå mest i høyere strøk og sjelden på Vestlandet. Arten er delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs norskekysten. Den er tilbake tidlig på våren, så snart isen slipper langs land ved hekkelokaliteten.

Fjærstellet er veldig viktig for fuglene for at de skal holde seg tørre og varme inn på kroppen

Da jeg kom fram til Glatvedt brygge  så hadde det samlet seg en helt haug med svaner, for ikke å snakke om alle endene som var der. Men det er jo ikke noe rart, for det er ikke lite brød disse blir foret med iløpet av et døgn.

De er litt forskjellige i aldersutviklingen, for noen av ungene hadde fått forholdsvis hvit fjærdrakt, men nebbet er fortsatt grått.

Det er vel ikke så mye å skrive om hver enkelt, fuglene er vel egentlig bare å nyte. Jeg tok mange bilder, så dette er bare et lite utvalg.

Det er ikke så gøy å ta bilder når fuglene formelig står i kø for oppmerksomhet. Jeg skal ta meg en tur til Østensjøvannet i Oslo når fugleungene er klekket i vår.