Nå som året nærmer seg slutten og jeg er litt sånn opphengt i statistikk så burde jeg kanskje vært litt mer iherdig med å få tettet slike kalenderhull med caching... men jeg får nok ikke fylt hele kalenderen i 2017 heller regner jeg med. Men når det popper inn en ny i nærheten, og jeg har et par sporbare i lomma som jeg skulle fått lagt fra meg snart. Ja da drar man på cachejakt og hundetur i en smekk.
Til en forandring fikk jeg med meg en nypublisering, men jeg er ingen iherdig FTF jakter så det ble med konstateringen av en ny cache. I dag hadde jeg tenkt meg en tur oppover til Sokna for å sette inn noen penger jeg fikk til jul. De varer lenger i banken enn i skapet hjemme, så om man sparer til noe så er det greiest å få de ute av syne. Geodogger trenger nye geoblogger å lese, så det ble parkering ved Breivannsdammen i dag.
Det ble ikke så lange turen, men de har ikke akkurat ligget mye rolige tidligere i jula, så det fikk holde i dag. Vel framme ved jernbanen så var det fram med GPS for å lokalisere retningen boksen skulle befinne seg. Det ble bushing i kjent cachestil og loggen signert som nr 2.
Flott beskrivelse i cachebeskrivelsen av et sted jeg hadde store planer om å kjøpe og flytte til når jeg var veldig ung. Nå ligger det jo slett ikke så avsides som tidligere, nå som den nye riksveien har kommet.
Tidligere var det et levende «bygdesenter» på Rallerud med jernbanestasjon og like ved den lå det en butikk. Bygda var ganske godt befolket og det var skole på Havikskogen og på Volden i Brekkebygda. 27. november 1909 var det høytidelig åpning av Bergensbanen på Sokna stasjon. Det ble en ny tid for bygda. Veme, Sokna og fra Rallerud stasjoner ble viktige sentrum i dalen. Ekspedisjonsbygningen på Rallerud ble oppført i 1914 etter tegninger av arkitekt Harald Kaas, som også tegnet flere andre ekspedisjonsbygninger på Bergensbanen.
Rallerud ble åpnet som et stoppested betjent kun for reisende og gods den 23. april 1914. I januar 1943 fikk den deretter ny status som stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods.
Toget var det enste offentlige transportmiddel ut og inn av bygdene. Alle butikkene i dalen fikk fra da av varene sine med toget. Med toget ble varer sendt, og hit ankom det griser, kuer, hester og sauer.
«Loppa», en liten motorvogn, gikk flere ganger om dagen mellom Rallerud og Hønefoss. Det ble etter hvert en rekke ubetjente stoppesteder mellom Hønefoss og Haverstingen. Det gikk fra nå av an å bo i Soknedalen og arbeide eller gå på skole i Hønefoss. Stoppestedene mellom Rallerud og Sokna var Langvassoset, Juvet, Grindebakken og Krogsrud. Fra Rallerud og vestover var stoppestedene Hansonplassen og Haversting før Ørgenvika. Det var to jernbanespor på Rallerud i tillegg til eget godsspor til lasterampen som vi den dag i dag kan ane restene av. Før måtte lege hentes med hest i Hønefoss, nå var det bare å stille med trille på stasjonen. Hastet det med å få jordmora på plass, kunne hun hentes med dresin fra hjemmet sitt på Skraperud eller Evjua.
Butikken lå like ved stasjonen, både den og stasjonen ble møteplasser. Ungene likte å følge med på tog som kom og gikk, og voksne møttes særlig søndagene sommerstid for å slå av en prat. Det var også en del som tok toget til gudstjenestene i kirken på Sokna. Rallerud ble på ny omklassifisert i slutten av mai 1962 til holdeplass, og mistet deretter persontrafikken i mai 1982. Rallerud ble offisielt nedlagt som stoppested den 3. juni 1984. Bygningen på Rallerud brant i 1985 etter å ha stått delvis tom.
Ingenting spiselig denne gangen heller kan Tessy slå fast.
