Iungsdalen til Iungsdalshytta del 2

 

Gutta var klare for å sjekke ut hele området. Si i fra om noen nærmet seg. Det kom et par stykker bort for å kose med hundene, og det satte de stor pris på. Det var litt tid å vente før de kom ut med maten på Iungsdalhytta.

Kvigene gikk og beita rundt hytta ned mot vannkanten.

Skikkelig seteridyll med andre ord.

De har overnattingsmuligheter på Iungsdalhytta. 

Det var ikke langt opp til nærmeste snøflekk.

Ulempen med denne turen var at vi måtte gå samme stien tilbake til bilen igjen. Men vi hadde ikke snudd oss særlig for å se oss rundt, for det var forholdsvis mye stein å se etter i stien. Så da fikk vi sett utsikten tilbake også.

Når man blogger er dokumentasjon viktig, da er innleggene litt morsommere, enn om man bare skriver hva man opplever. Et bilde sier mer enn 1000 ord veit du.

Vi satte oss ned en liten stund på toppen av fossen, slik at en skoleklasse kunne passere oss. De hadde oppsamling på Iungsdalhytta når vi satt der, men trodde ikke de skulle gå tilbake så raskt. Men det var greit at de kunne passere uten at vi var i stien.

Gruppebilde er en kjekk aktivitet for å fordrive tiden med så lenge. Tassen, Tølle, Findus, Hailey og Bella poserer villig.

Jentene mine poserer gjerne i elvekanten også. 

Når alle hadde passert så kunne vi vende nesa mot bilen igjen.

Det var ikke så enkelt å holde noe samtale gående når det var slike vannmasser som buldret nedover fjellsiden.

Kose oss på tur er vi flinke til om ikke annet.

Bading ble nevnt mer enn en gang på turen, men det ble ikke badet de dagene.

Utsikten er like fin på vei tilbake. Hele området har flott natur.

De samme sauene sto og ventet på oss. Klart de hadde jo området mellom to grinder, så da hadde de fått et begrenset område allerede. Kanskje de var startet opp med sankingen allerede?

Jammen er lamungene blitt store iløpet av sommeren.

Sauene gikk høyt oppe i fjellsiden når de spiste.

Hailey ligger stort sett i tet når vi er på tur.

Ikke bare koser vi oss på tur, vi nyter utsikten også. Fjell og vann er vel en av de beste utsiktene jeg kan tenke meg.

Det var nok av steder med bekker og pytter som hundene kunne slukke tørsten i, men det er ingenting som slår bading mener Bella.

Vi kunne badet, vannet var ikke helt iskaldt.

Det var like mye blåklokker her som vi så rundt Bergsjø dagen før.

En siste stopp før bilen for å nyte bølgeskvulp og solas siste stråler.

Takk for fantastiske dager i fjellet jenter.

Iungsdalen til Iungsdalshytta del 1

Tirsdagen opprant med mange varmegrader og solskinn. Kvelden før hadde vi blitt enige om å dra til Tovika, for å gå innover Iungsdalen. Tove og Inger Synøve var veldig opptatt av å få seg rømmegrøt. Jeg er ikke fult så gira på hverken graut eller supper, så jeg regnet med at de hadde ett eller annet annet å få kjøpt seg. Men for å være sikker så tok jeg med litt niste.

Vi parkerte i Tovika og labbet innover langs vannkanten til Iungsdalshytta. Den ligger nord for Hallingskarvet, der Iungsdalen og Fødalen møtes. Her er du midt mellom Jotunheimen og Hardangervidda og kan ta varierte turer til nuter, skarv og gjennom flotte daler. Terrenget minnet mye om Raggsteindalen, der jeg, Hailey og Bella var på tur i fjor sommer.

I Tovika var det ei stor parkering med do og greier. Starten på turen gikk på grusvei et lite stykke, før stien svingte ned mot vannet. 

Det var bare å vrenge av seg genseren og gå i kortermet. Det var vindstille og sola steika. Nok en dag å nyte. Selv om denne ikke gikk på fjellet, men innover i dalen. 

Allerede innenfor grinda møtte vi på sauer, og vi skulle få følge av sauer mer eller mindre hele veien inn til Iungsdalshytta en times tid innover.

Vi hadde vel mer eller mindre snakket om bading, men det ble ikke noe av. Selv om vi ble svette og været var varmt, så hadde vi ikke tatt med reine klær eller badetøy. Liten vits i å bade for å ta på seg våte svette klær igjen.

Vi tok av grusveien ned på en litt dårligere vei, før det til slutt ble en sti. Stien viste seg å være ganske steinete og med en del kline til tider. Alle steinene gjorde at en var avhengig av å se mye ned for ikke å snuble eller tråkke litt for kjært.

Det var ganske så vått i stien til tider. Stien var godt merket med tydelige røde T'er, da Iungsdalshytta er en DNT hytte.

Den blå himmelen holdt seg så si hele dagen.

Vindstille vann gjorde at de få skyene som var fikk speile seg i vannflata.

Greit å være først i rekka når man skal ta bilder, da blir det ikke så mange rumpebilder av de andre.

Sjelden noe tvil om hvor stiene går når det er turistforeningen som har satt opp skiltingen.

Det er litt spennende å gå tur i ukjent terreng, man vet ikke hva som skjuler seg bak neste sving.

Her er geiteramsen avblomstret og vel så det, til fjells er den som starten på sommeren. Men det går nok ikke mange ukene i fjellet før det kommer frostnetter.

Det var et langt stykke med klopper. Det virket ikke særlig vått utenfor, men myrer kan være litt lumske sånn.

Reineste motivet til et maleri av Tidemand og Gude det her.

"Takk for at du let at grinde"

Disse sauene ledet ann fra den ene grinda til den neste.

Mens flesteparten sto bare å ventet mens vi passerte.

Bella ser på sauene når vi passerer, men er ikke spesielt interessert.

Etter hvert som vi nærmet oss Iungsdalshytta som ligger innerst i vannet, begynte det å komme skyer også.

Det er stemningsfullt i fjellet med bjeller og sauer som koser seg, lamunger som hopper og spretter.

Iungsdalshytta

For å komme dit måtte vi krysse elva.

Godt det var bru over elva så vi slapp å vasse, det hadde ikke vært det enkleste å gjøre denne dagen.

Siden jeg ikke hadde vært der tidligere, vet jeg ikke hvor stor denne elva egentlig er sånn vanligvis.

Innen vi kom bort til Iungsdalshytta var sola så si borte, skyene sto i kø.

Vi slo oss ned ved nærmeste bord og gikk inn for å bestille mat for lunsj. Damene kjøpte seg rømmegraut og jeg endte opp med karbonadesmørbrød.