Jeg har nå laget plan for dette året her med sol opp og nedganger, samt månebilder så da er det bare å knipse løs. Sola ned i havet var planen på torsdag, men sola var ikke helt enig med meg gitt. Så det ble solnedgang på land isteden.
Siden Kenneth har ferie denne uka, så lurte jeg på om han ville være med meg på solnedgangstur. Joda han ville slå ihjel noen timer med mamman sin han. Solnedgangen ble nøye sjekket på nettet før avstand ble plottet inn og jeg kunne planlegge avreisetidspunkt for fototuren.
Det ble middag på brygga i Tønsberg før vi satte kursen utover odden til vi kom til parkeringsplassen på Verdens Ende. Så tok vi beina fatt og la i vei utover i havgapet.
Vi fant veldig raskt ut at sola ikke kom til å gå ned i noe hav. Den kom rett og slett til å gå ned på den smale stripa med land som var bak oss når vi gikk utover svabergene. Det var litt nedtur, men en får ta litt nøyere planlegging på neste solnedgangstur isteden.
Solnedgang er nå ganske lekkert uansett det da, når det er litt skyer på himmelen så den har noe å bryte lysstrålene mot.
Men når man først har reist et par timer med bil så får man gjøre det beste ut av det som er. Det er alltid trivelig å dra på tur med Kenneth, så når stedet en drar til er pent i tillegg så må det bli en bra opplevelse.
Kenneth er heller ikke helt vrang å få til å stille opp på bilder heller, så da er det bare å knipse i vei.
Den barske sønnen min er forøvrig ledig på markedet, så det er bare å slå seg løs jenter!
Til tross for at det var veldig liten sannsynlighet for å gå seg bort så var det bygget varder. Vardene var også ganske sentrert på et område, så det var vel helst stablingen som var poenget.
Siden vi skulle helt ytterst på holmen for å kanskje kunne så noen fine omgivelser til sola, så var det bare å klatre i vei. Det er ikke bare flate svaberg så langt øye kan se nei. Det var til tider ganske uframkommelig egentlig.
Mengder med maneter var det også, for det meste glassmaneter, men noen brennmaneter stakk seg fram.
Verdens Ende er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Færder kommune i Vestfold og Telemark fylke, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden og i sør ligger Skagerrak. Fra svabergene på Verdens ende er det utsikt mot havet og den ytterste delen av skjærgården i Vestfold med Færder fyr som det mest markante landemerke ytterst i Oslofjorden. Stedet ble etablert som et utfartssted på 1930-tallet.
Solnedgangen nærmet seg og vi måtte bare konstatere at vi ikke kom rundt den odden der for å se sola.
I motsetning til meg, så hopper sønnen min når noen sier hopp...
Her ser du hvor mye innstillinger på kamera har å si når du skal ta bilder, riktig utsnitt og ikke minst hvor du plasserer fokuset.
Det er detaljene som skiller knallbra fra perfekt.
Her steiker det nok godt om en ligger og soler seg på dagtid. Må nok være nøye med solfaktoren da.
På vei hjem så traff vi ikke samme stedet som når vi gikk utover, så vi endte opp ved et hyttefelt og sneik oss gjennom en urskog før vi kunne gå gjennom stallområdet for å finne parkeringen.
Vurderer litt om jeg skal forstørre noen av solnedgangsbildne, men tenkte kanskje jeg skulle vente til høsten så jeg kunne se på alle solnedgangsbildne jeg får tatt i sommer. Jeg har jo bare såvidt startet,
Jeg fikk ikke lurt han til å posere her, men han slo fast at han ikke skulle bli noen influenser... men jeg sa at jeg hadde jo forholdsvis mange bilder av han etter kvelden, så jeg kunne fikse det for han jeg... Må nok på tur en gang til før det går i boks.
En ble litt tørst av å vase rundt der ute, men vi rakk ikke Kiwi butikken på Tjøme med fem minutter. Mange av bensinstasjonene var heller ikke åpne etter klokka 23 om kvelden, men nærmere Tønsberg hadde de en døgnåpen stasjon som fristet med både brus og sjokolade. Man må jo nyte litt når en først er på tur.
Friluftsområde med storslagen utsikt mot Skagerrak og flotte bade- og fiskemuligheter fra svaberg og holmer.
I havgapet ligger Færder Fyr, et ikon som markerer innseilingen til Oslofjorden. Fyret er et viden kjent navigasjonsmerke for både små og store båter siden 1697 på øya Store Færder, og fra 1857 på den lille øya Tristein. Hele fyrstasjonen ble fredet i 1997. Bygningen som er kystled kalles for Signalboligen og er den sydligste boligen. Øya er ikke stor, men grønne flekker her og der og vakre blomster som har funnet sin plass. Nyt soloppgang og solnedgang og bølgeskvulp og senk skuldrene. Færder Fyrs Venner har driftsansvaret for kystledhytta, og vil ha vertskap i sommersesongen.
Kenneth knipset noen bilder han også, så eplet faller ikke langt fra stammen.
Jeg fant to lykkeklør og det gjorde Kenneth også. Han fant to store, mens jeg hadde hevdet at det var lykkeklør og han skulle til å legge de igjen. Men utrolig hva litt overtro får til, så vi kastet dem over skuldra med øynene lukket når vi kom til en forholdsvis stor pytt. Han kastet begge sine og ønsket seg noe, mens jeg kastet bare den største. Den minste tok jeg med meg hjem. Så gjenstår det bare å se om ønsket går i oppfyllelse. Det var litt rart at min sank ned på bunnen, mens begge Kenneth sine fløyt fortsatt lenge etterpå.
Verdens Ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullesten hentet fra Tjømes strender.
Vippefyret er en kopi, bygget i 1932. I juni 2015 ble den gamle funkisrestauranten som lå på Verdens Ende revet, og erstattet med et nytt bygg. Her åpnet Færder nasjonalparksenter juni 2015. Senteret huser nasjonalparksenter med utstilling, restaurant og kontorer for nasjonalparkforvaltningen. 2.etg. er bygd som en rotunde i glass, med 360 graders utsikt og utstillingsareal.
Den store moloen som forbinder "fastlandet" med alle holmene og skjærene på utstiden, gjør at det også finnes en trygg småbåthavn på Verdens Ende. Og du må ikke tro at du bare kan komme til Verdens Ende når det er pent vær. Ta en tur når sjøen går hvit på utsiden, når bølgene slår over holmer og skjær, og Færder fyr og dets lysglimt vil gjøre besøket til en opplevelse.
Det er ypperlige badeforhold fra svaberg og holmer, spesielt for barn, med en egen barnevennlig badeplass. Det er også badeplattform beregnet for bevegelseshemmede. Det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd sammen med en restaurant som turistattraksjoner på stedet i 1934, få år etter at Vrengen bru åpnet for trafikk i 1932. Det fantes også et saltvannsakvarium med fisker og sel. Det ble drevet fra 1935 til 1974. Grunnmuren er nå grillplass.
Like øst for Verdens ende ligger det tidigere Grepan kystpensjonat som åpnet i 1919. Moloanlegget i Grepanbukta på Verdens ende ble påbegynt i 1950. Verdens Ende ligger i Færder nasjonalpark, som er et av landets aller viktigste områder for kyrstnært friluftsliv. Nasjonalparken omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør.
Landskapet i nasjonalparken er særegent og rikt på geologiske formasjoner som rundsva, svaberg, sigbrudd, jettegryter og andre former. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl i nasjonalparken, og nasjonalparken har en svært mangfoldig flora og fauna. Her lever planter og insekter som knapt finnes andre steder. Området i nasjonalparken er populært brukt til båtturer, padling, vannsport, fotturer, fiske og bading.
Færder nasjonalpark er lett tilgjengelig både med båt, bil og kollektivtransport. På Verdens ende kan man kjøre privatbil helt ut til grensen for nasjonalparken, det gjør at Færder nasjonalpark kan oppleves av alle.
Nyt sommeren og følg med for flere fototurer.
