Går ihop

Jeg møtte Kjersti ved gamle meieriet og vi la i vei ned til byen. Det er trivelig å klare nesten hele turen mens det er lyst. Det var ikke før på slutten det var mørkt. Turgåing når det er blåtimen er nydelig uansett hvor man er.

Gåing er genialt enkelt. Du kan gjøre det hvor som helst og når som helst. En gåtur gir overskudd og velvære, noe som gir økt motivasjon til å gi kroppen sunne måltider. Vi får også bedre selvkontroll etter aktivitet, det vil si bedre kapasitet til å stå imot fristelser og ta fornuftige spisevalg. Gode gåvaner er en av de beste gavene du kan gi deg selv når du ønsker god helse, mentalt overskudd og varig lavere vekt. Du trenger verken avansert utstyr eller spesielle lokaler. Og du kan kombinere gåing med andre aktiviteter. 

En liten runde i fengselshagen og det obligatoriske bildet oppe på krakken. Det varierer litt på hvilken av krakkene vi velger. Frida ser litt engstelig ut. Kanskje ikke så rart med slike lømler bak seg.

For noen treningsformer, som styrkeøvelser eller yoga, må du lære deg å trene riktig. Det er ikke nødvendig når du går, for det kan du jo allerede. Når du er ute og går, skilles det ut signalstoffer i hjernen som gjør at du føler deg gladere, tenker klarere og lærer raskere. Du blir mer kreativ og får større kapasitet til å planlegge, ta bevisste valg og bruke selvkontroll. Å gå en tur er faktisk noe av det beste du kan gjøre for hjernen din! 

I det du reiser deg opp og går sakte bortover, blir forbrenningen tre ganger høyere. Skrur du opp farten til rask gange, bruker du 5-6 ganger så mange kalorier som i hvile. Tenk over hvilke fordeler det kan gi deg, lag en plan for når og hvor du kan gå litt ekstra, og gled deg til å høste alle de vidunderlige gevinstene, både i dag og i fremtiden. Å bli en person med gode gåvaner er en av de beste gavene du kan gi deg selv.

Når man beveger seg litt opp i høyden, ja da følger det litt utsikt med i samme slengen. Ser du toget som passerer midt i bildet?

Her har vi praktisk talt hele byen for våre føtter.

Gjennom tunellen var det mye ekko og ingen sikt siden den svinger hele tiden. God sosialisering for hundene. Takk for turen Kjersti!

Ingen vet hva dagen bringer

 

Noen dager blir ikke som vi hadde tenkt eller trodd. Nei ingen vet hva dagen bringer sier man. Men har du lagt merke til når vi oftest sier det? Det er når noe trist og uventet skjer. Kanskje spesielt dødsfall. I fjor var det mange som døde i løpet av året.   Det føles mange ut når media slår opp stort om kjendiser i både utland og innland har gått bort. Prosentvis er de kanskje ikke så mange, men det går vel ikke en uke forbi uten at det er en som er mer eller mindre kjent som har gått bort.

Hadde det ikke vært bedre om man brukte dette uttrykket i positiv forstand? Om man kunne få en dag som var full av positive overraskelser og ikke bare noe som er vondt og vanskelig? Det gjelder å ikke vente med å gjøre det man har tenkt. Én dag er det for sent. Man vet aldri hva dagen kan bringe av gode eller triste hendelser. Den kan starte fint, men ikke før man tar kveld vet man hvordan den faktisk ble.

Jeg vet, eller aller mest sannsynlig vet jeg hva dagen min bringer i hovedtrekk. Jeg er særdeles lite begeistret for overraskelser, hverken den ene eller den andre veien. Jeg kan være impulsiv og ta ting som det kommer, men overraskelser har jeg lite til overs for. De dagene som blir helt annerledes enn jeg forventet fra jeg står opp til jeg legger meg tror jeg ikke jeg har vært borti.

Jeg har inntrykk av at man ofte utsetter ting, fordi det ikke passer å gjøre det akkurat når man tenker på det, og så flyr tiden. Plutselig har det gått mange uker uten at noe av det man tenkte å gjøre har blitt gjort. Du tenker at du skal gjøre det snart, til helga kanskje. Det du ikke tenker på er at én dag kan det være for sent. Noen ganger er det faktisk ikke tanken som teller. Man må sette ut i live det man ønsker å gjøre, ellers har den gode tanken ingen verdi.

Det samme gjelder når vi møter noen. Hvor flinke er vi til å stoppe og slå av et par ord med bekjente. Hilse når en møter folk. Møter man folk på tur så hilser man om man kjenner dem eller ei. Det er liksom slikt man gjør i skauen eller på fjellet. Slikt man ikke gjør i byen. Nei der hilser man knapt på de man vet hvem er. Noen gjør seg til og med det bryderiet med å krysse gata, eller stupe i bunnen av ei tilbudskorg for å slippe å hilse. De signaliserer tydelig at de ikke vil ha noen samtale.

En dag kan det være for seint, da er det heller det du ikke gjorde som plager deg, enn det du gjorde. Folk angrer mest på ting de ikke gjorde i livet, ting de ikke sa. Om man har gjort noe dumt så blekner det over tid, det blir ikke fult så flaut etter en stund, folk glemmer og ting glir over. 

Hva vil du bli husket for når den tid kommer? Tror du venner og bekjente vil huske deg for det du helst vil bli husket for, eller vil du stå igjen som et minne som ikke er så godt minne som du skulle ønske?  Du kan styre mye selv, alt blir ikke som du har tenkt kanskje, men i det store og hele så blir livet ditt i hovedtrekk slik du har villet leve det. Du kan ikke skylde på alle andre at du har fått et helt annet liv enn du har villet. Vi har alle vårt eget ansvar for hvor vi har fokuset i livet. 

Nå er det nytt år og vi har et gammelt å se tilbake på. La 2024 bli et år der du har fokus på hvordan du vil at ditt liv skal være, la 2024 bli et år hvor du gjør noe ut av livet ditt, lag deg minner som er gode, ikke bare for deg, men for andre også.

Blås i hva andre tror og mener om deg. Lev ditt liv som du vil, ikke lev som du tror at andre vil at du skal leve. Jeg vet hva jeg vil bruke de neste månedene på, jeg vet hvor jeg vil legge ned min energi, jeg vet hva jeg ikke vil, ikke minst. Jeg vet hvor jeg vil ha mitt fokus og hva jeg vil bruke min tid på.

Finn deg ditt eget glødene mål i det fjerne som du jobber mot. 

Jeg skal sette opp min liste som jeg skal ha krysset av før neste nyttårsaften. Hvor mange punkter har lista di?

Ta en kort statusoppdatering på livet ditt hver gang det er fullmåne. Er du der du vil i livet ditt? Har du oppnådd det du vil? Hva er neste mål før neste fullmåne? Kom du ikke helt i havn så du fortsatt har samme målet som du hadde til denne fullmånen?

Det er aldri for seint å gjøre noe...

En lørdag før jul

 

En lørdag før jul var vi tidlig på tur. Det er noe spesielt med blåtimen, særlig den om ettermiddagen. Men man skal ikke kimse av blåtimen på formiddagen heller. Det er ikke så mange timene med skikkelig dagslys for tiden, så da må man bruke den tiden man har til rådighet.

Det var meldt mildvær, så da tenkte jeg at jeg fikk dokumentere vinterstemningen mens den var der. Jeg tror ikke at det kommer til å bli så veldig mildt her. Men kanskje snøen raser av buskene, da blir det ikke så stemningsfylt egentlig.

Jeg valgte runden om hengebrua for jeg tenkte å sjekke hvor mye det var strødd på veien. Man må benytte en hver sjanse for en sparktur mens man kan. Jeg hadde nemlig lovet Pink en liten trimtur før jul. Hun elsker å løpe, det gjør ikke mine. De trives med gåturer.

De er ivrigere på strøinga på siden hos meg, enn de er på andre siden. Sånn har det vært i alle år. Det har nok med hvem som har ansvaret for veien. Hos meg er det fylke, på andre siden er det kommunal vei.

Et blikk over elva til der jeg bor, så ser en at mildværet holder seg i høyden. Håper det fortsetter sånn. Jeg går for snø på skauen.

Toget til Bergen tutet forbi, kanskje det var fylt av studenter som skulle hjem til jul?

Sånne bilder får meg til å tenke på en gammel julefilm som Patran alltid så når hun var mindre. Polarekspressen. Den handler om en liten gutt som har begynt å tvile på om julenissen finnes. Seint på julekvelden stopper et mystisk tog utenfor huset hans. Om du vil se ligger filmen på Viaplay.

Himmelen varierte mye iløpet av runden vi gikk. Det er fascinerende å følge med på himmelen når sola skjuler seg bak skyene.

Etter hvert som vi kom lenger utover mot Veme så ble det kaldere. En stund beit det litt i kinna og nesetippen ble iskald. 

Blåtimen holdt seg liksom hele dagen forrige lørdag. Det ble liksom ikke skikkelig lyst.

Mildværet krabbet nedover Holleia, og innen kvelden kom var varmegradene kommet ned til meg også.

Jeg gikk over hengebrua med god samvittighet uten å måke snøen. Det var ikke mange centimeterne som lå der, og med det kommende værskiftet som var meldt regnet jeg med at all den snøen ville forsvinne iløpet av natta.

Onkel ola oppdaget oss raskt når vi kom opp bakken.

Bella sjekker ut, men jeg var litt usikker på om det var strøm i gjerdet eller ei.

Vi møtte ikke en sjel på runden, så da skjønte jeg at det var en eller annen form for sport på tv'n. Rart det der, men slår aldri feil.

Heldig med nabolaget mitt vil jeg si. Stille og fredelig for en tur sommer som vinter.

Det var strødd endel langs veien, så jeg fant ut at sparketuren med Pink på ettermiddagen måtte gå på andre siden av elva.

Istappene hadde vokst siden sist vi gikk forbi.

Etter en times tid nærmet vi oss hjemme igjen

Når vi hadde kommet hjem satte jeg inn hundene og dro for å hente Pink. Hun tok helt av når hun skjønte at hun skulle få være med meg på tur.

Håper jeg rekker flere sparketurer med henne før det bli bare veier og vår i luften.

Endring av planer

 

Når man kjenner at det er litt nustrint når man står opp av senga på morgenen. Når man lukker vinduet og tenker at det er lurt å tenne i ovnen før man gjør noe annet. Det er da man skjønner at dagens plan om skitur med Pink, trolig bør skrinlegges helt, ikke bare forskyves. Bildet ble ikke tatt når jeg sto opp, nei jeg står ikke opp når det er mørkt når jeg har fri fra jobb. 

I går var det spådd knallsol, så da tok jeg med meg fotoapparatet på jobb. Tenkte å dra på Røsholmstranda etter jobb, for å ta bilder av solnedgangen. Den planen ble gjennomført, men på vei hjem etterpå var det en helt utrolig flott rosapurpurfarget himmel. Det ble noen stopp på veien hjem for å knipse litt også. 

Bildene av solnedgangen får komme en annen dag, de ble utrolig flotte forresten. I dag blir det stemningsbilder fra turen hjem. Det er litt trøstesløst å kaste bort en så flott dag innendørs. Sitte inne å se på en knall blå himmel og sola som skinner på snødekte trær. Skulle jeg ut en tur, så måtte jeg ta en tur på andre siden av elva, der skinner sola i det minste. Her går det fort et par uker til før sola skinner. Men når den først kommer, da blir det skikkelig vårfølelse med en gang.

Det er kommet forholdsvis mye snø, så det nærmer seg en meter. Med litt mildvær som er spådd så søkker den nok litt sammen, men jammen er det mye avlikevel. Jeg liker vinteren godt, jeg liker mye snø og alt som vinteren fører med seg. Men akkurat noe kaldere enn en 10-12 kuldegrader trenger jeg ikke. Da er det ikke så fristende å finne på noe ute. 

I morgen er jeg bedt med Kenneth, Ingrid og Dua mi til Oslo for en museumsrunde, så da blir det en runde utenfor døra i det minste. På mandag er det spådd mildere og på onsdag er det varmegrader. O du store værgud, hva med litt jevnere fordeling av disse gradene... er det for mye forlangt?

Etter noen ganger i vinduet i dag for å se på sola og det fine landskapet så ble det litt opp psyking og jammen ble det en liten tur på andre sia med Hailey og Bella. Det var kaldt ned til brua og et stykke fram til vi kom til sola. Men der var det sikkert ikke mer enn 12-14 kuldegrader. Nesten sommer med andre ord.

Det er mye fint lys på vinteren, mykere og med mange flere nyanser. Sommerlyset er mye hardere og skarpere. Egentlig skulle man vært mye mer ute med kamera enn det jeg er. Særlig i overgangene mellom natt og dag. Den timen der døgnet skifter er magisk.

De magiske minuttene før det blir for mørk å ta bilder uten noe tiltak. 

Det beste med å være ute når det er litt kaldt, det er å komme inn igjen til vedovnen. Bære med seg et fange ved eller to inn før en kler av seg og står litt ved ovnen for å bli god og varm igjen. Særlig hundene legger seg ved ovnen et kvarters tid for å kose seg da. Kattene er ikke ute mange minuttene av gangen. Jeg tror ikke de smyger seg av verandaen omtrent, til tross for at hundene har tråkket seg god sti ned til gårdsplassen.

Det er vel bare Oliver som sniker seg en halvtimes tid ut i uthuset for å se om musene er litt aktive på matsanking, til tross for kulda.

Rundt om på sosiale medier har jeg sett at det er overraskende mange som klager på 2023 allerede, de vil hoppe til 2024 allerede. Januar er bare så vidt halvveis også vil de skippe de neste 11 månedene også. Nei, jeg vil nå ha med meg alle månedene, alle dagene og nyte resten av 2023. Jeg har en magefølelse på at 2023 blir et utrolig bra år. 

Eneste problemet jeg har nå er denne hummørsyke bilen. Den liker ikke kulda. Den har vært fin lenge nå, men på veien hjem i går når det begynte å dra seg til med kuldegrader. Da var det ikke full ytelse igjen. Godt det går mot varmere tider. 

Middagen i dag blir restepizza fra i går. Jeg skulle ha laget litt mer såpe og lotion også. Kanskje jeg får tid til det i kveld. Jeg må leite litt for å finne en egnet kjele til å smelte det sammen i. Jeg har igjen noen få såpestykker siden sist, men lotion er det tomt for. Patran plukket med seg siste rest når hun var hjemme sist. 

Etterhvert som det blir kvelden forsvinner det rosa skjæret. Det går over i blått, før natten senker seg helt svart. Det er ikke direkte fullmåne om natta nå.

Jeg kom hjem og ennå var det ikke helt mørkt. Det er lenge siden jeg har dratt fra jobb, vært ute på ett eller annet etterpå. Også er det fremdeles lyst når jeg kommer hjem. Jeg rekker nesten hele runden rundt hengebrua etter jobb, med Ingrid og dua før mørket senker seg. 

Fram mot sommersolverv, som i 2023 er 21. juni for den nordlige halvkulen, blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger per døgn. I tiden like etter vintersolverv øker mengden dagslys forsiktig men i mars, omkring vårjevndøgn får vi 5 minutter ekstra dagslys hver dag.