Herlig sted å starte fridagen på... tannlegekontoret!
Har en litt vittig tannlege og i dag utspant følgende samtale seg:
Host, hark og brekker meg med munnen full av tannlege ting, tårene renner og jeg reiser meg opp i stolen for kanskje å få puste igjen.
Tannlegen: Huff da, det er ikke meningen å ta livet av deg heller da... vent så skal jeg ta ut noen remedier.
Da jeg endelig har fått igjen pusten og tørket tårene ymter jeg frampå at det ikke er så mange som har dødd i tannlegestolen kanskje...?
Tannlegen: Nei, ikke i min stol i alle fall...
Jeg er avskåret fra videre samtale for remediene er atter tilbake i munnen min. Ikke er det enkelt å snakke med åpen munn heller. Tannlegen filosoferer videre, at i grunnen er det rart at det ikke er flere som dør i tannlegestolen, for det er jo en relativt høy stressfaktor, og det er mange mennesker med dårlig hjerte... Du verden som det hjalp på en med tannlege skrekk. Men jeg må jo innrømme at jeg er blitt betraktelig bedre med årene.
Tidligere kastet jeg innkallelsen og lot som jeg ikke hadde fått den i posten. Så gikk tannlegen "min" av med pensjon og jakten startet med å finne en arvtager. Mange hadde fulle lister og ville ikke ha meg som kunde. De sjekket sikkert tannlegekortet mitt og så at jeg aldri har hatt hull, ikke noen penger å hente tenkte dem så henne vil jeg ikke ha til å ta opp en plass på lista mi! I et ubevoktet øyeblikk så sa jeg ja til at pappa skulle spørre sin tannlege om han ville forbarme seg over hans datter. Jo da jeg skulle bare stikke innom en dag så skulle vi ordne det formelle. Eh det er jo det samme som at jeg ikke dukket opp. Så var pappa hos tannlegen igjen og da lurte tannlegen på hvorfor jeg ikke hadde dukket opp. Må jo ha elefanthukommelse denne tannlegen der. Huske ei som han ikke har møtt!
Pappa ordnet time, og da måtte jeg jo møte opp for pappa visste når jeg skulle dit... Må si jeg angret MYE på at jeg hadde latt han ordne opp i tannlege time til meg akkurat da. Første time unnagjort og innskrivingen i tannlegemanntallet var utført. Tannlegens kommentar når jeg skulle betale var, dette gikk vel greit? Var ikke slem med deg jeg? Neida, han var riktig så snill han...
Så dumpet det ned en inkallelse i posten i gjen. Jævlig å fort disse tannlegeårene går altså! Timen passet ikke, for i og med at jeg har fri fra jobben hver onsdag, må jeg ha slike timer på onsdager. Pliktoppfyllende på jobb serru! Jeg ringte kontordama og sa at timen ikke passet og at jeg ikke hadde med meg "boka" mi så jeg visste ikke når det kunne passe heller så jeg skulle ringe tilbake. Det gikk nok en stund, noen år kanskje, så var denna farmin hos tannlegen og lurte på om han hadde glemt å sende meg en time. Nei kontordama hadde nøye notert på kortet mitt at jeg skulle ringe tilbake for ny time. Da blir det ingen time sa pappa og tannlegen satte meg opp på time. Atter en gang var jeg der da mer eller mindre under tvang. Men etter vert som årene har gått så har jeg jo innsett at denne tannlegen ikke er så aller verst mann egentlig. Samme tørre humoren som meg og kommer med noen vittigheter jeg setter pris på.
Men jeg må innrømme at jeg ser fram til to år nå uten noen innkallelse i posten eller via pappa!
