Sofie og Bestemor på tokt

Solsikkene står strake langs riksveien oppover, og i går svingte jeg og Sofie innom for å plukke noen til Ingrid og Kenneth. Jeg og Sofie var nemlig på tokt, mens Kenneth og Ingrid var på foreldremøte i barnehagen.

Stolt lita jente med fanget fult av solsikker. 

Jeg og Sofie koser oss og finner på litt forskjellig. Det er litt gøy når jeg kommer på besøk dit, både Pink og Sofie kommer stormende og viser stor glede over at jeg er der. I dag dro vi først for å plukke solsikker, for jeg hadde med meg kamera. 

Etterpå dro vi til Jomfruøya ved Torevannet for at Pink skulle få løpe litt også. 

Det virket som Sofie storkoste seg der også. Når vi sto på parkeringa møtte vi Hilde, hun var ute på kveldsturen sin. Så slo hun følge med oss bortover stien et stykke.

Det viste seg at det var i overkant mye skyer til å få en skikkelig solnedgang. 

Vi får forhåpentligvis mange flere solnedganger sammen.

Sofie satte pris på alle konglene og plukket de med seg like raskt som de ble for mange og trillet ned igjen.

Huldra i solnedgang.

Fisken vaka javnt hele tiden, men de var ikke store.

Når det blir litt mer forståelig som kommer ut av denne her, da tenker jeg det blir tjaldring så sant hun er våken.

Pink hoppet og spratt litt rundt, fant seg både pinner og kongler hun også. Etterhvert fikk Hilde hjemover igjen, men vi satt nå litt til vi da.

Pink er overlykkelig over å få bli med, det er trivelig å ha med de på tur som bare venter på mer.

Før vi gikk tilbake til bilen så ble det litt fotografering. Hun er reine modellen, for hun byr jo ikke reint lite på seg sjøl.

Spille på slurva er det som det går i for det meste de siste dagene.

Sjarmtrollet til bestemor

Smilet og latteren sitter løst når hun er i nærheten. 

Det er ei som ikke er redd for å by på seg sjøl i alle fall.

Blir nok flere fotoshooter med denne før snøen kommer.

Det er røtter der og det gir litt hindringer i veien for sånne små.

Hva Pink holder på med er alltid spennende og må sjekkes ut.

Noen ganger er det noen labber som må flyttes på så en kan komme fram dit en har tenkt seg.

Det virket ikke som noen av dem var klare for å gå tilbake til bilen ennå.

Høstfargene begynner å komme selv om det har vært dårlig med kaldt vær. 

Høsten er min favoritt tid så sant det ikke regner.

Høsten nytes og planene er fremdeles mange. Til helga skal jeg vært barnepike og jeg har planer om å få til en fjelltur i tillegg. 

Det er noe man trenger

«Det rare paradokset er at når jeg aksepterer meg selv som jeg er, da kan jeg forandre meg.»

Maslows behovspyramide er vel noe alle vet hva innebærer. Hva hver og en legger i begrepet varierer noe regner jeg med. Våre handlinger er født ut av motivasjon rettet mot målet om å møte spesielle behov. Med andre ord ordner vi våre egne behov i henhold til deres innflytelse på vårt eget velvære. Alle fortjener å bli den personen vi drømmer om å være.

Abraham Maslow ble født i 1908 i New York, USA, og var den eldste i en søskenflokk på syv. Foreldrene var jødiske og hadde rømt fra forfølgelsen i Russland, og selv om de var fattige la de stor vekt på utdanning. Maslow opplevde mye trakassering under oppveksten, han var erklært mentalt ustabil i barndommen, og tilbragte mye tid alene med bøker.

Senere prøvde han seg på ulike universiteter og studier før han endte opp på universitetet i Wisconsin der han studerte psykologi. Da han var ferdig begynte han med forskning og han skrev flere tekster og hypoteser. Det var først etter utbruddet av andre verdenskrig at han begynte med sine teorier om behovspyramiden, mental helse og selvrealisering.

Maslows behovspyramide er en figur som beskriver hvordan et menneskes behov bygger seg opp fra det mest grunnleggende til mer avanserte behov. Vårt forbrukersamfunn har generert dype kulturelle endringer. Disse kulturelle endringene har modifisert innholdet, betingelsene og konseptene av menneskets naturlige ønsker. Nå til dags, i motsetning til Maslows hierarki av menneskelige behov, virker det som alt vi bryr oss om, er å samle så mange materielle varer og tjenester som mulig, uansett hvor nyttige de er. Samtidig har de mer eksistensielle delene av Maslows hierarki mistet sin validitet. Det virker som om vi har mistet våre verdier, sånn som de pleide å være.

Fysiologiske behov: Dette er de mest grunnleggende behov for å overleve, som vann, mat, søvn, pusting osv.

Trygghetsbehov: Mindre grunnleggende behov som personlig trygghet, økonomisk sikkerhet, familiesikkerhet og trygghet i egen helse. Det er også et behov at de fysiologiske behovene er dekket i fremtiden.

Sosiale behov: Når både de fysiologiske behovene og sikkerhetsbehovene er oppfylt kommer behovene for tilhørighet. Eksempler kan være behov for familie, vennskap, sosialt liv og tilhørighet i samfunnet.

Anerkjennelse: Hvis alle de tidligere behovene oppfylt søker man etter selvtillit, selvsikkerhet , respekt og anerkjennelse for det man presterer.

Selvrealisering: Når alle behovene er på plass kan man begynne å søke etter de ultimate målene som er på et mer spirituelt nivå. Det siste behovet er å bli et bedre menneske og unngå fordommer, arroganse, og forbedre moral og kreativitet.

Maslow mente også at hvis noen av de fire første behovene ikke blir oppfylt i ung alder, kan dette påvirke personen både fysisk og psykisk senere i livet. De ulike behovene kan også overgå hverandre, for eksempel sosiale behov. Disse behovene kan i barndommen eller i familien være sterkere enn behovene for trygghet, for eksempel personer som går tilbake til en voldelig partner eller barn som forholder seg til mishandlende foreldre. De som ikke får en følelse av tilhørighet i sosiale kretser kan også oppleve depresjon, angst osv. 

Maslows skille mellom såkalte mangelbehov og vekstbehov. Mangelbehovene inkluderer de tre nederste nivåene; fysiske, trygghetsbehovene og de sosiale behovene. Vekstbehovene er de to øverste nivåene, anerkjennelse og selvrealisering. 

Forskjellen mellom de to er at mangelbehovene oppstår når den menneskelige organismen mangler noe og setter igang prosesser for å dekke de behovene. Ta for eksempel behovet for mat, der sulten fortsetter helt til man har spist og opprettet likevekt. Mangelbehovene er de sterkeste behovene og presser seg foran vekstbehovene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer mental helse som «en tilstand av totalt fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fraværet av sykdom». Psykologisk trivsel omfatter våre høyeste behov, og de refererer til hvordan vi dømmer vår kjærlighet på et globalt plan. Disse behovene er ikke nødvendigvis knyttet til å oppleve behagelige situasjoner eller å glede våre personlige ønsker. I stedet er det et sett med bredere dimensjoner.

Det finnes et spørsmål de fleste av oss stiller oss selv på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. «Hvorfor skjer dette med meg?»

Torevannet i skumring

Innimellom står været til humøret. Når man ikke gidder å kjøre så langt så ender en opp ved Torevannet en sein ettermiddag. Det er det som er så tragisk nå, ettermiddagene blir mørkere og mørkere. Det er ikke så lenge det er lyst lenger og når klokka nærmer seg åtte så begynner det å mørkne. Særlig om det er litt uttrykt for regnvær.

Jeg hadde lyst på smågodt og det er unnskyldning nok får å ta en liten sosialiseringstur med Bella. Sosialisering innebærer ikke alltid å treffe andre folk eller dyr. Noen ganger innebærer sosialisering å utforske nye områder. Eller gamle for å sjekke om det er noe nytt der. På Jomfruøya har det vært folk hver gang vi har vært i det siste, så nå ble det en ny opplevelse å være der aleine. Klart det er vel ikke så rart, det er ikke mye som minner om badetemperaturer og stor trang til å kjøle seg ned lenger.

Jeg endre opp med å kjøpe et par nye bøker også, jeg har jo tross alt lest ut de jeg hadde og noen nye jeg har bestilt i posten har blitt forsinket fra forlaget. Og nei jeg skal ikke ha meg e-bøker eller lydbøker. Jeg liker å ha noe å bla i, gjerne når jeg ligger i badekaret. Og med lydbøker så er det så mange gyselige stemmer, så det har jeg funnet ut at jeg ikke passer så godt til. Sakte leser dem også. 

Jeg hadde planer om å kjøpe med noen flasker smoodi så jeg hadde drikke om jeg skulle brå bestemme meg for fjellturer. Men de glemte jeg, så da må jeg vel ta en liten tur for å handle det i morgen. Kjekt med alle unnskyldninger en har for å innom butikken så en kan kjøpe litt smågodt. Ikke det at det blir tomt til i morgen tror jeg... for posen ble litt større enn den pleier i dag gitt.

“Jeg tror den viktigste livsoppgaven vi alle har fått, er å bli det beste av oss selv – uansett hvor vanskelig livet kan være.”

Jomfruøya

Sånne små valper er egentlig ganske flotte når de ligger til lading. Man slipper å følge med på eventuelle lekasjer, være obs på piraja angrep, sjekke hvor man tråkker eller se etter at det ikke er noen i klem om man skal lukke døra.

En dag etter jobb fant jeg ut at vi skulle ta en snartur til Jomfruøya for å sjekke badetemperaturen. God trening for Bella med småturer i bånd og oppleve noe nytt. Viktig med sosialisering av slike små, den jobben en gjør første året er så viktig og en får det aldri tilbake om man ikke gjør det skikkelig. Unoter er noe som fester seg utrolig raskt og de er nesten umulige å bli kvitt.

Da vi kom dit var det allerede noen som badet der, men det spilte ingen rolle for Bella. Hun tasset etter Ronja ut i vannet. Stoppet litt på kanten for å drikke litt, men skjønte raskt at her var det fritt fram for å stupe ut i vannet.

Angret bitte litt på den badeturen etterpå, for nå står hun med begge frambeina i vannskåla og graver ut vannet hjemme her. Nei ikke vannskåla ute, men den som står inne. Så nå er det basseng til tider i gangen. Men hun må jo være trygg i vann om jeg skal starte med litt vanntrening med henne.

Man kan ikke få i både pose og sekk, så litt må man ofre slik at den får en anvendelig hund seinere. Når en har valp må man planlegge for alt. Jeg er kjempeglad for at jeg har bestilt meg en slik blåsesak til å tørke pelsen med.

Hadde vi vært aleine der så hadde jeg sluppet henne. Så jeg får heller finne et mer egnet sted til neste badetur.

Her begynner hun å grave "hull" i vannet, noe som hun da fortsatte med hjemme. Hun er veldig ivrig på å bruke nesa si, så jeg må vel prøve henne på spor når hun blir litt eldre.

Hun var ikke særlig lysten på å komme opp av vannet igjen. Nei der trivdes hun skikkelig godt.

Ronja trenger absolutt en klipp igjen, så det er vel bare å finne fram saksa og gjøre en innsats der.

Hun ville gjerne fortsette å leike i vannet, så hun klatret opp på ryggen min og dro i hestehalen min. Det endte opp med at jeg så ut som en druknet katt før vi kunne gå tilbake til bilen igjen.

Neste gang håper jeg på litt varmere vann så jeg kan bade sammen med henne, så får vi se om hun svømmer. Tipper hun synes det er så gøy at hun bare svømmer rett fram og ikke har noen som helst plan om å snu for å svømme tilbake til land igjen.

Hun har blitt rimelig flink til å gå i bånd, litt kveming hit og dit, men hun drar ikke og følger stort sett med når vi endrer retning. Jeg er veldig godt fornøyd med henne hittil. Her tror jeg det bare er fantasien som setter en stopper for hva vi kan få til. Tror også hun har rimelig høy arbeidskapasitet om hun blir satt på en oppgave. 

* *

Når vi kom hjem hadde hun ligget litt til lading i bilen, så da ble det full fart med Hailey.