Pilking på Torevannet

 

Jeg skulle levere pakke til Ingrid som jeg hadde hentet i pakkeboks, så når jeg hadde sluppet av Hilde etter lørdagens labbetur på Norefjell, så måtte jeg lokalisere henne. Det viste seg at de var på pilketur på Torevannet. Det er nemlig NM i lagpilking litt lenger opp i Brekkebygda.

Før jeg var kommet ned på vannet så hørte jeg "Nå kommer Bestemor" og jeg ble møtt av ei lita snuppe som hadde mye å fortelle.

De hadde ikke fått noe fisk ennå, men det er godt bare å være ute i sola. Jeg har ikke tålmodighet til stort mer enn å borre hullene når jeg er på pilketur. Kanskje derfor jeg sjelden blir inviter med på slike turer. Folk kan gjerne fiske, bare jeg slipper.

Det var ikke mye snø på isen, men det hadde samlet seg litt overvann allerede. Når en subbet vekk snøen for å borre så var siste centimeterne slush.

Alle er mer tålmodige enn meg.

Jeg hadde kjøpt isbor til Kenneth når han hadde bursdag, så da måtte jeg jo teste om det var noe tess. Det var veldig effektivt, men isen var jammen skikkelig tjukk.

Sofie klarte nesten å borre helt på egenhånd. Når jeg holdt boret rett med å holde i på toppen, så gikk hun rundt med håndtaket og vi fikk hull i isen.

Det er morsomt med unger som liker å være ute, er nysgjerrige og lurer på ting. Som vil være med på alt og gjerne hjelpe til,

Sofie bestemte hvor neste hull skulle borres. Så da var det bare å følge etter med boret dit hun hadde tenkt seg.

Det ble ganske mange hull på rekke og rad før vi ga oss.

Litt Varga kos ble det også tid til.

Kosungen til bestemor det.

Jeg var vel der en halvtimes tid før jeg tok med meg Varga og Bella hjem igjen. Hailey var nemlig hjemme og kunne trengt en tur ut for å tisse litt. Hun er ikke særlig tess i løssnø og jeg visste ikke hvordan forholdene på Norefjell var. Så derfor var hun hjemme på lørdag og ikke med på tur.

Sofie og Bestemor på tokt

Solsikkene står strake langs riksveien oppover, og i går svingte jeg og Sofie innom for å plukke noen til Ingrid og Kenneth. Jeg og Sofie var nemlig på tokt, mens Kenneth og Ingrid var på foreldremøte i barnehagen.

Stolt lita jente med fanget fult av solsikker. 

Jeg og Sofie koser oss og finner på litt forskjellig. Det er litt gøy når jeg kommer på besøk dit, både Pink og Sofie kommer stormende og viser stor glede over at jeg er der. I dag dro vi først for å plukke solsikker, for jeg hadde med meg kamera. 

Etterpå dro vi til Jomfruøya ved Torevannet for at Pink skulle få løpe litt også. 

Det virket som Sofie storkoste seg der også. Når vi sto på parkeringa møtte vi Hilde, hun var ute på kveldsturen sin. Så slo hun følge med oss bortover stien et stykke.

Det viste seg at det var i overkant mye skyer til å få en skikkelig solnedgang. 

Vi får forhåpentligvis mange flere solnedganger sammen.

Sofie satte pris på alle konglene og plukket de med seg like raskt som de ble for mange og trillet ned igjen.

Huldra i solnedgang.

Fisken vaka javnt hele tiden, men de var ikke store.

Når det blir litt mer forståelig som kommer ut av denne her, da tenker jeg det blir tjaldring så sant hun er våken.

Pink hoppet og spratt litt rundt, fant seg både pinner og kongler hun også. Etterhvert fikk Hilde hjemover igjen, men vi satt nå litt til vi da.

Pink er overlykkelig over å få bli med, det er trivelig å ha med de på tur som bare venter på mer.

Før vi gikk tilbake til bilen så ble det litt fotografering. Hun er reine modellen, for hun byr jo ikke reint lite på seg sjøl.

Spille på slurva er det som det går i for det meste de siste dagene.

Sjarmtrollet til bestemor

Smilet og latteren sitter løst når hun er i nærheten. 

Det er ei som ikke er redd for å by på seg sjøl i alle fall.

Blir nok flere fotoshooter med denne før snøen kommer.

Det er røtter der og det gir litt hindringer i veien for sånne små.

Hva Pink holder på med er alltid spennende og må sjekkes ut.

Noen ganger er det noen labber som må flyttes på så en kan komme fram dit en har tenkt seg.

Det virket ikke som noen av dem var klare for å gå tilbake til bilen ennå.

Høstfargene begynner å komme selv om det har vært dårlig med kaldt vær. 

Høsten er min favoritt tid så sant det ikke regner.

Høsten nytes og planene er fremdeles mange. Til helga skal jeg vært barnepike og jeg har planer om å få til en fjelltur i tillegg. 

Det er noe man trenger

«Det rare paradokset er at når jeg aksepterer meg selv som jeg er, da kan jeg forandre meg.»

Maslows behovspyramide er vel noe alle vet hva innebærer. Hva hver og en legger i begrepet varierer noe regner jeg med. Våre handlinger er født ut av motivasjon rettet mot målet om å møte spesielle behov. Med andre ord ordner vi våre egne behov i henhold til deres innflytelse på vårt eget velvære. Alle fortjener å bli den personen vi drømmer om å være.

Abraham Maslow ble født i 1908 i New York, USA, og var den eldste i en søskenflokk på syv. Foreldrene var jødiske og hadde rømt fra forfølgelsen i Russland, og selv om de var fattige la de stor vekt på utdanning. Maslow opplevde mye trakassering under oppveksten, han var erklært mentalt ustabil i barndommen, og tilbragte mye tid alene med bøker.

Senere prøvde han seg på ulike universiteter og studier før han endte opp på universitetet i Wisconsin der han studerte psykologi. Da han var ferdig begynte han med forskning og han skrev flere tekster og hypoteser. Det var først etter utbruddet av andre verdenskrig at han begynte med sine teorier om behovspyramiden, mental helse og selvrealisering.

Maslows behovspyramide er en figur som beskriver hvordan et menneskes behov bygger seg opp fra det mest grunnleggende til mer avanserte behov. Vårt forbrukersamfunn har generert dype kulturelle endringer. Disse kulturelle endringene har modifisert innholdet, betingelsene og konseptene av menneskets naturlige ønsker. Nå til dags, i motsetning til Maslows hierarki av menneskelige behov, virker det som alt vi bryr oss om, er å samle så mange materielle varer og tjenester som mulig, uansett hvor nyttige de er. Samtidig har de mer eksistensielle delene av Maslows hierarki mistet sin validitet. Det virker som om vi har mistet våre verdier, sånn som de pleide å være.

Fysiologiske behov: Dette er de mest grunnleggende behov for å overleve, som vann, mat, søvn, pusting osv.

Trygghetsbehov: Mindre grunnleggende behov som personlig trygghet, økonomisk sikkerhet, familiesikkerhet og trygghet i egen helse. Det er også et behov at de fysiologiske behovene er dekket i fremtiden.

Sosiale behov: Når både de fysiologiske behovene og sikkerhetsbehovene er oppfylt kommer behovene for tilhørighet. Eksempler kan være behov for familie, vennskap, sosialt liv og tilhørighet i samfunnet.

Anerkjennelse: Hvis alle de tidligere behovene oppfylt søker man etter selvtillit, selvsikkerhet , respekt og anerkjennelse for det man presterer.

Selvrealisering: Når alle behovene er på plass kan man begynne å søke etter de ultimate målene som er på et mer spirituelt nivå. Det siste behovet er å bli et bedre menneske og unngå fordommer, arroganse, og forbedre moral og kreativitet.

Maslow mente også at hvis noen av de fire første behovene ikke blir oppfylt i ung alder, kan dette påvirke personen både fysisk og psykisk senere i livet. De ulike behovene kan også overgå hverandre, for eksempel sosiale behov. Disse behovene kan i barndommen eller i familien være sterkere enn behovene for trygghet, for eksempel personer som går tilbake til en voldelig partner eller barn som forholder seg til mishandlende foreldre. De som ikke får en følelse av tilhørighet i sosiale kretser kan også oppleve depresjon, angst osv. 

Maslows skille mellom såkalte mangelbehov og vekstbehov. Mangelbehovene inkluderer de tre nederste nivåene; fysiske, trygghetsbehovene og de sosiale behovene. Vekstbehovene er de to øverste nivåene, anerkjennelse og selvrealisering. 

Forskjellen mellom de to er at mangelbehovene oppstår når den menneskelige organismen mangler noe og setter igang prosesser for å dekke de behovene. Ta for eksempel behovet for mat, der sulten fortsetter helt til man har spist og opprettet likevekt. Mangelbehovene er de sterkeste behovene og presser seg foran vekstbehovene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer mental helse som «en tilstand av totalt fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fraværet av sykdom». Psykologisk trivsel omfatter våre høyeste behov, og de refererer til hvordan vi dømmer vår kjærlighet på et globalt plan. Disse behovene er ikke nødvendigvis knyttet til å oppleve behagelige situasjoner eller å glede våre personlige ønsker. I stedet er det et sett med bredere dimensjoner.

Det finnes et spørsmål de fleste av oss stiller oss selv på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. «Hvorfor skjer dette med meg?»