Rett etter frokost tirsdag satte vi kursen mot neste stoppested i Oldedalen, nemlig Briksdalsbreen. Når vi kom ned mot Breimsvatnet så fikk en skikkelig vestlandsfølelse igjen. På disse kanter er en litt usikker på om det er brevann eller om det er saltvann, for det er grønt begge deler. Og tirsdagen skal jeg si deg leverte i bøtter og spann. Absolutt en av årets aller beste dager i opplevelser i naturen. Denne dagen var virkelig en opplevelse av de store.
Siden "alle" har vært i Loen og Stryn i sommer så skippet jeg raskt de som reisemål, men jeg måtte jo forbi dem. Men jeg stoppet i Olden som ligger rett føre og satte kursen mot Briksdalsbreen. Akkurat det angrer jeg ikke på, for å si det sånn.
Veien var smal innover de nesten to milene det tar fra du svinger av riksveien. Men den ble bare smalere og smalere innover Oldedalen. Du ble raskt vant til å ha blikket langt framover så du kunne planlegge møtende trafikk der det gikk ann å møtes. Det ga god erfaring til seinere på dagen da jeg skulle kjøre gamle strynefjellsveien over til Grotli.
Jeg skal gladelig innrømme at det ble veldig mange flere stopp enn de som var nødvendige sånn trafikkmessig. Det er et mektig syn når tåka letter på morgenen og sola skinner mer og mer. Da veit du at du kommer til å få en helt uniq opplevelse iløpet av dagen.
Den mektige Briksdalsbreen er en del av Jostedalsbreen Nasjonalpark.
Jeg må innrømme at jeg var litt spent på om tåka lettet eller om den kom til å holde seg. Så det be noen stopp slik at jeg var sikret noen bra bilder av et glimt av en brearm.
"Midt på 1800-talet dukka dei første turistane opp i Briksdalen. Det var helst engelske rikfolk som kom på denne tida. Men då vegen Rustøen - Briksdal kom rundt 1890 vart det meir fart i turismen. Mange av turistane vart køyrt opp til breen i høyvogn, som seinare vart utskifta med stolkjerrer. Etter 1. verdskrig eksploderte turiststraumen. Eitt til to tusen turistar kunne besøke Briksdal på ein dag.
Ein tur - returbillet på Oldevatnet med ”Briksdal” kosta 30 øre. Oldedalen var utan vegsamband fram til 1955, difor var folket avhengig av vatna som ferdselsåre. Den første motorbåten vart sett i drift i 1915 og den hadde rutedag kvar dag gjennom heile året. I 1891-92 bygde Anders Briksdal ei turisthytte og hadde utsal av mellom anna øl, brus, mjølk, brød og rømmekolle. Det var også høve til å overnatte for folk som skulle gå over breen til Jostedalen eller til Jølster gjennom Oldeskaret. Under krigen vart det ikkje drive turistdrift. Etter krigen dreiv dei både turisme og gardsdrift, men turismen tok meir og meir over, og i 1966 vart geitene selde. Fjøset vart ombygd til souvenirbutikk og overnattingshus for turistane. I 2005 vart hesteskyssen erstatta av “Trollbilar” med betre kapasitet."
Vannet var enda grønnere enn det ser ut på bildet.
Mørkt blei det gitt, når det brått dukket opp en tunnel som det ikke var en eneste refleks i engang. Kun ett løp, men av like vel.
Om du er på disse kanter så anbefaler jeg å ta avstikkeren opp Briksdalen fra Olden.
Bilen parkert og parkeringa betalt. Da var det bare å snøre på seg rumpetaska med drikkeflaske og legge ivei oppover stien mot breen. Du kan jukse og bli kjørt fra Kafeteriaen litt lenger opp, men jeg hadde inntrykket av at det var veldig mange som gikk selv. Turen ble på 6 kilometer tur retur helt inn til breen fra parkeringa.
Man fikk litt høstfølelse når man gikk oppover, for det var veldig mange trær som hadde visnet i sommer. Ikke mye jord å suge næring av der tenker jeg.
Stien fulgte elva oppover, men det var ikke så mange stedene det var egnet for Bella å drikke vann.
De var vel redde for at folk skulle vase seg ut i elva.
Det var mange fosser på alle kanter. Det må være litt av et skue når et er vårsmelting.
Breie fine veier så folk som er avhengige av rullestol kan fint komme seg fram for å nyte synet selv.
Så kom vi opp til denne brua som alle har bilde av som har gått der. Da var det bare å gjemme linsa på kamera, for der ble vi ganske klamme av å passere. Skikkelig regnskur med bitte små dråper.
Regnbuene dukket opp med jevne mellomrom.
Langs stien sto det flere skilt hvor breen hadde vært på 1800-tallet og fram til i dag som vi ser nå. Det var gjettegryter og steinansamlinger som var datert.
Det var ikke mye som var nytt der, det meste var fra originaltiden. Stein og metall holder evig.
Litt lenger opp i lia tok tåkeskya fra fossen oss igjen og vi ble småvåte igjen.
Et mektig skue som blir til flaskevann litt lenger ned i dalen.
Ei jettegryte
Når en kommer på toppen av fossen er det bare å følge stien som går langs elva innover til breen.
Skikkelig høststemning med røde blader
Når du tror det ikke kan bli finere, så runder du rundt en sving og det blir bare bedre og bedre innover.
Det er bare å nyte synet når man er på slike steder.
Det var flere jettegryter innover til breen.
Det ble litt poseringer på Bella denne dagen.
Her deler stien seg så du kan velge hvilken side av elva du vil gå. Jeg valgte å gå den ene siden opp og den andre siden ned igjen.
Over alt er det merker etter at breen en gang dekket dette området.
Den siste halve kilometeren må alle gå, da var det ingen mulighet for å kjøre disse Troll bilene.
De siste meterne var litt kronglete.
Når man er der så ble det til at man kikket litt rundt og det var utrolig mye flott.
Så var stien slutt og Briksdalsbreen åpenbarte seg.
Så grønt vann har jeg aldri sett tidligere og det undrer meg stort hvorfor Olden vannet ikke har grønt vann på flaskene sine. Noen som veit?
Rart de ikke har laget til noe så man kunne komme seg opp på siden av breen så en liksom kunne se toppen av den.
Det ble litt knipsing kan du si, men jeg skal spare dere for alle bildene.
Det hadde liksom ikke blitt den samme opplevelsen i regnvær og tåke liksom.
Bella og Briksdalsbreen
Briksdalsbreen i sitt flotte skue. Absolutt verdt besøket.
Etter å ha stått og inntatt litt drikke og fotografert i hytt og pine så var det på tide å sette kursen nedover stien igjen og finne bilen.
Det ble ikke så mange bildene nedover, for når det er bare en liten bit som var forskjell fra opp og nedturen, så har vel det meste blitt tatt bilde av på vei oppover.
Drikkepause på varme dager er viktig. Siden vi hadde gått oppover så viste vi når siste mulighet ble for litt vann. Bella drikker på kommando, men ikke tisser på kommando. Alle mine andre hunder tisser på kommando, men de drikker ikke på kommando.
Her er troll bilen som er til disposisjon for dem som ikke gidder å gå opp.
Hit skal jeg nok på ferietur en gang til, litt tidligere på året med litt mer vann føring kanskje.
Hvorfor er ikke Olden flaskevann grønt?
