Stolpejakt på Røyse

 

Dagen startet kipt med snø og regnvær, men utover dagen hadde Hr Yr lovet solskinn, så jeg tok sjansen på noen Stolpejaktenkart. 1. mai ble det sluppet to kart på Røyse og kursen ble satt til Bønsnes kirke.

PÅ Bønsnestangen hadde de miniloppemarked. Det var ikke noe som fristet meg den dagen, men man kan jo stikke innom om man er på de kanter i sommer og se om det havner noe nytt der,

Joda det ser ut til  at Hr Yr kom til å få rett. Man må jo ha trua når planen er gåtur og scanning av stolper.

Både fioler og blåveis bugnet det av i skauen. Jeg hadde ikke tatt med meg kamera, for det var forholdsvis grått når jeg dro hjemme fra. Akkurat det angret jeg på, for når jeg kjørte hjem dro jeg forbi et jorde som hadde fult av traner som spiste. Planen var å ta med kamera i bilen dagen etter for å se om de var der da.

Det er mange turstier på Røyse og jeg tror jeg har gått de fleste av dem i forbindelse med Stolpejakter og Geocaching opp gjennom.

I år tror jeg det er flere enn tidligere som holder på med dette. Det er i allefall mange flere hyggelige folk. I fjor kan jeg ikke huske at jeg snakket med noen andre når jeg holdt på. I år har jeg snakket lenge med en hyggelig dame på Storøya. Jeg tok igjen en mann i dag og ble gående sammen med han et stykke og delte erfaringer. Han hadde begynt ett annet sted enn meg, så vi gikk i hver får retning nede på veien. 

Fortsetter det som nå så kan det bli veldig mange hyggelige samtaler før stollpeåret er over. 

Dagen ble avsluttet med kartet på Helgelandsmoen. Der var det forholdsvis vått i terrenget på en av stiene. Sikkert lurt å vente til det har tørket litt opp før den tas egentlig.

Her er det noen som har jobbet iherdig og lenge. 

Runden på Helgelandsmoen gikk på alt fra våt bekk, tørr sti i diverse bredder og noen meter på asfalt. 

På Helgelandsmoen fulgte jeg etter en mann, men han gikk bare fortere og fortere for å unngå å gå samtidig med meg. Det var litt gøy, for han gikk forbi et par stolper bare for å få litt avstand.

Etter dagens resultat så har jeg tatt 75 stolper, så dette tyder bra på årets sesong i forhold til tidligere sesonger. Ja om jeg ikke går lei da... Stolpejakt er godt egnet for turer i nye områder, jeg som holder på med Garminutfordringer, så er stolpejakt grei for å få både høydemeter og lengde meter. 

Stolpejakten startet på Helgelandsmoen

 Slike varme vårkvelder er det litt uvisst hva man skal kle på seg når man er på tur. Det er varmt når sola skinner, men plutselig så blåser det litt og brått går sola ned. Når man er på stolpejakt så er det liksom en plan bak. Man plukker flest mulig stolper og aller helst så lukker man ett kart. Problemet når vi var der var at en stolpe ikke var der. Flere som leitet og brått kom det to damer som hadde sett rester etter stolpen ved en krakk inne ved stikrysset. Jeg meldte den savnet, så kanskje den dukker opp igjen til neste tur runde på de trakter.

Når kartene i nærområdet er sluppet, så er årets første stolpejakt et faktum. Ingun og Sverre ble med ut på Helgelandsmoen for å sjekke området. Ingun hadde kun vært på Ringeriksbadet, men jeg har gått tur her tidligere. I fjor tok jeg 173 stolper, så jeg har et håp om 200 i år.

Om du ikke har vært på Helgelandsmoen så er det et område som det skjer mye i. Det er en nedlagt militærleir, så aktivitet har det vært der i mange år. Nå er det mye trening det går i, om det er folk eller hunder.

Før jeg plukket opp Ingun og Sverre så hadde jeg vært oppe i havna med Ronja. Hun trenger å trimme seg litt hun også. 

Det Hallingdalske Musceterchorps hadde siden 1819 eksersert på Tandbergmoen i Norderhov, men plassen ble etterhvert vurdert som trang og uegnet. Omorganiseringer i forbindelse med innføring av den nye hærordningen i 1887 aktualiserte et gammelt ønske om å samle det hallingdalske og det valdreske Musketerkorps. Etter rekognoseringer ble Stormoen ved Storelva sydvest for Norderhov kirke valgt. Området var egnet for realistiske øvelser i kompaniforband, og hadde en sentral plassering utenfor de aktuelle dalførene.

Helgelandsmoen er militærhistorisk interessant som et typisk eksempel på en ekserserplass fra siste halvdel av 1800-tallet, med en stor del av bebyggelsen fra leirens første tid bevart. Leirens opprinnelige funksjon innebar en samling av to eldre musketerkorps, senere benevnt bataljoner. Disse fikk egne brakker og senere egne kompanitun. Denne tidlige strukturen er fortsatt lesbar. Begge kompanitunene er bevart og står som selvstendige enheter. Store endringer og ombygginger har imidlertid redusert den antikvariske verdien for en del av bygningene.

På slutten av 1800-tallet var lengre øvelser og hensynet til hygieniske forhold årsak til at man begynte å sette opp enkle kjøkkenskur og brakker for menige soldater i stedet for forlegning i rene teltleire. Mannskapsbrakkene i de to tunene på Helgelandsmoen er av denne eldste typen som det er relativt få igjen av på landsbasis.

I Valdrestunet («Stormoen») har de eldste brakkene gjennomgått omfattende ombygging med hensyn til interiør og eksteriør, og har derfor mindre antikvarisk interesse. Det samme gjelder de fleste andre bygningene fra den eldste perioden i og rundt Valdrestunet. Det tidligere kornmagasinet utgjør her et unntak. Den er oppført i 1820, har høy grad av opprinnelighet, arkitektoniske kvaliteter og har også fra et kulturhistorisk synspunkt høy verneverdi.

På Helgelandsmoen knytter de største verneverdiene seg til den eldste perioden i leirens historie. Ut fra en samlet vurdering er bygningene i og rundt Hallingtunet inkludert i landsverneplanen. To av disse bygningene, en mannskapsbrakke og et magasin, er antikvarisk verdifulle. Sammen med den tidligere underoffisersmessen utgjør de et helhetlig miljø, mindre preget av nybygg og endringer, enn omgivelsene rundt det noe eldre Valdrestunet.

Det knytter seg også betydelig interesse til det særegne friluftskapellet som også er fra den tidlige leirperioden.Den ekstyske bygningsmassen utgjør i mindre grad et helhetlig miljø og i stor grad finnes tilsvarende bygninger bevart ved andre leire. Det ekstyske vanntårnet (0603) er imidlertid sjeldent. Vernet omfatter markerte bygninger og angitt område. Kapellet (inv.nr. 0074) er tidligere listeført som verneverdig. Bygningen er i god stand, men har i dag mindre antikvarisk interesse etter større ombygginger. Den administrative fredningen foreslås derfor opphevet.

Det gamle kornlageret som nå er blitt galleri som bare er åpent i helgene.

Jeg som håpet at denne også var gjort om til en bokkiosk som veldig mangeandre gamle telefonkiosker, men den gang ei.

Jeg har aldri vært inne der, kanskje det blir en tur i sommer bare for å ha gjort det liksom.

Jeg tror ikke alle plasseringene var like gjennomtenkte,

Vi gikk gangveien tilbake til bilen for å få med oss den siste stolpen ved avkjøringen til travebanen.

Status etter første dagen med stolpejakt 2022

Helgelandsmoen

Helgelandsmoen er et tettsted og ei grend på grensa mellom Ringerike og Hole kommuner i Buskerud. Tettstedet har 472 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger hovedsakelig i Hole men strekker seg delvis inn i nabokommunen Ringerike.

Helgelandsmoen leir er en nedlagt militærleir som ligger på Helgelandsmoen og i Hole kommune. Våren 2004 ble leiren kjøpt av lokale investorer som senere stiftet Helgelandsmoen Næringspark AS. Her finnes fredede objekter bl.a. friluftskirke, kapell, vanntårn, kornmagasin og minnesmerker. Maleren Edvard Munch var i en periode innlagt på sykestua her.

Sommeren 1868 etablerte 2. Akershuske Infanteribrigade seg på Helgelandsmoen, etter at Armédepartementet i 1867 inngikk leieavtale med eieren av gården Helgeland om leie av det arealet som het Stormoen. Samme år trådte også den nye hærordningen i kraft. Det medførte blant annet til at det tidligere Hallingdalske Musketérkorps, Ringerigske Compagni forsvant til fordel for bataljonsbetegnelsen. Samtidig ble det Ringerigske Compagni delt. Hole ble da tillagt den Hallingdalske Bataljon, men Hønefoss, Norderhov og Ådal ble overført til Valdres Bataljon.

I moderne tid var imidlertid leiren ved Helgelandsmoen kjent som Hærens våpentekniske korps skole og øvingsavdeling (HVKSØ) og senere Våpenteknisk Regiment (VTR). Befalskolen for hærens våpentekniske korps (BSHVK) og Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal (HYSVT) var også lokalisert her. I 1987 ble HYSVT lagt ned, og gjenoppsto som Hærens våpentekniske fagskole (HVTFS). Det siste kullet fra HYSVT med billinje, våpenlinje og elektrooptisk linje ble uteksaminert i 1989. På 90-tallet ble også Befalskolen for transport og intendantur (BSHTI) flyttet fra Vatneleiren til Helgelandsmoen, og slått sammen med BSHVK under navnet Befalsskolen for Hærens trenvåpen (BSHT).

Det var tidligere i alt tre militærleirer rundt Hønefoss: Hvalsmoen, Helgelandsmoen og Eggemoen. Alle tre ble vedtatt nedlagt 13. juni 2001.

Helgelandsmoen Næringspark ligger idyllisk til ved Storelva, åtte kilometer sør for Hønefoss sentrum.

Helgelandsmoen Næringspark består av ca 430 daa med 37 000 kvm bygningsmasse.Den tidligere Helgelandsmoen militærleir ble i 2004 kjøpt opp av lokale investorer, og har siden den gang opplevd en blomstrende utvikling. Faktisk er det slik at dagens arbeidsplasser teller flere enn da Forsvaret holdt til i området.

Her finner du blant annet det nyåpnede Ringeriksbadet, hotell og restaurant, kurs- og messesenter, båtcruiseselskap, spesialist og rehabilteringssenter, produsent til helsevesenet, påbyggerfirma til nyttekjøretøy, tinnprodusent og kunstdepot.

Planen var Røyse rundt

Planen var refleksløypene i Hole, så da måtte vi vente til det ble mørkt. Hilde og Patran med vinterferie, samt geodogen Ronja planla oppstart kl 12 for å ta noen cacher før det ble mørkt så vi fikk startet på refleksløypene. Godt planlagt med brus, boller, lommelykt, ekstra batteri, gardintrapp, gode sko og godt mot. Sånne kontordamer er litt systematiske, så vi startet på cachen nærmest hjemme som vi ikke hadde logget tidligere. 

Første cache var Sørgefoss, grei gåtur i nydelig sol som ga utrolig flott vårfornemmelse nede ved elva. Så satte vi i gang litt barnearbeid. 

Opp å klatre høyt til topps. Cacherene sto på bakken med utrolig mange oppmuntrende tilrop og gode råd. For de to neste geocachene fikk vi bruk for gardintrappen og nok en gang sendte vi minstemann til topps. 

Tyristrand stasjon måtte vi vente, for portene senket seg og toget kom. Ikke bare kom det, men stoppet i tillegg. Vi fikk sneket oss over skinnegangen før portene senket seg igjen og det kom et møtende tog. 

Hadde det vært litt seinere på året kunne vi prøvd badevannet på Røsholmstranda, men isen lå ennå tykk langt ut over fjorden. 

Hintet førte til litt fundering, for kenguruer hadde vi ikke sett der tidligere. Men så gikk det opp et lys. Stilig anretning som ble åpnet! 

Vi fulgte elva videre og plukket cache på cache. 

Når vi kom til undergangen på Helgelandsmoen ble det litt hodebry. Ingen av GPS-enhetene våre viste samme vei, eller 0 punkt. Med både bekk, kratt og en god del fotgjengere så ble det en del leiting etter noe som kunne minne om metall.

Begge multiboksene på Helgelandsmoen var printet ut, så det var bare å parkere bilen og traske rundt med penn og papir for å notere fakta. Vi fant ut at det nyttet ikke å kikke ned hele tiden, noen ganger var hintene høyt også. Vi kunne ta et par ordinære også mens vi samlet fakta til utregningene. Hilde sto for utregninger og gleden var stor når de førte sånn nogen lunde rett på. 

Endelig hadde det begynt å mørkne så vi kunne sette kursen mot Røyse og refleksløypene. Mange av dagens funn har fått egne innlegg som kommer seinere.

Mange av geocachene ligger i litt ulendt terreng. Her var det veldig bratt, men må man ned så må man ned. Men det er rart med det. Man finner stort sett en annen vei tilbake til bilen.

Plutselig lå Hole kirke rett ved veien vi kjørte på, så da ble det logging der i nydelig solnedgang. Det ble mørkt, men vi fant ingen refleksstart verken fra der stien skulle starte eller hvor vi skulle parkere. Litt lei og kald etter en lang dag ute, så fant vi ut at målet for turen i dag fikk bli funnet en annen gang. I løpet av dagen hadde det blitt publisert en ny cache på hjemlige trakter, så det ble dagens 17 og siste funn.

Det ble mange flotte naturbilder i dag.

Nå som våren har kommet såvidt, så er det ikke så vanskelig å skaffe sånne små geodoger litt drikke.

Dagen ble avsluttet med siste bildet av nydelig solnedgang på Røyse. Etterpå var det bare svart, ikke måneskinn i går kveld.