From dawn...

Man skjønner at det har blitt høst når man kommer på jobb i soloppgangen.

En liten titt på hvor langt de har kommet med det nye lageret. Det går sakte framover, fryktelig sakte.

Skal man ta en runde mens sola er oppe når en har vært på jobb om dagen, da må man droppe middagen til man kommer tilbake.

Jeg hadde først tenkt den vanlige runden rundt Hengebrua, men så fant jeg ut at nå var jo elgjakta igang så da var jo alle dyrene tatt inn for høsten. Da ble det en runde om Bjørneplassen isteden.

Vi svingte over Vælbrua og la i vei mot Fonkebakken.

Rogna hadde kastet alle bladene, men rognebærene holdt seg fast.

Grinda var åpen og vi møtte to lastebiler som hadde kommet med subbuslass, så da var det bare å stå rolig i grøfta til der hadde passert.

Det er hogget mye innover her siste året også. Blir snart ikke skau igjen rundt her.

Det var satt opp 10-på topp skilt ved porten, men jegt har ikke tenkt meg over Snaukollen før det har vært kaldere. Det har alltid vært endel hjortelusflue der.

Det er lenge siden jeg har vært innover der. Det er ikke noe tess å gå tur der når det er så mange kuer som valser rundt der på sommeren.

Inne ved Bjørneplassen var porten igjen, men vi sneik oss gjennom for å komme oss videre på runden.

Når porten er igjen så er de sannsynligvis ikke hjemme.

Graset var slått og presset i bunter.

Gamle strabbur har alltid en drøss med detaljer. Ikke alle har dem utenpå.

Siden graset var slått gikk vi rett over jordet og gjennom grinda. Da kom vi inn på veien som passerer den samme elva litt lenger opp enn  vi krysset tidligere på turen.

.Høsten er en nydelig tid, godt og varmt. Jeg fant ut at jeg hadde på meg litt i overkant mye klær. Men de er gode å ha om jeg ikke hadde rekt hjem før sola hadde gått ned.

Over brua så gjelder det å være førstemann

Her har jeg badet mye de jeg gikk på skolen. Alltid tidlig godt badevann der.

Veien snor seg gjennom furuskauen og forbi den gamle saga.

Så nærmer vi oss sivilisasjonen igjen og sola er ennå oppe på himmelen

Ingen sauer på jordet, de er flyttet på et annet beite før de skal inn i fjøset til vinteren.

 Sola er ikke høyt over horisonten når vi kan se hjem.

Hjemme på verandaen ble det solnedgang. Dagen var over og jeg havnet i badekaret med ei bok etter jeg hadde spist middag.

Hit, men inte längre

 

Sola har ennå ikke kommet til min side av dalen ennå i år. Så skal vi gå tur i sola, så må vi pent ta oss en tur på andre siden av elva.

At våren kommer nå er jeg litt i tvil om. For Hr Yr spår kuldegrader ned mot 20 tallet igjen, men det har nå vært varmegrader som har gjort at det har blitt holke og elva har åpnet seg igjen. Jeg har sett gåsunger allerede i år, så våren kommer nok.

Sola varmet godt i ryggen og snøen smeltet på taket av hytta som ligger helt i veien. Det er vårstemning når det drøpper fra taket og sola varmer.

Vi kom litt seint igang med turen på søndag. På formiddagen var det både skyer og litt snøfnugg i lufta uten at det ble noe av dem. Men på ettermiddagen var det så si skyfri himmel og jeg regner med å rekke en tur i sola.

Sola karrer seg så vidt over Holleia og speiler seg i holken på veien. Jeg visste at jeg ikke kom til å rekke hjem før sola hadde forsvunnet, men det er bare å nyte de strålene jeg kunne få.

Jeg hadde tenkt å gå inn til Hovland, men jeg veit ikke helt hvor jeg hadde tankene mine henn når jeg gikk. For brått hadde jeg gått forbi veien opp ved Johnsrud, så da endte jeg opp med å gå inn til Bjørneplassen isteden.

I Fonkebakken var det noen som hadde hatt bursdagsfeiring så det ut til. Der var det både akematte og bålpanne fremdeles.

Det så ikke ut til at ballongene hadde hengt der så lenge, så kanskje de hadde feiret i sola tidligere på dagen?

Vi fortsatte innover så lenge sola skinte. Lyset ble gulere og skyggene lenger.

Jeg møtte kun en mann som var ute på tur i dag. Han hadde parkert ved hoppbakken, og gått litt innover for å sette seg ved ei furu, nyte kveldssola og varme seg på bål. Skjønner ikke at folk oppholder seg så mye inne i helgene. Spørs om det var noe sport på tv denne helga også.

Skiløypa som tok av rundt Igletjern hadde klart seg mye bedre enn det jeg hadde forventet etter mildværet.

For en gagns skyld hadde jeg hatt på meg passelig med klær. Litt småkaldt på vei hjem når sola hadde gått ned bak Holleia, men da var det bare å gå litt fortere. Ja for fryser man på tur, ja da går man for sakte. Sånn er det med den saken.

Jeg regnet ikke med at noen har tråkket opp stien fra Bjørneplassen og over Væla mot Gardhamarsaga, så jeg snudde når jeg kom til Bjørneplassen og gikk samme veien tilbake. Dermed ble det som tittelen sier, hit, men ikke lengre.

Jeg var godt fornøyd med snøtt 9 kilometer innen jeg kom helt hjem igjen.

Dobbeltarbeidene

 

Ei uke er det helt greit å være dobbeltarbeidene. Jeg storkoser meg på beite sammen med nysgjerrige lamunger. Jeg koser meg når jeg ser de små ivrige lamungene som kommer løpende mot meg når de ser meg.

I slutten av uka var jeg på en annen gård også. Der skulle kopplammene ha kraftfor. Det setter de stor pris på. 

Der er det ikke bare sauer, men høner også som skal ha litt mat og vann. De går som de vil, så plutselig dukker de opp nede hos sauene. En skokk med haner som følger med på alt jeg gjør. 

Jammen dukket ikke kaninen opp også, tipper det er den samme som var der når jeg passet dyra for et par år siden.

Ikke alle border collier er like fotogene. Jeg prøvde å få til et fint bilde i røsslyngen når vi gikk innover skauen for å se etter sauene på utmarksgjerde. Hun er så på bjuder'n at litt stillesitting var så si helt umulig.

 Jeg gav opp og fortsatte turen innover skauen.

Vi hadde ikke gått langt etter grinda før vi fikk øye på de første sauene.

Et stykke oppe i bakken fikk jeg se en sau som lå merkelig. Først trodde jeg den sov, men så tenkte jeg at sånn hun ligger får hun jo ikke reist seg opp igjen. Jeg bant Eazy i en buske og vippet henne rundt. Prøvde å få henne opp på beina igjen, men hun var litt for tung.

Jeg var der til hun hadde kommet seg litt og klarte å stavre seg opp på beina selv. Hun tuslet av gårde med lamma sine og noen andre søyer. Finner du sau som ligger på ryggen eller på siden med beina i oppoverbakke, så må du snu den! Den klarer ikke det på egenhånd.

Resten av gjengen venter spent på at hun skal bli med nedover for å finne gras å kose seg med.

Vi gikk lenger innover for å se om vi fant flere sauer. Da kunne vi se hvordan det gikk med søya på tilbakeveien.

De har flotte områder å meske seg i her.

I Bråtan var det ikke mer enn noen få sauer, som regel er det mange her. Men den dagen hadde de ikke samlingsstund der i alle fall.

Det er et skikkelig soppår i år.

Påvei til bake så kom det sauer fra alle kanter for å se om jeg hadde med noe til dem. Det hadde jeg ikke.

Noen stoppet, mens andre ble med et langt stykke.

Litt mildt sagt så er jeg så fed up av dette regnværet og jeg tipper denne kortbeinte larva er like lei regnskurer som det jeg er.

Border collier gjeter alt... til og med larver.

Vek hjemme igjen så skulle jeg bare gå langs gjerdet til de som er på jordet. Da fikk hun løpe løs så hun fikk ut bitte litt energi før det var tilbake i bingen.

Nei vi skal ikke løpe ned maten til sauene, men holde oss til hjulsporene. Men det er ikke så enkelt når en er super lykkelig med mye energi.

Når jeg var ferdig med de andre dyrene så var det inn og ta meg av kattene. De trengte både mat, reint vann og ikke minst kos. De kom mjauende når de hørte jeg låste meg inn.

Så godt å bli klødd bak øret da gitt.

Jeg kan ikke ta kvelden før mine hunder har fått sitt heller. Så det ble en tur oppe i havna. Der er det gjerde og de kan løpe løse. Det var regnbyger til stadighet, så noen lang tur til Veme eller rundt hengebrua . Jeg hadde ikke sopplukking i tankene, men når man kommer over store mengder, ja da må man plukke med seg i det man har. Jeg  hadde kun genseren.