Det handler om det gode

 

Det gjelder å velge den strakeste veien, den uten kriker og kroker, snirkler og mørke tuneller. For all del velg den veien uten humper, dumper og låste porter. Jeg er ferdig med den kronglete delen av min vei, nå går jeg for den strake landeveien. Den med kritt hvite brøytekanter om vinteren, med overflod av markblomster på sommeren. Jeg velger livets strake landevei heretter, med kun glede og gode dager.

Noen ganger er livet som en runddans, du veit så inderlig godt at du har gjort det tidligere, du gjør de samme valgene igjen for å havne på samme stedet med samme utgangspunkt, en gang til. Det er definisjonen til Albert Einstein på galskap, visste du det? «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat». Jeg liker å gå runder når jeg er på tur. På tur må man tilbake til utgangspunktet. Man vil jo hjem, man vil finne bilen, man vil tilbake der man kom fra. Nå er jeg ferdig med livets runddanser, herfra skal jeg bare velge de strake stiene gjennom naturen.

Fra nå av skal jeg nyte livets goder. Nå er jeg nemlig ferdig med alt det andre. Nå skal jeg nyte og bare kose meg. Livet mitt skal bli som blåbær og isbar med karamell. 

Jeg vil ha noen å dele sofaen med på kveldene... God helg!

Hva vil du?

 

Har du tenkt over hva du egentlig vil, ja sånn innerst inne... eller er du en person som seiler gjennom livet og håper på det beste skal skje sånn helt av seg selv? Regner med at alt ordner seg og at de største humpene og dumpene i livet sklir over uten for mye anstrengelser for egen regning?

Er du så heldig at det eneste problemet du har, er at snøen som kom i natt var spådd som regn... nå må du ut å måke den. Nei jeg tror nok de fleste av oss har litt mer problemer i livet enn det. Hovedsaken er hvordan vi velger å angripe eller løse problemene våre. Noen er i overkant fokusert på at andre bør hjelpe til å få ordnet opp i dem. Tenke litt annerledes og prøve å se saken fra en annen kant kan hjelpe betraktelig til tider.

For en 4-5 år siden ryddet jeg opp mye i livet mitt. Ryddet unna alle som slukte energi ut av livet mitt. Prioriterte turer i naturen med hunder, gamle og nye bekjentskaper. Det har blitt mye turer de siste årene. Det eneste som hjelper når en skal rydde litt mellom øra er å være fysisk aktiv. For endel år siden hadde jeg føflekk kreft. Føflekken ble fjernet veldig tidlig fordi jeg ikke ga meg på det, til tross for at legen mente det ikke var noe galt med den. Det var det,

Jeg var heldig, det holdt å fjerne litt til av armen. Ingen stråling og ingen cellegift, så ble jeg erklært frisk etter 4-5 år med oppfølging. Hadde jeg ikke fulgt magefølelsen så kunne det gått riktig galt, i alle fall for min del. Det er nok av dem som ikke har vært tidlig nok ute. Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2021 ble det registrert 2443 tilfeller av sykdommen (1279 menn og 1164 kvinner). 295 døde av sykdommen. 

Bevisst eller ubevisst så endres tankegangen når du har sett dødens dør. En prioriterer annerledes, man velger annerledes og man ønsker andre ting. Man blir var for smerte, særlig psykisk smerte og verner seg selv på en helt annen måte enn tidligere. Man får litt flashback når man hører om andre som får samme diagnose eller en annen kreft diagnose. Man blir mer bevisst på seg selv og hva en selv vil med livet sitt. Mye skjer ubevisst og plutselig så oppdager en at en er på helt feil spor i livet, menger seg med helt feil folk og har det ikke som man vil, egentlig sånn innerst inne. 

Jeg valgte rett og slett meg. Jeg ble skilt og ungene ble så store at de flyttet ut etter tur. Jeg var på turer rundt om både i skauen og på fjellet. Jeg har de to siste somrene vært på sommerferie aleine med hundene. Og for noen turer det har vært. Jeg har alltid trivdes i eget selskap, men de siste årene har jeg satt stor pris på det i tillegg. Jeg og meg og mitt. 

En kommentar, helt uskyldig, men avlikevel en kommentar som jeg tenkte litt over etter turen i går. Det gikk et spor foran oss ned fra veien og stien ut mot odden vi skulle gå til. Ned til Rytterager, er det ikke så mange alternativene, så vi ble litt forundret når sporene ikke var foran oss lenger. De hadde sikkert svingt et sted det ikke var så mye snø, uten at vi hadde sett dem. Kanskje de er gått ned på stranda, sa jeg. Ja kanskje han skal bade, sa hun. Kanskje vi får se en naken mann? 

Ja det hadde vært noe, sa jeg, for det er det fire år siden sist jeg har sett. Kjersti mente at om det var fire år siden så var det jammen på tide, men med litt ettertanke så syntes hun litt synd på den neste nakne mannen jeg kom til å se. Stakkars mann var hennes kommentar. Så tenkte jeg da, sånn på kvelden når jeg var hjemme igjen og hadde egentlig tenkt å legge meg. Skal jeg ikke se en naken mann resten av mitt liv? 

Kenneth på sin side mente at å se en naken mann som isbader ikke var noe særlig å se på... Nei han har forsåvidt rett i det. Men det overrasket meg at jeg skulle tenke over denne kommentaren i etterkant. Jeg har det veldig bra i mitt eget selskap, slippe å ta hensyn til noen og har jeg lyst på turselskap, ja så er det nok av de som stiller opp. Det er jeg som har valgt å ikke ha kjæreste etter et mislykket forsøk etter skilsmissen. Det er jeg som har valgt å ikke si ja takk til de som har prøvd seg. Det er jeg som har skjermet meg mot å bli såret igjen. Jeg har bevisst valgt bort alternativet for kjærlighetssorg i livet mitt. Kjersti mente at kjærlighetssorg var bare et bevis på at man levde. Kanskje jeg er feig som velger å ikke våge å stille meg blottlagt igjen. Velger enkleste utvei i livet. Har nok med de humpene, dumpene og grøftene jeg har forsert hittil. Hvorfor kan jeg ikke bare nyte resten av livet?

Nyte det jeg har, barnebarn, unger og bonushund. Hjem, bil og jobb. Penger så jeg klarer meg til det jeg vil finne på. Fritid jeg styrer helt selv. Spiser den maten jeg vil, ser det jeg vil på tv, sover når og hvor jeg vil. Blir jeg lykkeligere av å dele dette med en ny mann? Blir man lykkeligere av å velge livets enkleste løsning, av å velge solsiden, da jeg har oppholdt meg alt for mye på skyggesiden... "ofret seg" for unger gjennom mange ti-år. Alltid tatt hensyn til at andre skal ha det bra. 

Det eneste jeg savner i livet er egentlig noen som legger seg et kvarter før meg, slik at jeg kan krabbe opp i ei varm seng når jeg skal sove. Om jeg er kald så kan jeg krype inntil noen som ligger der og er varm. Er det ikke derfor man har hunder? Ulempen med hunder er alt håret og diverse annet som havner under dyna, varierende ut fra årstid. Kanskje jeg skulle gå for en mann? Han røyter i det minste ikke i senga. Ikke drar han med seg grus og kvister heller.

Stay tuned for next episode, sier dem på TV

Min lille Due

Ved påsketider fikk jeg vite at det kom til å bli en liten forøkelse seinhøstes... Det har vært både overnattingstur, bærtur og rusleturer etter hvert som magen til Ingrid har vokst. Tror vi kommer til å få mange flere turer framover. 

11. november ble min lille Due født. 

Jeg synes ikke hun ligner veldig på Kenneth når han var nyfødt, men enkelte trekk er der. Gleder meg til å bli kjent med henne.

Siden jeg hadde kjøpt meg en andel av en GPS-sporet isbjørn som kom i posten for en drøy uke siden og jeg hadde bestilt en andel av en skilpadde også som slett ikke dukket opp i postkassa samtidig med isbjørnen fra Noahra etterlyste jeg den. Skjebnen dumpet den ned i postkassa mi da Kenneth sa at nå hadde de dratt på sykehuset og kom til å bli der. Så da fikk min lille Due denne GPS-sporede skilpadden i velkomstgave. 

Det ble mange bilder på telefonen, for det er jo ikke åpnet for besøk av andre enn søsken på sykehuset. Men på mandag får jeg hilse på!

Velkommen til familiens nye sjef!

#helenorgedaterute

DNT gjør 4. august til en nasjonal datedag, og du kan bruke den til et tradisjonelt stevnemøte 

Fjelltur + sjekking = sant. Jeg tok ingen fjelltur i dag, men på lørdag var jeg en tur på Vikerfjell.

Siden DNT innførte sjekkeluer i fjellet som en aprilspøk, har det nemlig blitt alvor av de grønne og røde luene. Grønn lue viser at du er singel og på utkikk etter turfølge eller en fjellflørt. Husk å ta med grønn lue hvis du er singel, rød lue hvis du er opptatt og oransje lue hvis du kanskje er åpen for kontakt. 

DNT vet at fjellet både er en arena for store naturopplevelser og for sosialt samvær. DNT arrangerer også singelturer i fjellet, og har en egen side for nettsjekking kalt Fjelltreffen, hvor du kan møte andre som er glade i friluftsliv. DNT har også lansert "Fjellsjekkereglene". I motsetning til Fjellvettreglene sier de at du kan legge ut på sjekking uten trening, for øvelse gjør mester!

Hvordan havnet vi her?

Ut fra dette her så er det potensielt 400 000 kjæresteemner til alle de single i Norge. Ja for om man trekker fra halvparten som er av motsatt kjønn og noen til som liker samme kjønn. å er det igjen en god del om du vil ha noen. Men alle vil ikke ha noen. Noen liker livet akkurat slik det er. Aldri før har det vært registrert så mange alenepappaer i Norge. 1,4 millioner nordmenn har ikke fast partner. Hva gjør det med oss? Singellivet gir en frihet mange trives med. NRK har for første gang kartlagt single i Norge gjennom 40 år. For å få hjelp ba vi SSB gjøre som geitekillingen i Alf Prøysens klassiker. Telle. Hvor mange single over 18 år er nå om bord sammenlignet med i 1980? Det er ikke bare-bare å finne kjærligheten. Å beholde den kan også være en utfordring. Noen velger også et enslig liv...

Men ved å sammenligne blant annet sivilstand og familietype, har vi funnet frem til hvor mange nordmenn som ikke er i etablerte forhold. Om vi så bor i kollektiv eller alene. Tallene har vi sortert etter kjønn, alder og om vi er foreldre.Vår statistiske geitekilling melder om 1,4 millioner single. Det er historisk. Sett at single skiller seg ut i en ellers positiv utvikling for folkehelsen. Stadig flere av oss lever nå alene i lange perioder av livet. Denne utviklingen siden 1980 kan komme til å kreve noe helt nytt av oss alle. For drøyt 40 år siden var risikoen for tidlig død 20 prosent høyere hos ugifte menn og kvinner, enn blant gifte på samme alder. Nå er dødeligheten blant ugifte over 80 prosent høyere.

Vi lever stadig lenger her til lands. Risikoen for tidlig død har falt markant for gifte menn og kvinner siden 1980, men for ugifte har ikke fallet vært det samme. Forskere har slått alarm, for ingen vet riktig hvorfor. I 1980 levde om lag en femtedel av menn i alderen 18 til 29 år, de var single uten barn. Siden har gruppen vokst kraftig. I dag er nær halvparten av alle menn i denne aldersgruppen single uten barn. Det er ikke så rart. Flere tar høyere utdanning og bruker mye tid på å finne fotfeste i arbeids- og boligmarkedet, mens et fremtidig familieliv ofte er overlatt til tilfeldighetene.

Det er ikke tilfeldig at det er blitt slik, og det har ikke skjedd over natten. Det finnes et bakteppe, en sammensmelting av årsaker og hendelser som forklarer hvorfor vi er blitt så ensomme og nedbrutte, både personlig og som samfunn. Som du kanskje har gjettet, har smarttelefoner og særlig sosiale medier spilt en vesentlig rolle i dette. De stjeler oppmerksomheten fra menneskene rundt oss og fyrer opp under det verste i oss så vi blir enda sintere og mer opptatt av vår egen «stammetilknytning», oppfører oss stadig mer performativt og tvangsmessig i jakten på likerklikk, retvitring og følgere og undergraver evnen til å kommunisere effektivt og empatisk.Smarttelefoner og sosiale medier er imidlertid bare to brikker i puslespillet. Årsakene til dagens ensomhetskrise er utallige og mangfoldige.

Kvinner er nå i snitt nær 30 år når de får sitt første barn, mens fedrene er 32. I 1980 var kvinner rundt 24 år og menn 27. Hver femte mann i aldersgruppen mellom 30 til 44 år er nå singel uten barn. Ofte mot sin vilje. I undersøkelser svarermange at de helst vil stifte familie. Finne en hånd å holde i. I 1980 var 5,4 prosent av kvinner i alderen 30 til 44 år registrert som enslige uten barn. På 40 år har gruppen mer enn doblet seg. 12 prosent av kvinner fra 30 til 44 år lever nå, alene uten barn. Av alle kvinner i alderen 45 til 66 år, er nå 23 prosent single med barn.

For drøye 40 år siden var det mulig å skaffe seg en borettslagsleilighet sentralt for en femtedel av en industriarbeiderlønn. Borettslagsleiligheter skulle være et sted å bo, ikke et sted å putte pengene sine for fremtidig gevinst. I 1982 ble lovene endret, slik at disse leilighetene kunne omsettes som vanlige boliger. Siden har prisveksten i boligmarkedet gått forbi lønnsveksten. I dag kan man låne fem ganger egen inntekt, men likevel ikke være sikret å eie egen bolig.

Flere og flere i den vestlige verden er single, og flere og flere strever med å finne kjærligheten. En del lever greit som single og leter ikke etter noen. Samtidig er det svært mange som ønsker noen å dele livet sitt med, men som strever med å finne hverandre.

Singellivet, det gode livet

 

1,4 millioner nordmenn har ikke fast partner. Er det så farlig? For første gang er singelboomen i Norge kartlagt. Kjærlighet er godt for deg sier dem. Man må være to for å ha det bra. Man trenger noen i livet sitt. Ja er den det? Må an det? Trenger man egentlig det? Nei jeg gjør egentlig ikke det. Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om Norge ligger på verdenstoppen i å bo alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom.

Singellivet er også det gode livet.

I 1950 var det knapt mulig for single å bo alene i Norge. I 1980 utgjorde enslige 28 prosent av norske husholdninger og på begynnelsen av 2000-tallet besto 38 prosent av husholdningen av enslige. Et tall som fortsatt gjelder. Det er en stund siden «peppermø» og «peppersvenn» forsvant fra dagligtalen. Ordet singel ble først en del av norsk dagligtale i løpet av 1990-tallet, og da som en mer lystbetont måte å leve alene på. Det kommer av det latinske singulus som betyr en.

For eksempel var det ulovlig å være samboer i Norge frem til 1972. Det året ble også homoparagrafen opphevet. Begge deler er eksempler på hvordan staten går inn og styrer innbyggernes intime medborgerskap, den private sfæren. Parnormen inneholder flere elementer. Forholdet skal være bygget på romantisk kjærlighet, det skal være monogamt, langvarig, partene bør bo sammen, de bør ha sex og de bør ha barn. Den romantiske kjærligheten ble en sentral del av parnormen i Norge på 1800-tallet blant borgerskapet. Siden har det blitt en sterkere og sterkere del av kulturen og parnormen. Selv om ideen om parforhold basert på kjærlighet slik sett er relativt ny i Norge, tar vi likevel sterk avstand fra arrangerte ekteskap.

Det har skjedd en revolusjon når det gjelder forhold de siste femti årene, blant annet når det gjelder antallet skilsmisser, muligheten til å leve som single, og leve i parforhold for lesbiske og homofile. Vi lever mye mer mangfoldige privatliv nå, likevel er parnormen fortsatt en målestokk.

Kvinner blir mer fornøyde med singeltilværelsen jo eldre de blir. Mulig det handler om at det heteronormative presset reduseres med alderen.

Mennesker er på mange måter mer autonome i dag, man er flinkere til å kjenne etter hva man har behov for og til å kvitte seg med det man ikke har behov for. Man er bedre lært til å reflektere over egne valg. En konsekvens av at vi blir bedre til å ytre våre behov, er at det indirekte blir stilt krav til gode kommunikasjonsferdigheter og å håndtere forskjelligheter. Kvinner er jo gjennomgående sosialisert til å tilfredsstille andre og leve opp til andres forventninger, men vi har kanskje en ny generasjon kvinner som har fått med seg at det å ta valg og vurdere mulighetene sine er noe de også kan og bør gjøre.

Mange single søker til datingtjenester, singelforeninger og andre arrangementer, og noen ganger søker de en livspartner. Men like ofte vil de bare treffe folk og finne et fellesskap som kan erstatte familien. Det er slett ikke sikkert at de vil oppgi singellivet sitt. Når man blir eldre har man færre venner, men vennskapene er ofte dypere. Det sosiale nettverket man sitter igjen med har ofte dypere kvaliteter, etter man har kvittet seg med de som ikke betyr så mye. Dette kan jo også være en konsekvens av å bli eldre, og er ikke nødvendigvis et tegn på tiden vi lever i.

Flere av oss lever nå lange perioder alene. Men det koster, ikke bare i kroner og øre. Ola lengter, for han har fulgt med på forskningen. Sett at single skiller seg ut i en ellers positiv utvikling for folkehelsen. Vi lever stadig lenger her til lands. Risikoen for tidlig død har falt markant for gifte menn og kvinner siden 1980, men for ugifte har ikke fallet vært det samme. Forskere har slått alarm, for ingen vet riktig hvorfor. Bikker Ola 50 år som singel uten barn, vil han ha dobbelt så høy risiko for å dø tidlig sammenlignet med sine gifte kompiser.

Single mennesker i større grad tenkte selvstendig sammenlignet med gifte mennesker, samtidig som single i mindre grad lot seg påvirke av andres meninger. Single var i større grad enig i følgende utsagn: «Jeg tør å stole på mine egne meninger, selv når de er varierer fra måten folk flest tenker på.» Det å være singel betyr ikke nødvendigvis at man er det ufrivillig. Og det er faktisk ikke sikkert vi skal være så kjappe med å glorifisere det å være i et forhold, for forskning viser nemlig at det kan være bedre for helsen å være singel! 

Grunnen til at single sover bedre er enkel; de sover alene. Og når du sover alene slipper du forstyrrelser gjennom natten, som når partneren din snur seg i madrassen, må opp for et glass vann, snorker eller snakker i søvne. Du sover bedre, og får dermed bedre helse. Er du singel har du bare deg selv og dine egne ønsker og behover og ta hensyn til. Du har rett og slett mer tid til å delta på den gruppetimen på treningssenteret, eller ta den løpeturen i skogen. Du har mer tid til å fokusere på trening, og du får dermed bedre helse.

Noe annet som kommer fram av forskningen er at single også er mer selvstendige, og har både bedre psykisk og emosjonell helse enn folk som lever i par. At single er mer selvstendige er kanskje ikke så rart, da man er mer avhengig av å klare seg selv. Klarer man ikke skru opp en hylle eller flytte en tung kasse, så må man bare finne ut av det. De største fordelene som trekkes fram er at man slipper å forholde seg til en annens livsvalg og oppførsel, og man kan ta valgene i livet ut i fra hva man mener er best for seg selv, uten å måtte tenke på en annen.

Singellivets glade dager

I dag dukket det opp et minne på Facebook: 

"Etter å ha tatt av sengene, hengt dynene til lufting, tatt ut og satt inn i oppvaskmaskinen, vasket klær, vasket huset, gjort reint hos hønene, laget pizzadeig til i kveld, så kveset det i stresslessen bak dataskjermen: Når skal klærne mine i dunken bli reine da? Jo kjære dem henger ute til tørk på snora... 

Så nå gjenstår det bare å klippe plenen, lage pizzaen ferdig, gå tur med hundene før senga kaller igjen " 

Også lurer enkelte på hvorfor jeg er singel på 3. året? Jeg har faktisk mindre å gjøre når jeg er singel, enn når jeg var gift. Jeg koser meg mer aleine enn når jeg var gift. Jeg har det rett og slett hyggeligere å, enn når jeg var gift. Egentlig er et veldig rart at ting skal endre seg så mye over 18 år, men på en annen måte ikke. Kluet er vel at mennesker forandrer seg gjennom hele livet. Det gjelder bare å finne en partner som endrer seg i samme retning som en selv og ikke i stikk motsatt retning.

Men til tider kan det være kjekt å være to. Lange mørke høst og vinterkvelder, når man skal på tur, når man blir bedt bort og "alle andre" har noen å ta med seg. Når man litt impulsivt tar en tur et sted man ikke har vært tidligere. Men om man liker seg selv og trives i eget selskap, så har man det bra. Jeg kjenner ikke på det i hverdagen å savne noen, nei jeg nyter hverdagen. Men det er de få gangene det hadde vært trivelig med en armkrok, trivelig å bli holdt rundt og visst at noen brød seg om deg. At en ble litt satt pris på bare ved å være der. Om to uker drar jeg på ferie, da kunne det vært hyggelig med selskap. Men når man drar aleine så kan man jo kjøre akkurat dit man vil, og man kan stoppe der man vil og være der akkurat så lenge man vil. 

Singellivets glade dager, men jeg tar en utfordring om den rette dukker opp. Problemet er vel at den rette er litt treg å få i siget og er vel like glad i singellivets glade dager som meg... Det tror jeg kunne blitt en knallgod match.

Vi får aldrig glömma…

Akkurat nå ser det nesten ut til at Mounty ikke holder til høsten engang, jeg hadde håpet at jeg kunne drøyt det til det ble kaldere.... men jeg synes han har tapt seg mye siste ukene bare. Han vil ikke være med en runde i havna lenger. Vil helst ikke gå trapper eller bratte bakker som opp plenen til verandaen. Han prøver å løpe innimellom, men det blir mest jumping på en måte. Det er aldri hyggelig å måtte bestemme at nå er det en som ikke får leve lenger... Holder han til august blir han 11 år.

Det er Sara Madeleine "Orsakulla" som har denne bloggutfordringen hver måned. Dette er temaene som skal skrives om i JUNI. Bli med du også da vel om du finner noen interessante temaer å skrive om... Det er mye vi ikke skulle glemme, men man kan se på det fra to kanter. Det er det vi burde huske på  også er det det vi helst vil glemme, men som henger over oss som en vond klump.

Når man har levd noen år så er det mye rart man kommer over, mye rart man får høre og ikke minst oppleve. I ferieuka mi så fikk jeg en merkelig melding. For å ha litt å sysle med så hadde jeg registrert meg på Facebook dating. Det er gratis, men kan sende melding og like bilder, man kan se om man har felles venner for å nevne noen av fordelene. Jeg har jo så vidt vært innom noen andre steder som jeg har skrevet om tidligere under overskriftene "På kjøttmarkedet" På kjøttmarkedet 1, På kjøttmarkedet 2 og På kjøttmarkedet 3. Dette kunne vel i og for seg kvalifisere som et punkt 4, men jeg velger å ikke gjøre det.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke er blitt mindre kresen med årene og jeg er slett ikke desperat etter noen ny, men etter tre år aleine hadde det kanskje vært litt trivelig å ha noen å finne på noe med. Og steder som baserer seg på utseende som førstekontakt, så må man like eller ikke like ut fra utseende. For å skrive litt mer enn to linjer om seg selv det gidder dem ikke. Så kriteriet nummer en er: Vil jeg våkne opp til det ansiktet der om morgenen? Vil jeg ikke det så kan han vel være så snill og grei han bare vil, det holder ikke i lengden.

Så når en liker meg og jeg finner ut at ... hmmm denne kunne vel kanskje gå ann... Så jeg liker tilbake da, og da blir det match. Når det var jeg som laget den matchen da, så er det opp til meg å skrive første meldingen synes jeg. "Hei, hva bedriver du tiden med til daglig da?" lurer jeg. Svaret kommer raskt "Venter på at vi skal kline" Ehhh det var vel litt i kjappeste laget, så jeg sender bare en kommentar tilbake "Så seriøs ja" Et like kjapt svar kommer "Ja hva hadde du forventet, du er jo 50" Så folk som har passert 50 er bare greie nok å kline med og ikke forholde seg noe mer utdypende til? 

Jupp du gjettet riktig, er jeg ikke på Facebookdating lenger.

Bare å nyte sommeren.